Om eleven som turte å bli mer muntlig aktiv i timene

Fra virkelighetens klasserom husker vi Camilla, som i begynnelsen av Vg1 ikke turte åpne munnen i naturfag. Hun fortalte at hun følte seg usikker på mange fagord, og det var greiest å la være å si noe. Dette endret seg mye i løpet av skoleåret. Jevnlig bruk av strukturerte små settinger i par og grupper, hvor elevene måtte bidra etter evne og kanskje også fikk hjelp og støtte av de andre uten å be om det, ga henne nye erfaringer. Etter hvert så læreren at hun blomstret i disse settingene, og Camilla fortalte selv at hun nå syntes det var moro å være muntlig aktiv i timene.

(Foto: Eirik Halvorsen www.eirikhalvorsen.com)

For å lære vet vi at det er viktig å snakke fag med egne ord. Når elevene snakker fag i smågrupper eller presenterer ulike tema for hverandre innen en gruppe, får ikke læreren med seg alt som blir sagt. Noen lærere vil føle at de mister kontrollen. Men observer heller elevenes iver og arbeidsglede og det at mange tør å bidra – kanskje dette bidrar til å skape en større trygghet i forhold til faget?

(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com) 

Læreren observerer, og kan gjerne merke seg misforståelser. Disse tas ikke opp der og da, siden det vil kunne virke hemmende på deltagelsen, men kan tas opp i plenum etterpå. Korte tidsfrister og tydelig ledelse fra lærerens side gjør at elevene ikke rekker å spore over på noe annet, men holder seg på oppgaven.