Blogglistenhits

søndag 24. november 2019

Bruk rommet!

Både i naturfag og andre fag finnes det spørsmål som har riktige svar: "SÅNN er det", "SLIK skjer det", og så videre. Men det finnes også mange spørsmål som IKKE har riktige svar, og hvor det er viktig å forsøke å se at en sak kan ha flere sider, eller at det har noe å si hvem som spør.

Innenfor bærekraftig utvikling er mange tema som vi gjerne vil at elevene skal utforske litt for å kunne se flere sider av en sak. Med arbeidsmåten Bruk rommet! kan vi synliggjøre ulike meninger for elevene på en helt konkret måte. Slik kan Bruk rommet! gjerne være en liten "oppvarming" til en klassediskusjon etterpå.


Fire ulike svaralternativer for ett av lærerens spørsmål. Læreren kan velge å bruke fargede ark eller vanlige ark - eller kanskje det er mest praktisk med PowerPoint? Poenget er at det kan være nyttig for elevene å ikke bare få lest opp alternativene, men kunne se litt på dem mens de vurderer hva de er mest enige i.

Dette gjør vi

  • Lærerens forberedelser: Læreren har forberedt noen svarmuligheter til noen spørsmål, for eksempel dette: 
Hvilke av disse tiltakene tror du vil være mest effektiv for å få folk til å spise mer frukt/grønt?

Svaralternativer:
1. Senk prisene på frukt og grønt
2. Ha en reklamekampagne om hvor fantastisk god frukt og grønt er
3. Ha en reklamekampanje om hva som skjer med kroppen dersom man ikke spiser frukt og grønt
4. Øk tilbudet av frukt og grønt--nye lekre varianter

Andre spørsmål kan dreie seg om hvordan man skal få folk til å bruke mindre bil eller hvordan få folk til å senke strømforbruket sitt. Læreren må utarbeide fire mulige svaralternativer til hvert spørsmål.


  • Organisering: Pulter skyves bort, slik man har god plass på gulvet. Eller kanskje kan man bruke et område utenfor klasserommet? Uansett merkerer læreren hvert hjørne - eller hva det er - med numrene 1, 2, 3, og 4, for eksempel ved å henge opp ark med nummer på veggene.

Hvert hjørne - eller hva det er - merkes med nummer 1 - 4. Slik blir det tydelig for elevene hvor de etterpå skal stille seg dersom de for eksempel er mest enige i svaralternativ 1, osv. Og læreren slipper å gjenta organiseringen!


  • Spørsmål og svaralternativer: Læreren forteller elevene hva som er spørsmålet, og at hun har noen svarforslag som elevene skal tenke raskt over (gi dem gjerne 1 minutt) før de viser hva de mener ved å plassere seg på følgende måte i rommet:
    • Gå bort til det hjørnet som har samme nummer som det svaralternativet du er mest enig i, hjørne 1 for svaralternativ 1, osv.


  • Elevene plasserer seg, og ser seg litt rundt, og det blir det antagelig tydelig for elevene at de har litt ulike meninger om dette spørsmålet. 

  • Bruk egne ord! Snakk litt med en elev som står sammen med deg om hvorfor du tenker som du gjør om dette forslaget! Elevene snakker med en naboelev, og går det ikke opp med to og to, blir det i tillegg en gruppe på tre. Både lærer og elever følger med på at alle har noen å snakke med. Elevene får et minutt eller to til å prate, eller læreren stopper dem hvis hun merker at ett minutts tid var nok.

  • Neste spørsmål! Så kommer neste spørsmål fra læreren, og elevene plasserer seg på nytt ved nummer 1-4, avhengig av hvilket svaralternativ de er mest enige i. Slik gjør de for alle spørsmålene, men det trenger ikke nødvendigvis å være flere enn to eller tre. 

  • Tilbake til plassene! Så er det tilbake til de vanlige plassene sine i klasserommet, og diskusjon i plenum. Læreren kan for eksempel si: Dere som mener at det viktigste vi kan gjøre for å få folk til å spise mer frukt og grønt vil være å senke prisene - hvorfor mener dere det?  


  • Helt til slutt: Etter at man er ferdige med plenumsdiskusjonen, kan det være interessant å spørre elevene: Når vi nå har diskutert litt rundt disse spørsmålene, og dere har hørt argumenter for de ulike meningene - er det noen av dere som har endret mening? For det kan det jo godt hende at det er, og det kan være interessant for elevene å erfare akkurat dette. 



Hva vi oppnår med Bruk rommet!

  • Elevene kommer opp av stolene og må bevege seg - ofte en forfriskende avveksling!
  • Vi får en visuell tydeliggjøring av ulike meninger - dette vil mange synes elever er interessant og annerledes.
  • Elevene får utveksle tanker med en medelev som støtter samme svarforslag. Det kan være trygt å utveksle meninger i par, og man får kanskje styrket eget synspunkt med flere argumenter. Det kan være lettere å delta i klassediskusjon etterpå når man allerede har brukt sine egne ord på temaet, og vet at flere i klassen mener noe av det samme.
Altså definitivt en arbeidsmåte for "dybdelæringsens tid", tenker vi. Elevene deltar med hele kroppen, samtidig som faget forblir det viktigste. De snakker fag med egne ord, ser på sammenhenger mellom fag og er aktivt med i timen.



Bruk rommet! passer til noen tema, men ikke alle 


Vi ville ikke brukt denne arbeidsmåten til mer følsomme eller personlige tema, som for eksempel abort eller spiseforstyrrelser.  Men det finnes massevis av andre muligheter hvor denne arbeidsmåten passer - når vi har åpne spørsmål som vi kan se på ulike måter belyse en problemstilling. For eksempel vil flere temaer innenfor bioteknologi eller bærekraftig utvikling være aktuelle for denne arbeidsmåten.


Takk til dramalærer Kari Koksvik ved Stavanger Katedralskole som delte denne arbeidsmåten med oss.


søndag 17. november 2019

Arbeidsmåtene i dybdelæringens tid


Fra høsten 2020 blir de nye læreplanene fra Fagfornyelsen gjeldende for mange fag, også for naturfag. Vi synes det er spennende å se på arbeidsmåtene som vi presenterer i lys av dette. Har vi fortsatt noe å bidra med? Da har vi først lyst til å se litt nærmere på begrepet dybdelæring, som er sentralt i Fagfornyelsen. Begrepet svirrer rundt overalt for tiden, så vi har absolutt følelsen av at vi lever i "dybdelæringens tid".



Utdanningsdirektoratet om dybdelæring


Noen tekstklipp fra Fagfornyelsen - det nærmeste vi har kommet en definisjon av begrepet dybdelæring i den nye læreplanene:





Hvordan vi tenker oss dybdelæring i praksis


Under disse ordene om å "gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse" og å "bruke det vi har lært på ulike måter" forstår vi det slik at det ligger en oppfatning om eleven som en mentalt aktiv deltager i sin egen læringsprosess. Dette passer godt inn i dagens syn på læring. Da tenker vi at det blir viktig å engasjere elevene i det som foregår. Vi har alle opplevd elever med tomme ansikter og fraværende blikk, og det er ikke dette vi ønsker oss.Vi ønsker oss elever som er aktive deltagere i det som foregår i klasserommet.




Så hvordan kan man som lærer engasjere elevene?


Når vi tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets ord om dybdelæring, ser vi for oss flere muligheter til hvordan vi kan engasjere elevene i det som foregår, for eksempel:

  • Å forberede seg faglig er viktig og kan ta noe tid, men la dette ikke føre til at elevene bare blir passive mottagere av læreren ord. Ha i bakhodet at elevene også skal være mentalt aktive deltagere i det som skjer. Hvordan kan du legge til rette for dette? Det må vi også bruke litt tid til å tenke over.
  • Legg til rette for at elevene bruker egne ord og ser sammenhenger, to og to, i grupper eller i plenum.
  • Bruk varierte arbeidsmåter, fordi vi alle trenger variasjon når vi arbeider.
  • Bruk arbeidsmåter hvor elevene får vise noe de er flink til og bruke flere sider av seg selv. Ikke alle fungerer best hvis alt hele tiden foregår i "lytte/snakke/skrive"-modus.
  • Både variasjon og det å bruke flere sider av seg selv kan kombineres med kreativitet, slik at elevene får bruke det de har lært til å lage noe.
  • Legg til rette for bevissthet rundt vurdering for læring - hva har jeg lært, hva forventer læreren, osv.
  • Vær forberedt, men vær også fleksibel. Klasser er ulike, og dette vet lærere alt om. Det som fungerer for en klasse, vil ikke nødvendigvis passe for en annen. Hvis man ikke er åpen for å justere litt, da!



Arbeidsmåtene passer godt inn i Fagfornyelsen!


Når vi ser gjennom listen av muligheter til å engasjeren elevene ovenfor, kan vi bare krysse av på lista - dette stemmer!  Arbeidsmåtene fra vårt Engasjerende naturfag-univers passer godt inn i Fagfornyelsen. Variasjon, mestring, kreativitet og det å aktivisere elevene i egne læringsprosesser er nemlig elementer som har vært grunnlag for arbeidet vårt helt siden den første boka vår, som kom i 2007.



Noen historier fra virkelighetens klasserom


Da vi begynte å bevisst legge til rette for elevenes egen aktivitet og engasjement i det som foregikk i teoritimene, skjedde det stadig overraskende ting. Og vi husker for eksempel disse:




Mulighetene som ligger i hvilke arbeidsmåter man velger å bruke


Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke i klasserommet, har mye å si for elevenes læring og interesse. Ved hjelp av variasjon og arbeidsmåter som aktiviserer elevene kan vi skape mestring, engasjement og nye holdninger til faget. På bakgrunn av dette vil vi hevde at arbeidsmåtene som vi presenterer passer godt inn også i "dybdelæringens tid"!

søndag 10. november 2019

Hele serien: Det store mysteriet



Har du fulgt med på vår serie om "Det store mysteriet" i høst? Her har vi tenkt høyt rundt hvorfor det er slik at mange lærere fremdeles bruker mye tid på laaaange lærerforedrag og oppgavearbeid, når vi etter hvert vet at det ikke er slik elever lærer best.



Hva VI synes om lærerforedrag


Noen har tolket oss som at vi er imot lærerforedrag sånn i seg selv, men det er vi absolutt ikke. Lærerforedrag er en arbeidsmåte som vi gjerne bruker, så lenge de ikke blir for lange og elevene for eksempel vet hva de skal bruke dem til etterpå.



Selve serien "Det store mysteriet"


I det siste innlegget endte vi opp med å påstå at HVORDAN vi underviser har noe å si, både når læring er målet og når vi ønsker å løse andre utfordringer for elevene eller skolen. Så har vi også tenkt høyt rundt mulige grunner til at mange lærere bruker mye lærerforedrag og oppgavearbeid, og at det ikke nødvendigvis er så lett for den enkelte lærer å endre på dette selv. Dette reflekterer vi rundt i innleggene "Fordi det er det vi kan"?, "Fordi jeg ikke har tid til annet"? og "Fordi realfag og naturfag er annerledes"?.



Og snart kommer Fagfornyelsen...


Snart kommer Fagfornyelsen med nye læreplaner. Her legges det tydelig opp til at elevene skal bli mer aktive deltagere i sine egne læringsprosesser. Dette blir spennende, men vi håper at ikke lærerne må fikse alle endringer helt på egen hånd!


søndag 3. november 2019

Å skape samtale med "Ribbon game"


Hva som skjer i Ribbon game


Vi har tidligere beskrevet arbeidsmåten Ribbon game, se lenke her. I denne arbeidsmåten får hver gruppe et spørsmål som de skal finne ut av, først ved å samle innspill ved å intervjue andre i klassen, og etterpå ved å diskutere innspillene i egen gruppe. Til slutt blir det plenumsdiskusjon!



Ribbon game bruker vi farget tråd til å markere hvilken gruppe man tilhører:
Rød gruppe tar oppgave 1, gul gruppe oppgave 2 og så videre. (Foto: Eirik Halvorsen, www.eirikhalvorsen.com)



Hva oppnår vi i Ribbon game?


Elevene må opp fra stolene og bevege seg rundt i klasserommet, og det blir gjerne litt humor rundt fargene. Men det viktigste er at elevene får snakke fag med sine egne ord. De blir kjent med flere sider av en problemstilling enn hvis de hadde jobbet alene, og de må vurdere kvaliteten på innspill de har fått fra andre før de trekker egne konklusjoner.

I Ribbon game blir elevene altså aktive deltagere som utforsker en problemstilling sammen med andre, og vi tenker at dette vil være en arbeidsmåte som passer godt inn i tankene om dybdelæring som i Fagfornyelsen og de nye læreplanene som er på vei.

Prøve Ribbon game, da vel!