Arbeidsmåtene i dybdelæringens tid

Fra høsten 2020 blir de nye læreplanene fra Fagfornyelsen gjeldende for mange fag, også for naturfag. Vi synes det er spennende å se på arbeidsmåtene som vi presenterer i lys av dette. Har vi fortsatt noe å bidra med? Da har vi først lyst til å se litt nærmere på begrepet dybdelæring, som er sentralt i Fagfornyelsen. Begrepet svirrer rundt overalt for tiden, så vi har absolutt følelsen av at vi lever i "dybdelæringens tid".

Utdanningsdirektoratet om dybdelæring

Noen tekstklipp fra Fagfornyelsen - det nærmeste vi har kommet en definisjon av begrepet dybdelæring i den nye læreplanene:

Hvordan vi tenker oss dybdelæring i praksis

Under disse ordene om å "gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse" og å "bruke det vi har lært på ulike måter" forstår vi det slik at det ligger en oppfatning om eleven som en mentalt aktiv deltager i sin egen læringsprosess. Dette passer godt inn i dagens syn på læring. Da tenker vi at det blir viktig å engasjere elevene i det som foregår. Vi har alle opplevd elever med tomme ansikter og fraværende blikk, og det er ikke dette vi ønsker oss.Vi ønsker oss elever som er aktive deltagere i det som foregår i klasserommet.

Så hvordan kan man som lærer engasjere elevene?

Når vi tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets ord om dybdelæring, ser vi for oss flere muligheter til hvordan vi kan engasjere elevene i det som foregår, for eksempel:

• Å forberede seg faglig er viktig og kan ta noe tid, men la dette ikke føre til at elevene bare blir passive mottagere av læreren ord. Ha i bakhodet at elevene også skal være mentalt aktive deltagere i det som skjer. Hvordan kan du legge til rette for dette? Det må vi også bruke litt tid til å tenke over.

• Legg til rette for at elevene bruker egne ord og ser sammenhenger, to og to, i grupper eller i plenum.

• Bruk varierte arbeidsmåter, fordi vi alle trenger variasjon når vi arbeider.

• Bruk arbeidsmåter hvor elevene får vise noe de er flink til og bruke flere sider av seg selv. Ikke alle fungerer best hvis alt hele tiden foregår i "lytte/snakke/skrive"-modus.

• Både variasjon og det å bruke flere sider av seg selv kan kombineres med kreativitet, slik at elevene får bruke det de har lært til å lage noe.

• Legg til rette for bevissthet rundt vurdering for læring - hva har jeg lært, hva forventer læreren, osv.

• Vær forberedt, men vær også fleksibel. Klasser er ulike, og dette vet lærere alt om. Det som fungerer for en klasse, vil ikke nødvendigvis passe for en annen. Hvis man ikke er åpen for å justere litt, da!

Arbeidsmåtene passer godt inn i Fagfornyelsen!

Når vi ser gjennom listen av muligheter til å engasjeren elevene ovenfor, kan vi bare krysse av på lista - dette stemmer!  Arbeidsmåtene fra vårt Engasjerende naturfag-univers passer godt inn i Fagfornyelsen. Variasjon, mestring, kreativitet og det å aktivisere elevene i egne læringsprosesser er nemlig elementer som har vært grunnlag for arbeidet vårt helt siden den første boka vår, som kom i 2007.

Noen historier fra virkelighetens klasserom

Da vi begynte å bevisst legge til rette for elevenes egen aktivitet og engasjement i det som foregikk i teoritimene, skjedde det stadig overraskende ting. Og vi husker for eksempel disse:

• Elevene som var så engasjerte at de ikke ville stoppe da klokka ringte... 

• Elevene som overrasket både læreren og klassekamaratene med et dokketeater. 

• Når en helt uinteressert elev vet at han har bidratt til noe som ble bra og plutselig er interessert i å høre lærerens evaluering

• Når elever som aldri har likt naturfag, plutselig synes at naturfag er et helt ok fag

• Når ganske uinteresserte elever plutselig går "all in"

Mulighetene som ligger i hvilke arbeidsmåter man velger å bruke

Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke i klasserommet, har mye å si for elevenes læring og interesse. Ved hjelp av variasjon og arbeidsmåter som aktiviserer elevene kan vi skape mestring, engasjement og nye holdninger til faget. På bakgrunn av dette vil vi hevde at arbeidsmåtene som vi presenterer passer godt inn også i "dybdelæringens tid"!