Ny arbeidsmåte: Korona og nye hverdagserfaringer - i et bærekraftig perspektiv

Elevene er tilbake på skolen igjen etter flere ukers korona-nedstengning av samfunnet. Det å minske smittemuligheter ble sentralt, og vi måtte plutselig endre på levemåten vår. I løpet av disse ukene har hverdagslivet vært annerledes for oss alle. Elevene har nok også kjent på frustrasjonen over alt de ikke kunne gjøre, men kan det hende at dette annerledes hverdagslivet også har brakt noe godt med seg? Kanskje noe som de har lyst til å ta med seg videre? Dette ønsker vi å utforske i denne arbeidsmåten, som går rett inn i temaet bærekraftig utvikling.

Å ta med egne erfaringer inn i faglige tema bidrar også til dybdelæring, ved at elevene må tenke selv, kombinere erfaringer, reflektere, se sammenhenger med bærekraftig utvikling, bruke sine egne ord og så videre. 
Illustrasjonfoto fra: http://www.ttischool.com/blog/wp-content/uploads/2017/10/girl-with-question-mark.jpg

Eksempler på nye hverdagserfaringer i et bærekraftsperspektiv

Her er et par eksempler, som læreren kan bruke for å tydeliggjøre hva elevene skal gjøre:

• En elev har vært på flere fisketurer ved et lokalt vann, og fått fisk som familien har spist til middag. Her er det mange positive faktorer hvis vi tenker på bærekraft, for eksempel:

• Transport: Istedenfor buss eller bil, syklet de til vannet. 
• Miljøutfordringer: Mindre forurensning pga mer sykkel istedenfor bil.
• Folkehelse: Sykling og det å være i bevegelse utendørs. Mestring og meningsfull aktivitet virker på psykisk helse.
• Kortreist mat: Fisken som de fikk var kortreist, og det var ikke behov for innpakning av produktet, lagring eller transport.
• Kosthold: Fisken som de fikk erstattet kjøttmiddager minst en dag i uka.

• For å minske smitte, har familien til en elev gått mye sjeldnere i matbutikken. De har utarbeidet handleliste en gang i uka, og bare en av familiemedlemmene har handlet for hele familien. Her har det også skjedd mye positivt:

• Transport: Færre turer til butikken førte til mindre bruk av bilen.
• Miljøutfordringer: Mindre forurensning
• Kosthold: Å planlegge måltidene førte til at man kjøpte mindre på impuls.
• Folkehelse: Familen snakket sammemn om handlelista, og hadde mer fokus på sunne måltider
• Avfall: Mindre matsvinn, da de spiste det som var i huset istedenfor å stadig dra til butikken. 

Dette gjør vi:

• Dele erfaringer

Elevene sitter sammen i grupper på tre. De kan dele egne erfaringer fra nedstengingsperioden, men det kan også være noe interessant som de har hørt eller lest eller hørt om i aviser og media. Vi måtte alle endre levmåten vår under en pandemi. Er det noe som endret seg som de synes var bra? Noe de gjorde som de ønsker å ta med seg videre? Dette kan for eksempel ta ca 5-8 minutter.

• Vurdere og velge

Hver gruppe velger seg en hverdagserfaring som de synes er spesielt interessant - fordi alle kan gjøre det, eller fordi det vil ha en positiv effekt på transport, folkehelse, kosthold, miljøutfordringer, psykisk helse, behov for transport,... Fem minutter er sikkert nok tid.

• Presentere for de andre

Gruppene presenterer "sin" interessante hverdagserfaring for resten av klassen. Det de må ha med:

• Beskrive denne hverdagserfaringengen helt konkret
• Se den i et bærekraftig perspektiv, dvs. fortelle hvilke positive konsekvenser den har hatt - for eksempel når det gjelder transportbehov, folkehelse, miljøutfordringer, mental helse, og så videre.
• Fortelle hvorfor valgte de akkurat denne hverdagserfaringen. Var det for eksempel fordi den var overraskende? genial? nyttig? tilgjengelig for alle? 

• Plenum

Etter denne runden, kan læreren gjerne åpne opp for at elever får kommentere det de har hørt: Har denne felles-runden fått dem til å tenke på noe? Var det noe som var spesielt interessant? Eventuelt kan læreren spørre litt bredere i plenum ved å peke på medieoppslag om korona-krisen og klimakrisen, se neste avsnitt.

Litt mer generelt fra mediebildet: Kan våre erfaringer med korona-krisen påvirke klimakrisen?

Mange har den siste tiden skrevet artikler hvor de kobler korona-krisen til klimaproblemet. Koronakrisen har vist oss at det er mulig å skape endringer, så hva kan dette ha å si for det store klimaproblemet som vi har strevet med i flere tiår? Tiden går uten at vi klarer å få til endringer som er store nok. Må vi bare bli redde nok først? Eller må vi få en trussel – i koronakrisen et virus – så tett på oss at vi forstår at klimaproblemene dreier seg om vår egen klode og om livene til mennesker som oss selv? Noen mener at vi etter koronakrisen vil stå ved en skillevei hvor vi bør gjøre bedre klimavalg enn vi har klart før, mens andre peker på at vi nok kommer til å gå tilbake til «business as usual» så snart krisen er bak oss. Hva tror elevene om dette? Dette kan være utgangspunktet for en diskusjon i klassen etter fellesrunden som ble beskrevet ovenfor.

Hvorfor velger vi denne arbeidsmåten?

Arbeidsmåten Korona og nye hverdagserfaringer - i et bærekraftig perspektiv er i høyeste grad relevant for elevenes liv, og den tar opp viktige erfaringer som elevene har gjort, eller kanskje fremdeles gjør, akkurat nå. Å måtte leve under smittevernregler på grunn av en pandemi har nok gjort inntrykk på mange elever, og det kan være fint å reflektere litt rundt ting som har skjedd.

Å ta egne erfaringer inn i et faglig tema bidrar også til dybdelæring, ved at elevene må tenke selv, kombinere erfaringer, reflektere, se sammenhenger med bærekraftig utvikling, bruke sine egne ord og så videre.

Lykke til!


P.S. Tidligere har vi også beskrevet en annen måte å bruke korona-krisen i naturfag på: Se arbeidsmåten Koronakrise og miljøutfordinger - i klasserommet.