Ute-time i vår? 4. Å lage en "minnepinne"

Det er nok litt tidlig for denne arbeidsmåten enda, men når våren kommer litt lenger, kanskje? Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER.

Her er det økologi som er temaet, og spesielt næringskjeder og suksesjon. 

Lykke til!

Ute-time i vår? 3. Basket-kviss

I dag skinner sola flere steder i landet, og vi vil foreslå Basket-kviss. Da tar vi med den tidligere arbeidsmåten Bøtte-kviss fra klasserommet og ut i skolegården, hvor vi finner en basketkurv eller lignende som vi kan kaste på med ball. Elevene får røre litt på seg og delta i en uhøytidelig kunnskaps- konkurranse mellom lag, og mange vil få lyst til å forberede seg til konkurransen. 

Ellers følger vi opplegget til Bøtte-kviss, som er beskrevet HER.

Kanskje skolen har en basketkurv på uteområdet? Eller noe annet som det ikke er for vanskelig å kaste blink på.

Arbeidsmåten tilpasses hvilke smittevernsregler som gjelder, men smittevernsmessig regnes jo UTE som bedre enn INNE. Læreren tilpasser arbeidsmåten til sin egen klasse - vi nevner flere forslag i lenken til Bøttekviss rett over bildet.

Lykke til!

Ute-time i vår? 2. Å rydde på en strand eller i en park

Nå i denne pandemi-våren deler vi gjerne noen av ute-arbeidsmåtene våre med dere. Det begynner å bli vår mange steder. Smittevernmessig er jo UTE bedre enn INNE, og det kan vel være godt for oss alle å røre litt på seg? 

2. Å rydde på en strand eller i en park

Jeg fant, jeg fant!

https://www.nps.gov/articles/aps-15-1-6.htm

Denne arbeidsmåten har vi beskrevet tidligere, og da for hele klassen - se HER. For et års tid siden tilpasset vi den til korona-pandemi-tidens hjemmeskole, med at elevene kunne gjøre den samme arbeidsmåtene alene, i par eller små grupper - se HER. I begge disse innleggene viste vi hvordan slik rydding kan kobles til kompetansemål i læreplanen. Kanskje det kan være godt å komme seg litt ut fra klasserommet, eventuelt bort fra pc'en hjemme?

Når man først begynner å lete etter søppel, kan det være både sjokkerende og tankevekkende hvor mye man finner. Elevene kan ta bilder av noe av det de fant og dele dem med resten av klassen. Hele erfaringen kan også være utgangspunkt for en skriveoppgave, som for eksempel et avisinnlegg.

Lykke til!

Ute-time i vår? 1. Steinleken

Det har vært stille en stund her på Engasjerende naturfag-bloggen, for vi har tenkt at lærere har hatt mer enn nok annet å tenke på enn arbeidsmåter. Men nå i denne pandemi-våren deler vi gjerne noen av ute-arbeidsmåtene våre med dere. Det begynner å bli vår mange steder. Smittevernmessig er jo UTE bedre enn INNE, og det kan vel være godt for oss alle å røre litt på seg?

1. Prøv Steinleken!

Lenken finner du HER. 

I Steinleken får elevene være ute og svare på faglige spørsmål, inkludert litt løping og konkurranse med andre grupper. 

Steinleken passer nok ekstra godt en dag sola skinner. Premien når man er ferdig kan være at elevene får en liten pause i sola.

Lykke til!

Om tegning som redskap for læring

 På Martin Johannessens Lærerbloggen, kunne vi i fjor høst lese et svært interessant innlegg om tegning som redskap for læring, se innlegget HER. Det anbefales!

Se for eksempel dette avsnittet: 

"Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap). Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forståelse for det læringsstoffet du holder på med."

For oss inngår tegning som et naturlig redskap i en variert undervisning. Ikke bare kan det å tegne bli et nyttig redskap for læring for alle, men enkeltelever får plutselig vise fram noe de er flinke til. Vi har selv erfart at slike opplevelser kan gi en følelse av mestring, som igjen kan smitte over på andre deler av faget. 

Noen arbeidsmåter hvor tegning inngår

Her er noen arbeidsmåter som vi tidligere har vist her på bloggen:

Spisebrikke, se HER

Elevene arbeider først sammen, deretter hver for seg. Spisebrikken lamineres til slutt, og blir et slags avansert tankekart som elevene kan ta med seg hjem.

Plakater i en fei, se HER

Plakater i en fei er en oppsummeringsaktivitet, hvor grupper av elever får sprittusjer og store plakater eller ark fra rull. De må samarbeide i full fart, og presenterer resultatet for klassen etterpå.

Naturfaglige tegneserier, se HER

Her velger noen elever å løse oppgaven på en saklig og informativ måte, mens andre virkelig slipper kreativiteten løs. Resultatene blir gjerne svært varierte, og det kan være spennende for alle å se hvordan andre har løst oppgaven!

Verdt å forsøke?

Vi anbefaler gjerne å teste ut tegning som et arbeidsverktøy i klasserommet. 

Lykke til!

Når vi vil at elevene skal få bevege på seg: Hvilke arbeidsmåter velger vi da?

Alle har godt av å bevege på seg, og vi har ofte sett at bevegelse gir ny energi og engasjement og en opplevelse av variasjon hos elevene.  Kanskje er dette spesielt viktig for elevene på studiespesialisering, som sitter mye ved pultene sine.

Elever er forskjellige, og de trives og lærer best på ulike måter. Noen elever setter stor pris på det hvis de får muligheten til å bevege på seg eller gjøre noe fysisk. Her finnes det mange muligheter!

Tips til arbeidsmåter som ligger her på bloggen

Idag har vi fire tips:

• Å bygge det høyeste tårnet, se lenke her. Her blir elevene kjent med begreper fra den vitenskapelige metoden, samtidig som de får bevege på seg, samarbeide og bli litt kjent.

• Steinleken, se lenke her. Elevene skal løse oppgaver i grupper, og alle må løpe litt! Det hele foregår selvfølgelig ute.

• Ribbon game, se lenke her. En veksling mellom samtale i gruppe og at elevene går rundt i klasserommet og intervjuer andre elever om konkrete fagspørsmål.

Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

• Og en litt tullete greie helt til slutt, som gjør at man også må le litt: Boogie boogie, se lenke her.

Lykke til!

Lykke til!

Flere arbeidsmåter som vil passe godt i dybdelæringens tid

Fagfornyelsen kommer til høsten, og dybdelæring er et viktig begrep i den nye skolereformen. Udir skriver at dybdelæring er å lære noe så godt at man forstår sammenhenger og kan bruke det man har lært i nye situasjoner (Udir, 2019). Mange lærere er opptatt av dybdelæring og hvilke arbeidsmåter som vil føre til dybdelæring. Vi bidrar gjerne, og skrev nylig et innlegg om fire muligheter, se lenke HER. Nå kommer vi med fire forslag til!

Bare helt kort først - om hva vi tenker om dybdelæring:

Som vi altså skrev mer om i det nylige  innlegget Arbeidsmåter i dybdelæringens tid, mener vi at med utgangspunkt i Fagfornyelsen vil følgende være viktig å tenke på når det gjelder arbeidsmåter:

• At elevene er mentalt aktive i det som foregår

• At elevene er aktive deltagere ved å tenke selv og bruker egne ord

• At elevene får vise fram noe de kan og bruke flere sider av seg selv

• Variasjon i arbeidsmåter

• Vurdering for læring - arbeidsmåten organiseres slik at elevene har mulighet til å reflektere over hva de har lært, forstå hva som forventes og bidra til å vurdere eget arbeid

• Arbeidsmåten bidrar til at eleven klarer å se sammenhenger og koblinger mellom tema i faget og mellom fag

Flere forslag til arbeidsmåter som vil bidra til dybdelæring

1. Perspektiver fra populærmusikken

Vi har skrevet om flere poplåter som kan brukes i naturfag, men liker spesielt godt låta Goliat med den svenske artisten Laleh, se lenke HER. 

I denne arbeidsmåten må elevene bruke egne ord om egne tanker. De må være mentalt aktive, og kanskje engasjeres også følelsene deres. Det faglige temaet settes ofte inn i en konkret ramme, og mange elever kan synes det er lettere å mene noe om synspunkter som uttrykkes i en sang heller enn å finne ut hva de selv mener. Og mange elever vil glede seg over å få musikk inn i klasserommet!

2. Likt og ulikt. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Likt og ulikt må elevene bruke fagbegreper, noe som er poengtert i den nye læreplanen, og de må snakke fag med egne ord.

3. Å lage faglige tegneserier. Se lenke HER

I arbeidsmåten Å lage faglige tegneserier må elevene være mentalt aktive og fortolke lærestoffet. De får bruke sin kreativitet, og det kan oppstå koblinger som de ikke hadde tenkt på. Noen elever synes det er spesielt morsomt å få tegne, og tegning er også bra for hukommelsen.

4. Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Å tenke, lytte og snakke i en Sokrates-sirkel må elevene være mentalt aktive, øve på samarbeid og å se flere perspektiver. Elevene får eierskap til ideer og tanker, ved at de utarbeider egne spørsmål og tenker høyt sammen med andre. Og ikke minst kan de oppdage at man ikke alltid har fasit, og at det kan være viktigere å stille spørsmål enn å ha riktige svar.

Prøv en eller to av disse arbeidsmåtene, da vel!

Antagelig får du oppleve aktive og engasjerte elever, og det er vel alltid inspirerende?

Arbeidsmåtene våre - i dybdelæringens tid

Til høsten kommer Fagfornyelsen og nye læreplaner på flere trinn. Og er det en ting som dagens lærere vet, så er det at fra nå av er det dybdelæring som gjelder! Mange lærere ønsker konkret informasjon om hva de skal gjøre. For hva er dybdelæring og når skjer det dybdelæring, egentlig?

Derfor har vi lyst til å se på våre egne arbeidsmåter med tanke på nettopp dybdelæring, for vi opplever at mange av arbeidsmåtene passer svært godt inn i dybdelæringens tid. Og da finnes det jo massevis av enkle og konkrete arbeidsmåter lærere som leter kan bruke - i bøkene våre og her på Engasjerende naturfag-bloggen. Mange lærere sier nettopp at de ønsker seg konkrete tips og innspill, så mot slutten av dette innlegget lister viser vi mange konkrete arbeidsmåter som kan bidra til dybdelæring.

Noen overskrifter fra aviser det siste året. Ingen tvil om hvilket begrep som står helt sentralt i Fagfornyelsen!

Dybdelæring i de nye læreplanene

Vi føler oss absolutt hjemme i Fagfornyelsens ord om varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter, og vi tenker at vi her kan ha mye å bidra med:

Dybdelæring og arbeidsmåtene våre

Mange lærere lurer på hvordan man nå skal arbeide for å skape dybdelæring, for her skal det være mye opp til hver enkelt lærer. Med utgangspunkt i Fagfornyelsens ord tenker vi at følgende er viktig:

• At elevene er mentalt aktive i det som foregår. 

• At elevene er aktive deltagere ved at de tenker selv og bruker egne ord.

• At elevene får vise fram noe de kan og bruke flere sider av seg selv

• Variasjon i arbeidsmåter

• Vurdering for læring - arbeidsmåten organiseres slik at eleven har mulighet til å reflektere over hva de har lært, forstå hva som forventes og bidra til å vurdere eget arbeid.

• At arbeidsmåten bidrar til at eleven klarer å se sammenhenger og koblinger mellom tema i faget og mellom fag

Her er fire forslag til arbeidsmåter som kan bidra til dydelæring:

1. Bruk rommet! Se lenke HER.

I arbeidsmåten Bruk rommet! må elevene snakke med en nabo, selv om de eventuelt ikke deltar i diskusjonen etterpå. De må ta aktivt stilling til utsagn, og de får bevege på seg. Og de opplever variasjon, såklart!

2. På kunstutstilling. Se lenke HER

I arbeidsmåten På kunstutstilling må elevene reflektere rundt egne tanker og hva de vet fra før. De får se vakre og/eller interessante bilder, kan se nye sammenhenger og opplever variasjon.

3. Å lete etter sammenhengen. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Å lete etter sammenhengen må elevene aktivere førkunnskap og oppklare eventuelle misforståelser.

4. Å lage en spisebrikke. Se lenke HER.

I arbeidsmåten Å lage en spisebrikke er elevene mentalt aktive og må fortolke stoffet. De får bruke sin kreativitet, og det oppstår kanskje koblinger som de ikke hadde tenkt på. De husker lærestoffet bedre, for tegning er bra for hukommelsen. I tillegg har de noe de kan vise fram og kanskje være litt stolte av. Og opplever variasjon, såklart!

Prøv, da vel!

Mange lærere har testet ut disse arbeidsmåtene. Hva med å velge ut en av dem og prøve den ut? Noen ganger er det først når man prøver ut en arbeidsmåte at man ser muligheten for hvordan den kan bidra til dybdelæring. Og det er alltid inspirerende å oppleve aktive og engasjerte elever!

Lykke til!

Elevene får bruke sine egne pandemi-erfaringer i to nye arbeidsmåter!

Det er alltid interessant å dra inn elevenes egne erfaringer i naturfag. Det at elevene nettopp har erfart noe så spesielt som en pågående pandemi, har inspirert oss til å lage to nye arbeidsmåter hvor vi tar utgangspunkt i nettopp dette. Begge har nylig vært publisert her på bloggen, men har du fått dem med deg?

Korona-krisen - bra for noe?

Se beskrivelse HER.

 I Singapore var luftkvaliteten synlig bedre under corona-nedstengningen i vår. Bildet er hentet fra Creative Commons (https://live.staticflickr.com/65535/49701562997_da18daf6b5_b.jpg?fbclid=IwAR2DOACMNV1rP7cyra2Bs-d0AfaL9Kxd7IYLHzuCTT9znOLycRnRgNMDZCg)

Korona og nye hverdagserfaringer - i et bærekraftig perspektiv

Se beskrivelse HER.

 Å ta med egne erfaringer inn i faglige tema bidrar også til dybdelæring, ved at elevene må tenke selv, kombinere erfaringer, reflektere, se sammenhenger med bærekraftig utvikling, bruke sine egne ord og så videre. 
Illustrasjonfoto fra: http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Lykke til!

Ny arbeidsmåte: Korona og nye hverdagserfaringer - i et bærekraftig perspektiv

Elevene er tilbake på skolen igjen etter flere ukers korona-nedstengning av samfunnet. Det å minske smittemuligheter ble sentralt, og vi måtte plutselig endre på levemåten vår. I løpet av disse ukene har hverdagslivet vært annerledes for oss alle. Elevene har nok også kjent på frustrasjonen over alt de ikke kunne gjøre, men kan det hende at dette annerledes hverdagslivet også har brakt noe godt med seg? Kanskje noe som de har lyst til å ta med seg videre? Dette ønsker vi å utforske i denne arbeidsmåten, som går rett inn i temaet bærekraftig utvikling.

Å ta med egne erfaringer inn i faglige tema bidrar også til dybdelæring, ved at elevene må tenke selv, kombinere erfaringer, reflektere, se sammenhenger med bærekraftig utvikling, bruke sine egne ord og så videre. 
Illustrasjonfoto fra: http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Eksempler på nye hverdagserfaringer i et bærekraftsperspektiv

Her er et par eksempler, som læreren kan bruke for å tydeliggjøre hva elevene skal gjøre:

• En elev har vært på flere fisketurer ved et lokalt vann, og fått fisk som familien har spist til middag. Her er det mange positive faktorer hvis vi tenker på bærekraft, for eksempel:

• Transport: Istedenfor buss eller bil, syklet de til vannet. 
• Miljøutfordringer: Mindre forurensning pga mer sykkel istedenfor bil.
• Folkehelse: Sykling og det å være i bevegelse utendørs. Mestring og meningsfull aktivitet virker på psykisk helse.
• Kortreist mat: Fisken som de fikk var kortreist, og det var ikke behov for innpakning av produktet, lagring eller transport.
• Kosthold: Fisken som de fikk erstattet kjøttmiddager minst en dag i uka.

• For å minske smitte, har familien til en elev gått mye sjeldnere i matbutikken. De har utarbeidet handleliste en gang i uka, og bare en av familiemedlemmene har handlet for hele familien. Her har det også skjedd mye positivt:

• Transport: Færre turer til butikken førte til mindre bruk av bilen.
• Miljøutfordringer: Mindre forurensning
• Kosthold: Å planlegge måltidene førte til at man kjøpte mindre på impuls.
• Folkehelse: Familen snakket sammemn om handlelista, og hadde mer fokus på sunne måltider
• Avfall: Mindre matsvinn, da de spiste det som var i huset istedenfor å stadig dra til butikken. 

Dette gjør vi:

• Dele erfaringer

Elevene sitter sammen i grupper på tre. De kan dele egne erfaringer fra nedstengingsperioden, men det kan også være noe interessant som de har hørt eller lest eller hørt om i aviser og media. Vi måtte alle endre levmåten vår under en pandemi. Er det noe som endret seg som de synes var bra? Noe de gjorde som de ønsker å ta med seg videre? Dette kan for eksempel ta ca 5-8 minutter.

• Vurdere og velge

Hver gruppe velger seg en hverdagserfaring som de synes er spesielt interessant - fordi alle kan gjøre det, eller fordi det vil ha en positiv effekt på transport, folkehelse, kosthold, miljøutfordringer, psykisk helse, behov for transport,... Fem minutter er sikkert nok tid.

• Presentere for de andre

Gruppene presenterer "sin" interessante hverdagserfaring for resten av klassen. Det de må ha med:

• Beskrive denne hverdagserfaringengen helt konkret
• Se den i et bærekraftig perspektiv, dvs. fortelle hvilke positive konsekvenser den har hatt - for eksempel når det gjelder transportbehov, folkehelse, miljøutfordringer, mental helse, og så videre.
• Fortelle hvorfor valgte de akkurat denne hverdagserfaringen. Var det for eksempel fordi den var overraskende? genial? nyttig? tilgjengelig for alle? 

• Plenum

Etter denne runden, kan læreren gjerne åpne opp for at elever får kommentere det de har hørt: Har denne felles-runden fått dem til å tenke på noe? Var det noe som var spesielt interessant? Eventuelt kan læreren spørre litt bredere i plenum ved å peke på medieoppslag om korona-krisen og klimakrisen, se neste avsnitt.

Litt mer generelt fra mediebildet: Kan våre erfaringer med korona-krisen påvirke klimakrisen?

Mange har den siste tiden skrevet artikler hvor de kobler korona-krisen til klimaproblemet. Koronakrisen har vist oss at det er mulig å skape endringer, så hva kan dette ha å si for det store klimaproblemet som vi har strevet med i flere tiår? Tiden går uten at vi klarer å få til endringer som er store nok. Må vi bare bli redde nok først? Eller må vi få en trussel – i koronakrisen et virus – så tett på oss at vi forstår at klimaproblemene dreier seg om vår egen klode og om livene til mennesker som oss selv? Noen mener at vi etter koronakrisen vil stå ved en skillevei hvor vi bør gjøre bedre klimavalg enn vi har klart før, mens andre peker på at vi nok kommer til å gå tilbake til «business as usual» så snart krisen er bak oss. Hva tror elevene om dette? Dette kan være utgangspunktet for en diskusjon i klassen etter fellesrunden som ble beskrevet ovenfor.

Hvorfor velger vi denne arbeidsmåten?

Arbeidsmåten Korona og nye hverdagserfaringer - i et bærekraftig perspektiv er i høyeste grad relevant for elevenes liv, og den tar opp viktige erfaringer som elevene har gjort, eller kanskje fremdeles gjør, akkurat nå. Å måtte leve under smittevernregler på grunn av en pandemi har nok gjort inntrykk på mange elever, og det kan være fint å reflektere litt rundt ting som har skjedd.

Å ta egne erfaringer inn i et faglig tema bidrar også til dybdelæring, ved at elevene må tenke selv, kombinere erfaringer, reflektere, se sammenhenger med bærekraftig utvikling, bruke sine egne ord og så videre.

Lykke til!


P.S. Tidligere har vi også beskrevet en annen måte å bruke korona-krisen i naturfag på: Se arbeidsmåten Koronakrise og miljøutfordinger - i klasserommet.

Tre forslag til ute-skole på Vg1

Elevene er tilbake på skolen, og mange lærere er på leting etter tips til utskole. Vi deler tre forslag som vi tidligere har hatt på Engasjerende naturfag-bloggen. Stikkord er samarbeid, aktivitet og bevegelse. Vi har selv brukt disse arbeidsmåtene på innen bærekraftig utvikling på Vg1, men de kan kanskje være aktuelle for flere trinn?

1. Å rydde på en strand eller i en park

Vårt tidligere innlegg finner du HER.

Søppel i nærmiljøet - dessverre et vanlig syn

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Water_Pollution_with_Trash_Disposal_of_Waste_at_the_Garbage_Beach.jpg

2. Å lage en "minne-pinne"

Vårt tidligere innlegg finner du HER.

Vi velger å ta naturfagtimen - eller repetisjonen - om suksesjon og næringskjeder utendørs, og lar naturen vise oss hva som foregår!

3.  Skattejakt

Vårt tidligere innlegg om Skattejakt finner du HER.

En annerledes tid

Nå når skolene igjen er åpne for elevene, er det smittevernsregler og mye annet å ta hensyn til. Vi tror at disse arbeidsmåtene fint kan passe inn i dette bildet. Ikke minst får elevene komme ut og bevege på seg mens de arbeider med faglige tema, og akkurat det er det nok mange som har savnet i perioden med hjemmeskole.

Aktuell arbeidsmåte: "Korona-krisen - bra for noe?"

Korona-krisen har inspirert oss til å tenke ut en ny arbeidsmåte for naturfag-elever på Vg1. Først litt bakgrunn!

Mål: Bærekraftig utvikling

Å skape en bærekraftig utvikling er et stort og overordnet mål for samfunnet vårt, samtidig som vi over flere tiår har sett at veien dit går så altfor sakte. Det dreier seg om Jordens framtid! Likevel har det vist seg vanskelig å få alle land til å enes om avtaler. Samtidig klarer ikke landene helt å oppfylle målene de har bundet seg til i internasjonale avtaler, eller målene man klarer å enes om er rett og slett for beskjedne til at de vil føre til nok endring. Det kan være lett å miste motet, både for oss voksne og for dem som er elever i videregående skole.

Korona-krise

Nå har vi hatt koronakrise i noen få måneder, og plutselig ser vi store og konkrete endringer i mange miljøutfordringer, for eksempel når det gjelder vannkvalitet eller luftforurensning. Se for eksempel denne artikkelen i VG for et par dager siden. Dette kan være interessant for elevene å tenke litt over – for hva har egentlig skjedd? Åpenbart er det likevel ikke umulig å skape endringer! Det kan være spennende for elevene å se hvor raskt det faktisk kan være  mulig å skape endringer, og ikke minst kan dette være med på å skape håp om framtiden.

I Singapore var luftkvaliteten synlig bedre under corona-nedstengningen i vår. Bildet er hentet fra Creative Commons (https://live.staticflickr.com/65535/49701562997_da18daf6b5_b.jpg?fbclid=IwAR2DOACMNV1rP7cyra2Bs-d0AfaL9Kxd7IYLHzuCTT9znOLycRnRgNMDZCg)

Korona og klima - det å skape endringer

Mange har den siste tiden skrevet artikler hvor de kobler korona-krisen til klimaproblemet. Koronakrisen har vist oss at det er mulig å skape endringer, så hva kan dette ha å si for det store klimaproblemet som vi har strevet med i flere tiår? Tiden går uten at vi klarer å få til endringer som er store nok. Må vi bare bli redde nok først? Eller må vi få en trussel – i koronakrisen et virus – så tett på oss at vi forstår at klimaproblemene dreier seg om vår egen klode og om livene til mennesker som oss selv? Noen mener at vi etter koronakrisen vil stå ved en skillevei hvor vi bør gjøre bedre klimavalg enn vi har klart før, mens andre peker på at vi nok kommer til å gå tilbake til «business as usual» så snart krisen er bak oss.

Koronakrise og miljøutfordringer - i klasserommet

Så over til arbeidsmåten. Mange kilder har vist at korona-krisen har hatt positive konsekvenser for miljøet. Elevene skal finne før-/etter-bilder, og vise fram for hverandre! 

Dette gjør du:

• Elevene deles inn i par eller grupper på tre elever

• Oppgaven er: Finn et konkret eksempel på en miljøutfordring som har blitt bedre i løpet av korona-krisen. Finn bildeeksempler!  Noen eksempler på medieoppslag er "Vannkvaliteten i Venezia" eller "Luftforurensning i Singapore".

• Spørsmål som elevene må svare på om "sin" miljøutfordring:

o   Hva har vært problemet, altså miljøutfordringen?

o   Hva var årsaken til denne miljøutfordringen?

o   Hva var det med koronakrisen som påvirket denne miljøutfordringen?

o   Hva er situasjonen nå, xx måneder etter koronakrisen begynte? Finn bilde-eksempler!

• Bildene henges opp rundt omkring i klasserommet.

• Hver gruppe forteller kort om miljøutfordringen som de har sett på, kf punklista ovenfor.

• Et spørsmål som etterpå kan tas i grupper og deretter plenum: Koronakrisen har åpenbart ført til mange og store positive endringer for miljøet, og de har skjedd på svært kort tid. Har dere noen tanker om dette? 

I koronaens tid

Klassesituasjonen er for tiden preget av gjeldende smittevernsbestemmelser, men vi tror at denne arbeidsmåten kan fungere. Og at temaet er aktuelt, er ihvertfall sikkert!

Med "suksesjon" som tema på en tur ut i det fri

"Ute-skole!", foreslår kunnskapsministeren

Skolene starter opp igjen i uka som kommer. Smittevernregler skal ivaretas, så skoledagen må organiseres på litt nye måter. Uteskole er stadig nevnt av kunnskapsministeren som en måte å spre elevene på, og vi bidrar gjerne med tips!

Tema: Suksesjon på Naturfag Vg1

Vi foreslår en tur ut i det fri, med læreren som guide og veileder. Se vårt tidligere innlegg om en vandretur fra en by-skole her.

I et byområde med mye asfalt og betong, kan vi likevel finne eksempler på planter som brøyer seg vei. Mange elever synes det er interessant å tenke på næringskjeder og suksesjon i et litt nytt perspektiv.

Å lage kreative produkter - hjemme, såklart!

Kan vi få med oss elevene på å lage et kreativt produkt av ting og tang som de finner hjemme? I disse korona-tider kan dette være en fin måte til å skape litt variasjon i elevenes hjemme-skoledag.

Vi har flere ganger tidligere skrevet om arbeidsmåten Å lage kreative produkter, og da har rammene vært gruppearbeid og laging i klasserommet - se for eksempel innleggen om Celler og DNA. Nå må vi gjøre det litt annerledes, for elevene må lage modellene sine på egen hånd og med saker og ting som de finner i skuffer og skap hjemme.

Når en gammel støvel kan bli en bakterie-celle! Laget av en gruppe Vg1-elever for noen år siden

Lego kan selvfølgelig også brukes!

Slik gjør vi:

• Elevene får vite at de skal lage et kreativt produkt - altså en slags modell - av for eksempel en celle, og de bruker det de kan finne hjemme til å lage "sin" celle. Etterpå tar de bilde av produktet sitt for å vise det fram.

• Elevene får tydelig beskjed om hva modellen skal inneholde - alle organellene må være med!

• Etter at de har fått oppgaven, og læreren har sjekket at klassen har en god forståelse av hva de skal gjøre, kan elevene få et par dager på seg før de skal vise fram resultatet sitt.

• Elevene bruker sitt kreative produkt til en liten skriveoppgave, hvor de skal beskrive modellen sin kort. Hva foregår i de ulike organellene? Er gummi, som i støvelen på det første bildet, en god representasjon av en cellemembran, for eksempel? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Poenget er at elevene skal vise at de forstår litt om de ulike rollene organellene har i cellen.

Kreativitet og variasjon i koronaens tid

Mange elever vil nok synes det er spennende å skulle lage noe - skal de lete i matskapene? i snekkerkjelleren? i lillesøsters lekekasse? Hva modellen skal inneholde, er nok definert av læreren, men det er opp til elevene selv å finne ut hvordan de vil gjøre det. Bestandig er det noen elever som elsker å få bruke sin egen kreativitet. Andre vil kanskje streve litt med å komme i gang, men da kan de jo snakke med noen klassekamerater eller noen i huset sitt. Poenget er jo ikke å lage verdens kuleste modell, men heller å bruke modellen til å vise sin forståelse av hvordan en celle er satt sammen. 

Etter en lang periode med mye skolearbeid foran pc'en, kan det å helt konkret lage noe være en forfriskende variasjon for elevene. Det kan også være moro å vise fram det de har laget hjemme!

For noen år siden kom en stolt gruppe elever på skolen med denne "celle-kaka". Man kan lage mange fine modeller av noe man finner på kjøkkenet!

Ut av huset! 3. Skattejakt

Vi lever i koronaens tid, og nå har elevene hatt hjemmeskole i mange uker. Det er lett å forestille seg at det kan bli mye stillesitting og mye tid forann pc'en med skolearbeid. Rammene for skole er ganske begrensede for tiden, men kan vi klare å få til litt ute-aktiviteter likevel? Rett og slett få elevene litt ut av huset? I store deler av landet er det strålende værvær for tiden, og elevene har sikkert godt av å komme seg ut og bevege seg i friluft.

Vi har samlet noen forslag fra Engasjerende naturfag-bloggen i en kort serie, og dette er det tredje innlegget i serien. De to forrige innleggene finner du her og her.

Tredje forslag: Skattejakt!

• Se vårt tidligere blogginnlegg om arbeidsmåten Skattejakt her.

• Læreren forteller det faglige temaet for skattejakten, og klasse og lærer i fellesskap setter opp en liste på ti fagord som er sentrale for dette temaet. Dette er utgangspunktet for skattejakten.

• Nå skal elevene - kanskje to og to? - finne noe som kan representere eller symbolisere hvert av fagordene. De kan lete både inne og ute, og de bruker mobilen til å ta bilde av det de finner. Og her er det rom for både grubling og kreatitivitet, for hva kan representere fordøyelse? eller global oppvarming? Noen elever vil synes det er spennende å tenke ut muligheter her.

• Senere kan vise fram resultatet sitt - alle bildene i ett samlebilde - på pc'en, og si noe om hvordan de har tenkt.

• Akkurat som i vårt forrige to innlegg om ute-rydding og minnepinne, kan det også her være interessant å koble inn hovedområdet Ernæring og helse. For hvordan kan et mer stillesittende liv påvirke helsa vår? Og hvorfor har vi godt av å bevege på oss?

• Skattejakt kan også fungere som en konkurranse - hvem klarer å finne noe til alle fagordene?

Vi tilpasser arbeidsmåten litt

• To og to elever er kanskje nok? De kan gjerne møtes utendørs for å lete etter noen av tingene, selvfølgelig mens de holder to meters avstand.

Litt dokumentasjon, diskusjon - og kanskje litt stolthet?

Gruppenes resultater dokumenteres med bilder, og elevenes resultater kan legges fram i plenum hvor andre grupper kan supplere med egne funn. Det kan være spennende å høre hvordan de andre har tenkt for å løse den samme oppgaven. Ofte ser vi mange kreative løsninger!

Så er det dette med å vise fram det man har gjort til dem hjemme, som vi stadig vekk nevner. For enkelte elever kan det å vise fram et bilde av noe man har gjort og fortelle om det faktisk bety noe, og det kan vekke både stolthet og mestringsfølelse. Og i disse korona-tider, men alle begrensningene vi har, vil kanskje akkurat dette være viktig for enda flere elever.

Ut av huset! - i disse koronatider

"Lærer, kan vi ikke gjøre noe ute i dag?" hører lærere ofte fra elever på denne årstiden, særlig når sola skinner så forlokkende ute. Felles uteaktiviteter er imidlertid ikke lett å få til i disse korona-tider, men vi håper at vi med disse forslagene har vist noen muligheter som kan inspirere.

Elevene har nå vært gjennom en uvanlig periode mer hjemmeskole - med helt annerledes skoledager. Dette betyr også antagelig mer pc-jobbing, mer stillesitting, mindre kontakt med venner og mye tid innendørs. Historier i media forteller oss at noen har klart seg fint i disse nye rammene, mens andre strever litt. Uansett tenker vi at små ute-oppdrag, som vi har vist i denne serien, kan være et velkomment dytt til å ta seg en tur ut på en litt annerledes måte. En tur ut på et lite spesial-oppdrag kan rett og slett bli en god opplevelse som betyr noe utover det rent faglige også. Elevene kan ta med seg en klassekamerat, eller de kan ta med seg noen i familien - kanskje en søster eller en bror? For det kan faktisk være litt gøy å gå på skattajakt sammen med noen!

Ut av huset! - på tre måter

I denne korte serien har vi vist tre ulike måter som vi kan skape en ute-aktivitet for elevene på:

1. Å rydde på en strand eller i en park

2. Å lage en "minnepinne"

3. Skattejakt - dette innlegget

Lykke til!

Ut av huset! 2. Å lage en "minnepinne"

Vi lever i koronaens tid, og nå har elevene hatt hjemmeskole i mange uker. Det er lett å forestille seg at det kan bli mye stillesitting og mye tid forann pc'en med skolearbeid. Rammene for skole er ganske begrensede for tiden, men kan vi klare å få til litt ute-aktiviteter likevel? Rett og slett få elevene ut av huset? I store deler av landet er det strålende vårvær for tiden, og elevene har sikkert godt av å komme seg ut og bevege seg litt i friluft.

Vi har samlet noen forslag fra Engasjerende naturfag-bloggen i en kort serie, og dette er det andre innlegget i serien. Det første innlegget finner du her.

Andre forslag: Å lage en "minnepinne"

En annerledes måte å tenke "mine-pinne" på, for elevene skal selvfølgelig lage seg en!

• Se vårt tidligere blogginnlegg om denne arbeidsmåten her.

• Det faglige temaet er innenfor bærekraftig utvikling på Naturfag Vg1: Våren er her, og det gror og grønnes overalt. Vi velger å ta naturfagtimen - eller repetisjonen - om suksesjon og næringskjeder utendørs, og lar naturen vise oss hva som foregår! 

• Klassen deles i grupper på tre. Forslag til arbeidsoppgaver for suksesjons-gruppene og næringskjede-gruppene finner du i vårt tidligere blogginnlegg om "Å lage en minnepinne". 

• Akkurat som i vårt forrige innlegg om å rydde på en strand eller i en park, kan det også her være interessant å koble inn hovedområdet Ernæring og helse. For hvordan kan et mer stillesittende liv påvirke helsa vår? Og hvorfor har vi godt av å bevege på oss? 

Vi tilpasser arbeidsmåten litt

Nå er ikke læreren med på tur, så dersom denne arbeidsmåten skal være aktuell nå i koronaens tid, må det være slik at læreren lett kan peke elevene til et aktuelt sted. Slik beskrev vi det i den opprinnelge arbeidsmåten: "gjerne til et stort område hvor det ikke har vært luket eller plantet på en god stund. De vil sannsynligvis kunne finne både lav og mose, gress, blomster og trær. Det er fint om læreren har valgt et område der det også er gran og furu, slik at elevene kan identifisere et klimakssamfunn." 

Her får vi altså ikke hele klassen på tur, men elevene må gjøre en liten innsats alene, eller sammen med en klassekamerat eller to - med to meters avstand, selvfølgelig. En felles "minnepinne" kan de uansett lage, og ta et bilde av. Og kanskje en liten bror eller søster har lyst til å være med en tur ut på et lite "oppdrag"?

Litt dokumentasjon, diskusjon - og kanskje litt stolthet?

Gruppenes minnepinner dokumenteres med bilder, og elevenes resultater kan legges fram i plenum hvor andre grupper kan supplere med egne funn - eller spørsmål til læreren etterpå. En skriveoppgave kan også være aktuelt.

Så er det dette med å vise fram det man har gjort til dem hjemme, som vi stadig vekk nevner. For enkelte elever kan det å vise fram et bilde av noe man har laget og fortelle faktisk bety noe, og det kan vekke både stolthet og mestringsfølelse. Og i disse korona-tider, men alle begrensningene vi for tiden har, kan akkurat dette være viktig for enda flere elever.

Følg med!

På søndag kommer vi med enda et forslag til hvordan vi kan få elevene ut av huset.

Tidligere innlegg i serien "Ut av huset!":

1. Å rydde på en strand eller i en park.

Ut av huset! 1. Å rydde på en strand eller i en park

Vi lever i koronaens tid, og nå har elevene hatt hjemmeskole i mange uker. Det er lett å forestille seg at det kan bli mye stillesitting og mye tid foran pc'en med skolearbeid. Rammene for skole er ganske begrensede for tiden, men kan vi klare å få til litt ute-aktiviteter likevel? Rett og slett få elevene litt ut av huset? I store deler av landet er det strålende vårvær for tiden, og elevene har sikkert godt av å komme seg ut og bevege seg litt i friluft.

Vi har samlet noen forslag fra Engasjerende naturfag-bloggen i en kort serie, som kommer i noen drypp framover.

Første forslag: Å rydde på en strand eller i en park

• Se vårt tidligere blogginnlegg om denne arbeidsmåten her. 

• Det faglige temaet er bærekraftig utvikling på Naturfag Vg1: Alle har sett forsøpling i nærmiljøet. Det kan være en strand, en bypark eller et annet sted. Noen av elevene har kanskje vært med på å plukke søppel tidligere, men når man kombinerer dette med å snakke om forbruksvalg, bærekraftig utvikling og globale interessekonflikter, blir det til en annerledes opplevelse. Dette gir rom for gode diskusjoner og dybdelæring, samtidig som elevene blir stolte av å ha gjort noe for å forbedre nærmiljøet.

• Det kan også være interessant å koble inn hovedområdet Ernæring og helse - for hvordan kan et mer stillesittende liv påvirke helsa vår? Og hvorfor har vi godt av å bevege oss?

Søppel i nærmiljøet - dessverre et vanlig syn

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Water_Pollution_with_Trash_Disposal_of_Waste_at_the_Garbage_Beach.jpg

Vi tilpasser arbeidsmåten litt

Istedenfor at klassen skal ha et lite prosjekt med å rydde på en liten strand, må elevene nå gjøre en liten innsats på egen hånd, eventuelt noen få elever sammen - innenfor smittevernreglene, selvfølgelig. Mange av oss har det dessverre med å kaste fra seg søppel, så elevene finner sikkert et egnet område i nårheten av der de bor. Det kan være en strand, eller kanskje et turområde? en gårdsplass? langs veien?

Litt dokumentasjon, diskusjon - og kanskje litt stolthet?

De kan dokumentere innsatsen sin ved å ta et par bilder, og læreren kan for eksempel bruke våre innspill i det nevnte blogginnlegget som utgangspunkt for diskusjon, eller kanskje en liten skriveoppgave?

Noen elever vil sikkert også synes det er gøy å fortelle familien sin om hva de har gjort, og kanskje vise fram bildene - et helt konkret og positivt resultat av egen innsats. Slike småting kan ha en stor verdi i denne korona-tiden, når det er så begrenset hva vi kan gjøre.

Følg med!

I løpet av uka kommer vi med et par forslag til på hvordan vi kan bidra til å få elevene ut av huset.

Paneldebatt i klasserommet - nå også tverrfaglig!

For et år siden var jeg (Kari) med på å planlegge en paneldebatt på Vg1 innen bærekraftig utvikling. Det ble to ulike paneldebatter med hvert sitt tema - et lokalt giftdeponi og snøtømming i elva. Halvparten av klassen deltok på hvert sitt tema. Det var klassens naturfaglærer som organiserte og ledet det hele, med stor suksess. Vi har tidligere skrevet om denne spesielle varianten av paneldebatt her på bloggen, under overskriften "Paneldebatt -med ressursgrupper og løse kanoner". Det var stor variasjon i rollene - noen elever var paneldebattanter, andre var mer tilbaketrukket som ressursgrupper bak hver sin debattant, mens andre igjen hadde roller som ulike berørte personer som stilte spørsmål fra salen. Alle elevene syntes å være aktivt involvert i det som foregikk. Det hele framsto som en svært naturtro og levende paneldebatt, og læreren holdt god styring på det hele.

På tvers av fag

Tidligere i vinter brukte den samme naturfaglæreren denne arbeidsmåten med en ny Vg1-klasse. Nå var det et tverrfaglig prosjekt med både naturfag, geografi, samfunnsfag, engelsk og norsk involvert. Temaene var "livstidsutslipp for elbil" i den ene debatten, og "hva gjøres med biologisk søppel på skolen vår?" i den andre. Dette siste temaet er spesielt relevant for denne skolen, siden skolen har en egen kafe, hvor det foregår mye helhetlig tenking rundt mat. Den ene halvparten av klassen hadde rollene i den første debatten, med den andre halvparten som publikum. I den andre paneldebatten var dette omvendt. Selv var jeg bare med som observatør av selve de to paneldebattene, og har ikke oversikt over alle forberedelsene og tiden som har vært brukt.

Som sist slo det meg hvor levende og "ekte" de to paneldebattene framsto. Alt som inneholder rollespill og litt drama kan ofte bli litt ukomfortabelt og "kleint" for en del elever, men her våget alle å ta litt plass med rollene sine. Og alle elevene har heller ikke så framskutte roller. Ressursgruppene bak hver paneldebattant jobber hardt underveis med å følge med i debatten og gi sine debattanter innspill på lapper underveis.

Eksempler på rollekort

Disse er laget av lektor Katrine Dahl Tindberg ved Skien videregående skole.

Paneldebatt som arbeidsmåte i Fagfornyelsen

Vi "Engasjerende naturfag"-bloggere synes det er spennende å se en såpass intrikat arbeidsmåte som Paneldebatt - med ressursgrupper og løse kanoner  i praksis. Med tanke på de uttalte ønskene om dybdelæring og tverrfaglighet, vil vi tro at en slik arbeidsmåte kan være svært interessant å bruke i Fagfornyelsen.

Men vi antar jo også at med tverfaglighet kommer det nye utfordringer. Mer koordinering og tid til samarbeid mellom lærere - åpenbart vil dette være utfordringer som skolen må legge til rette for. 

Uansett er det lett å bli inspirert når man ser paneldebatt i praksis, slik som Kari fikk se det her. Aktivt deltagende elever som sammen og ved hjelp av læreren skaper en levende ramme for faglig prat og diskusjoner - i roller. En spennende arbeidsmåte!

Boogie boogie!

Dette er en liten aktivitet som vi kan gjøre en gang vi tenker at nå trenger elevene å bevege seg litt, og kanskje kan vi ha godt av å bare le litt sammen? Læreren leder det hele, og det tar mindre enn ti minutter å gjøre en runde Boogie boogie. Her er et viktig mål at vi bare vil skape litt god stemning, men vi ønsker også at elevene ved hjelp av den litt tøysete sangen senere skal huske fem ulike undergrupper eller deltema eller hva det nå er.

Vi er mange som synes det er deilig å få beveget seg litt når vi har sittet stille en stund, og elever er ikke noe unntak.

Lærerens forberedelser

• Tema: Ikke annet enn at vi har et tema som kan deles i fem undergrupper. For eksempel at vi for tiden arbeider med temaet næringsstoffer, som vi deler inn i:

• Karbohydrater
• Fett
• Proteiner
• Vitaminer
• Mineraler og sporstoffer 

• Må kunne sangen: Og læreren må kunne barnesangen "Boogie boogie" - men både lærer og elever kan den sikkert fra før. Du finner den kanskje i en barnesangbok hjemme, eller det er lett å finne teksten på nettet, for eksempel her. Læreren må også kunne de enkle bevegelsene som hører med, og de kan du for eksempel se på en youtube-video her.

Slik gjør du:

• Læreren forklarer: 

"Sist jobbet vi jo litt med de ulike næringsstoffene. Så nå tenkte jeg vi skal ta en liten sang sammen - samtidig som vi putter inn de fem undergruppene av næringsstoffer inn i teksten. Kanskje det blir lettere for dere å huske på alle fem senere? 

De fleste av dere har sikkert sunget barnesangen "Boogie boogie"? Men det er kanskje lurt med en liten repetisjon, så bli med meg på førsteverset:....(Læreren synger og viser, antagelig sammen med  de fleste av elevene)

Nå skal vi bytte ut de sentrale ordene i de forskjellige versene med navnet på de fem gruppene av næringsstoffene. "Høyrehånda" blir til KARBOHYDRATER, så da "skriver" vi det på armen her (alle liksom-skriver med pekefingeren, slik læreren gjør). "Venstrehånda" i andre vers blir til FETT ... sånn! "Høyrefoten" i tredje vers blir PROTEINER..., "venstrefoten" i fjerde vers blir VITAMINER ..., og til slutt femte vers hvor "hodet" blir til MINERALER OG SPORSTOFFER.

Ok, er alle klare?"

Hva oppnår vi med en runde Boogie boogie?

Dette er ingen revolusjonerende og superanvendelig arbeidsmåte, men rett og slett et lite "friminutt" - en litt uhøytidelig aktivitet som kan skape god stemning:

• Vi gjør noe gøy og overraskende sammen
• Elevene får bevege på seg
• Noen elever vil synes det er nyttig å tenke tilbake til denne sangen når de skal huske undergruppene av næringsstoffer senere. Ofte kan overraskende opplevelser som dette - for denne sangen bruker vi  nok for en gangs skyld - gjøre inntrykk, slik at elevene faktisk husker de fem undergruppene etterpå.

Fortell oss gjerne hvordan det gikk - og lykke til!

Vi vil takke psykologi- og kroppsøvingslærer Lise Skarbøvik ved Stavanger Katedralskole, som fortalte oss om denne arbeidsmåten.