Dybdelæring og pugging

Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. Pugging blir ofte sett på som en slags "overflatelæring" som tilhører fortiden. Selv mener vi at overflatelæring av typen å gjengi og huske fakta kan sees på trinn på veien mot å skape en mer helhetlig forståelse, nemlig nettopp dybdelæring. 

Vi mener at å repetere og memorere, har fremdeles sin plass i læringsarbeidet, siden man faktisk må ha en viss kunnskap om et emne før man kan bruke det man har lært på ulike måter. For eksempel er det viktig å forstå fagordene før vi kan bruke dem selv. 

Når vi skal la elevene memorere og teste seg selv på å huske hva de ulike fagordene betyr, finnes det arbeidsmåter som i tillegg stimulerer lærelysten. Dagens tips er arbeidsmåten Memory, en arbeidsmåte som har vært med oss helt siden vår  aller første bok i 2007.

Dagens tips: Memory

Læreren lager ett ark med fagord og ett tilsvarende ark med hva fagordene betyr. Hvert par av elever får utdelt ett gult og ett grønt ark. Rutene klippes opp og legges med teksten ned. Så er det bare å spille Memory på vanlig måte, og finne par - en gul og en grønn lapp som hører sammen. 

Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten på netsiden.naturfag.no, se HER.

Vår erfaring er at elevene synes Memory er både nyttig og gøy, og det er bestandig noen elever som vil ha med seg lappene hjem for å øver mer på egen hånd. 

Lykke til!

Dybdelæring med "Sokrates-seminar"

Tidligere snakket man mye om undervisning og læring om hverandre. Nå forstår vi at det er læringen som er det sentrale. Og for at læringen skal gi mening, må kunnskapen lagres i varige strukturer i hjernen for at den ikke fort skal gå tapt. Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. 

Læring og lysten til å lære er tett sammenvevd. Dersom læreren konsentrerer seg om å formidle kunnskap uten å vurdere hvordan aktivisere elevenes mentale prosesser, gir det dårlige betingelser for læring. Er det noen arbeidsmåter som bedre legger til rette for varig læring, altså dybdelæring? Vi mener at arbeidsmåter som bidrar til at elevene selv vurderer og tar stilling til påstander gjør akkurat det.

I dag har vi lyst til å fortelle om "Sokrates-seminar", som er en arbeidsmåte fra den nye Engasjerende naturfag-boka tidligere i år. Selve arbeidsmåten er det imidlertid ikke vi selv som har funnet på, se ref nederst.

Sokrates-seminar

Elevene sitter i en indre og en ytre ring, og alle er vendt innover i sirkelen. 

Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten mer i detalj, se HER. NB! I dette innlegget kaller vi den samme arbeidsmåten for Sokrates-sirkel. 

Kort sagt går arbeidsmåten "Sokrates-seminar" ut på følgende:

Sokrates-seminar er en dialog om ideer, det er å stille spørsmål og sammen lete etter svar - på en systematisk måte. Det finnes ingen definerte roller for elevene, bortsett fra den som gis av plassering indre eller ytre ring. Det som foregår i den indre ringen er ikke en debatt, men en dialog der elevene sammen forsøker å forstå noe, se noe fra flere perspektiver og få en dypere forståelse ave et tema. Elevene i den ytre ringen observerer det som foregår. 

Dette er imidlertid bare et veldig enkelt sammendrag. Før du selv tester ut arbeidsmåten, bør du lese mer om detaljene i lenken ovenfor, for å kunne organisere både forberedelsene og selve seminaret på en tydelig og god måte.

Et konkret eksempel - om miljøgifter

En samtale om temaet miljøgifter kan for eksempel tenkes å gå slik. Dette eksemplet er hentet fra den nye Engasjerende naturfag-boka, og tar utgangspunkt i at elevene har sett på en kort film om miljøgifter i forkant av diskusjonen.

• Elev 1: "Jeg ble veldig overrasket over at det er så mange miljøgifter i sminke og kremer og sånn."
• Elev 2: "Ja, det ble jeg også. Og dette er jo helt vanlige produkter som vi bruker hver dag!"
• Elev 3: "Når jeg har tenkt på miljøgifter før, har jeg liksom tenkt på industri og fabrikkpiper og ting som lukter vondt. Jeg har ikke skjønt at miljøgifter kan finnes i ting som vi kjøper for å bruke på kroppen vår. Eller mat som vi spiser. Jeg ble skikkelig overrasket, og synes det er litt skummelt."
• Osv.

Husk å lese mer om Sokrates-seminar HER før du prøver selv. Lykke til!

Litteratur om selve arbeidsmåten:

Socratric Circles: fostering critical and creative thinking in middle and high school, av Matt Copeland, Stenhouse Publishers, 2005.

"Dialog-spillet" kan bidra til dybdelæring!

Tidligere snakket man mye om undervisning og læring om hverandre. Nå forstår vi at det er læringen som er det sentrale. Og for at læringen skal gi mening, må kunnskapen lagres i varige strukturer i hjernen for at den ikke fort skal gå tapt. Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. 

Læring og lysten til å lære er tett sammenvevd. Dersom læreren konsentrerer seg om å formidle kunnskap uten å vurdere hvordan aktivisere elevenes mentale prosesser, gir det dårlige betingelser for læring. Er det noen arbeidsmåter som bedre legger til rette for varig læring, altså dybdelæring? Vi mener at arbeidsmåter som bidrar til at elevene selv vurderer og tar stilling til påstander gjør akkurat det.

Her kommer en arbeidsmåte vi ble kjent med på et kurs i en helt annen sammenheng, og som vi har justert slik at den kan brukes i klasserommet i begynnelsen av et tema. Denne arbeidsmåten har vi ikke skrevet om tidligere. 

 

"Dialog-spillet"

Hver gruppe får utdelt tre ulike ark - med tekstene Enig, Delvis enig og Uenig. 

I Dialog-spillet må elevene ta stilling til påstander og snakke sammen om et tema. Arbeidsmåten aktiverer forkunnskap og bidrar til at elevene vil forstå at det er viktig for dem å lære om temaet.  

 

Slik gjør du: 

·        Elevene sitter i grupper på 3-4. Hver gruppe får utdelt et ark med utsagnene Enig, Delvis enig og Ikke enig, se bilde ovenfor. I tillegg får de hver sin «brikke». Det kan være en liten gjenstand de finner i pennalet sitt, en liten stein, eller hva som helst, så lenge det er like mange unike gjenstander som gruppemedlemmer.

 

·         Gruppa får også tildelt 4-5 papirlapper med utsagn som de skal ta stilling til. Dersom man for eksempel skal jobbe med temaet bærekraftig utvikling, kan man gjerne ta noe dagsaktuelt for elevene, som for eksempel: 

 -     Det at strømprisen er så høy, beviser at vi bør satse på andre typer energikilder, som      kjernekraftverk 

-    Strøm produsert i Norge er fra vannkraft. Det er bra, siden det ikke er noen ulemper med vannkraft. 

-     Vi bør ikke ha en strømavtale med andre land. Vi behøver strømmen vi produserer selv. 

- Siden strøm i Norge er produsert ved bruk av en fornybar energikilde (vannkraft), er det ikke viktig å spare på strømbruk. 

 

• Selve spillingen foregår internt i hver gruppe:

-      En elev i gruppa (den eldste eleven i gruppa, den med lengst hår, eller noe annet) tar et utsagn, leser det opp og forteller gruppa hvorfor hun er enig, delvis enig eller ikke enig i utsagnet. Hun tar sin brikke og plasser den på gruppas Enig-ark, Delvis enig-ark eller Uenig-ark for å vise det hun mener.

-      Eleven til høyre for den første eleven tar samme utsagn for seg og forteller hvordan hun selv tenker - hun kan være enig eller uenig med den første eleven. Her prøver man ikke å komme fram til «riktig» svar, men å ha gode samtaler rundt temaet. Denne eleven plasserer også sin brikke på ett av de tre arkene.

-       Etter en runde hvor man har hørt argumentene til de andre elevene på gruppa, er det lov til å endre mening og vise dette ved å flytte brikken sin til et annet av de tre arkene.

-      Til slutt er alle brikker plassert. Brikkene fjernes, og man går videre til neste papirlapp med et nytt utsagn. Da er det eleven til høyre for den første eleven som tar et nytt utsagn og leser det høyt. Og så videre.

 

Lykke til med å prøve Dialog-spillet!