Skjult læreplan i realfagene: Realfag - tungt og kjedelig?

Kjære Kunnskapsdepartementet, det er fortsatt dere vi ønsker å nå!

Dette er det tredje blogginnlegget i vår lille serie om den skjulte læreplanen i realfagene, slik vi ser den fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene. Se nærmere beskrivelse i det første innlegget Skjult læreplan: Hvordan elevene oppfatter realfagene? Begrepet "skjult læreplan" viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

Tenk hvis det finnes en skjult læreplan som ligger bak og gjør at det er vanskelig å skape positive endringer for elevene i skolen? Da hjelper det ikke bare å lage nye læreplaner - eller for den saks skyld nye strategiplaner for realfagene. Kanskje bør dere også forholde dere til at det kan finnes en skjult læreplanen i realfagene, for å kunne endre elevenes oppfatning av disse fagene.

En liten recap fra det første innlegget i denne serien:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,

se det første innlegget i denne serien:

  Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene?

Men altså - nå litt mer om dette:

Kan det være at "Realfag er tungt og kjedelig" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 

Elevenes opplevelse formes av erfaring

Både elever og media beskriver ofte realfagene som tunge og kjedelige. Elevene selv har lang erfaring med realfag når de kommer til videregående skole. Dersom de opplever naturfag som et tungt og kjedelig fag på ungdomsskolen, og dette fortsetter på Vg1, er det ikke rart om de ser det tunge og kjedelige som egenskaper ved selve faget. Da kan det være kort vei til å konkludere med at «naturfag og sånt er tungt og kjedelig, og ikke interessant for meg!». Selvfølgelig vil de legge vekt på sin egen erfaring, dersom denne er ganske entydig.

Hvis vi for eksempel bruker liten variasjon i teoriundervisningen i realfagene, kan vi bidra til å skape et negativt inntrykk av disse fagene - tror vi. Dersom dette er et gjennomgående trekk på forskjellige klassetrinn og med forskjellige faglærere, vil det påvirke elevenes holdning til realfagene. Da kan det være vanskelig for elevene å se at "tungt og kjedelig"-opplevelsen kan ha med noe annet å gjøre enn selve fagene.

«Realfag = gøy?»

Man kan godt tenke seg at en slik negativ erfaring med naturfag vil gjøre elevene mindre mottagelige for presentasjoner som forteller hvor spennende og interessante realfagene kan være – det være seg reklame for Vg2- og Vg3-fag eller rekrutteringskampanjer for realfag i høyere utdanning. Hvorfor skal de tro på den fine ordene når de selv over lang tid har erfart noe annet?

Utforming og innpakning

Vi tenker at all slags fagstoff kan presenteres på måter som gjør at innholdet ikke virker interessant og relevant. Men det motsatte gjelder også: Det meste av fagstoff - og nå snakker vi ikke bare om realfag - kan gjøres mer tilgjengelig og relevant for andre. For elevene i klasserommet tenker vi at både utforming og innpakning har mye å si, også når det gjelder realfagene.

For vår egen del er det ofte snakk om hvilke arbeidsmåter eller pedagogiske grep vi bruker i teoriundervisningen. Vi har sett at dette gjør stor forskjell både for hele klasser og for enkeltelever, også fordi elever har sagt det til oss etterpå. Det samme fagstoffet får nytt liv når elevene på ulike måter må forholde seg aktivt til det, ved for eksempel å snakke fag med medelever eller bruke fagstoffet til å lage et produkt, og gjerne under litt tidspress. Eller teste selv på litt uventede måter.

Det finnes mange andre enkle grep som vil være med på å skape mer positive inntrykk:

• Fargede oppgaveark eller memory-lapper på farget papir. Det høres banalt ut, men har faktisk noe å si for mange elever. 
• Layout eller vinkling på oppgaveark o.l. Farger og fonter, selvfølgelig. Og hva skriver vi som overskrift - hva kan fenge elevene?
• Demonstrasjon av faseforandringer - kan vi koke noe annet vann, som elevene selv har sett koke utallige ganger?

Til alle dere erfarne lærere: Kom gjerne med flere forslag til punkter her - små grep dere har gjort som dere merker betyr noe for elevene og engasjerer dem mer i fagstoffet. Slike erfaringer kan vi andre ha nytte av!

Hva sier elevene om naturfag?

Da vi skrev boka Engasjerende naturfag, spurte vi noen naturfaglelever på videregående om å beskrive sitt forhold til naturfag og å si noe om hvordan de lærte best. Her er noen sitater, som kanskje kan gi et inntrykk av mangfoldet som vi alle har møtt i klasserommet:

Neste gang: