Skjult læreplan: Realfag - bare fakta og riktige svar?

Kjære Kunnskapsdepartementet, det er dere vi henvender oss til i denne lille blogg-serien! 

Husk at når dere nå skal lage nye læreplaner i alle fag - også i realfagene: Skal dere skape virkelige endringer, må dere gjøre noe med den skjulte læreplanen i realfag også. Se vårt forrige innlegg Skjult læreplan: Hvordan oppfatter elevene realfagene? om hva vi legger i denne skjulte læreplanen.

I dette innlegget går vi nærmere inn på en av verdiene i den skjulte læreplanen slik vi oppfatter den, fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.

En liten recap fra sist:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
se innlegget det første innlegget i denne serien:
 Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? 

Men altså - nå litt mer om dette:

Kan det være at "Realfag består av fakta og riktige svar" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 

Om Anders og undervisningmetoder

Vi husker Anders som rakk opp hånden midt i en teoritime mens læreren gjennomgikk dagens tema, og nesten tigget: "Du - kan vi ikke bare...  finne ut av noe!". Han visste at det var mulig, for han hadde opplevd annerledes teoritimer også. Dette var en svært engasjert gutt, som elsket å lære - men mistrivdes i den passive mottager-rollen som elev. Han hadde ofte snakket med læreren om hvor gøy det var å lure på hvordan ting kunne henge sammen og jobbe med noe konkret. Og hvor spennende naturfag egentlig var. Men å bare skulle ta inn fakta, syntes Anders var uinspirerende og tungt.

Som naturfaglærere forstår vi ham. Realfagene presenteres ofte som detaljerte fakta, med liten plass til erfaringsbaserte tolkninger og konklusjoner. Tradisjonell undervisning tar utgangspunkt i slike fakta og presenterer den naturvitenskapelige verdenen med høy grad av sikkerhet. Jo høyere opp i utdanningen man kommer, jo mer detaljerte er forklaringene. Mange opplever kanskje at de i teoritimene blir matet med et fikst og ferdig innhold, som de skal memorere slik at de kan levere det ut igjen på neste prøve. Noen elever orker ikke denne undervisningsformen, og velger heller å melde seg ut. Kanskje opplever de at det er selve naturfaget som er kjedelig og ensformig, mens problemet heller er måten det ofte blir presentert på. Ikke så lett for elevene å se at dette er to forskjellige sider av saken. Anders, som vi fortalte om ovenfor, hadde ihvertfall ikke gitt opp faget, men ønsket seg mer engasjerende måter å lære på.

Ikke bare fakta?

For å kunne forstå sammenhenger og tolke fenomener er det viktig at elevene blir kjent med og lærer det som i dag er basiskunnskap i de ulike realfagene. Mye forskning i framtiden vil bygge på den forståelsen vi har av verden i dag. Imidlertid er det mye som fortsatt ikke er kjent, og noe av det vi i dag tror er fakta, er kanskje misforstått og vil bli endret i framtidige lærebøker. Det er viktig å få fram dette også i realfagenes arbeidsmåter, slik at elevene kan få undre seg over det vi i dag ikke helt har forstått. Elevene må få anledning til å stille spørsmål som vi ikke har gode svar på.

I praksis kan det være at tidspress kan gjøre at det blir mye overlevering av fakta og lite rom for nysgjerrighet og undring. Kanskje lærere føler seg presset til i det minste å få gjennomgått alt? Det handler imidlertid om å finne en balanse mellom å sikre seg at elevene har fått med seg alt og å skape interesse og motivasjon for faget. Det er jo heller ikke sånn at eleven lærer det læreren sier, men heller lærer når læreren legger til rette for ulike aktiviserende prosesser, mentalt og sosialt.

Fascineres av realfag?

For at en elev skal få lyst til å velge realfaglig utdanning, må eleven oppleve at det er plass til og behov for ham eller henne. Ofte er det slik at eleven gjennom sitt eget arbeid med realfagene, gjerne mens eleven bygger en modell eller prøver å forklare noe for en medelev, lar seg fascinere av et tema og begynner å tenke at akkurat dette kunne det være interessant å jobbe videre med.

Nysgjerrighet og undring over hvordan tingene henger sammen har ofte vært drivkrefter bak når vi skjønt nye sammenhenger innen fysiologi, genteknologi, stråling eller kjemiske reaksjoner. For elever kan det være viktig å se at her er det spennende områder man har lyst til å lære mer om, eller skjønne mer av - både i skolen og kanskje senere når de skal velge utdanning.

Til slutt: "Realfag - bare fakta og riktige svar"?

Vi tror at dette er en oppfatning som mange elever har. Men vi tror også at det ikke trenger å være sånn. Kanskje er det sånn at måten disse fagene presenteres på i skolen har skapt dette inntrykket? Da kan vi også endre det!



Neste gang: