Ukas låt-tips nr 3 i desember - "Rocket man"

Ja til bruk av musikk i naturfag-timene! Og i andre fag, så klart. Den riktige låta kan skape en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. 

Ukas låt-tips: "Rocket Man"

Som en intro til tema om verdensrommet kan det være spennende å tenke litt over hvordan det kan være å være en astronaut, og da bruker vi Elton Johns låt "Rocket Man". Å forlate Jorda under så spesielle betingelser, og å være borte fra alt man kjenner og er glad i en lang periode, må være spesielt, og noen elever vil synes det er gøy å tenke litt høyt rundt dette.

Det er også et faktum at NASA i mange år brukte musikk til å vekke sine astronauter ute i verdensrommet. Av og til fikk astronautene selv velge låt, og "Rocket Man" og David Bowies "Space Odity" var visstnok blant deres favoritter, se for eksempel HER. 

Dette gjør du

• Lytt til låta

Det er viktig at elevene kan se teksten når vi bruker låter på denne måten, for at de skal få med seg innholdet. Søk opp teksten på nettet, slik at elevene kan se på den mens de lytter til låta. Du finner den for eksempel HER. Den bør fortsatt vises når elevene etterpå skal snakke i grupper. Eller du kan dele den ut på et ark til hver gruppe.

• Et raskt blikk på teksten i plenum

Generelt er det lurt å se raskt på slike tekster sammen, før elevene går i grupper. Her er nok teksten ganske enkel og grei, men noen elever vil kanskje trenge hjelp for å forstå enkelte ord.

• Diskusjon i grupper

Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe får utdelt en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt nedenfor vinner du forslag til slike spørsmål for låta Rocket Man.

• Oppsummering i plenum

Ta en kort oppsummeringsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan også være interessant for alle å høre ulike innspill. 

• Tiden det tar

Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.

Gruppeoppgaven

Har vi tid til dette, da?

Det må selvfølgelig den enkelte lærer vurdere. Men vær klar over at det å bruke låttekster på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet hos elevene. Slik kan vi bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk.

Låter og videoer kan nå elevers følelser, og et litt teoretisk tema som verdensrommet kan settes inn i er mer konkret ramme. Vi har ofte sett at dette kan fenge elever. Plutselig diskuterer de ivrig, og på en helt annen måte enn om de bare hadde fått en liste med spørsmål. Noen elever synes ikke det er så lett å uttrykke meningene sine, eller finne ut hva de selv egentlig mener. Det kan være lettere å mene noe om hva som uttrykkes i en  låt, enn å finne ut hva man selv mener - eller tørre å uttrykke sin egen mening om et tema.

Prøv, da vel!

Ukas låt-tips nr 2 i desember

Ja til bruk av musikk i naturfag-timene! Og i andre fag, så klart. Den riktige låta kan skape en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. 

Ukas låt-tips: "Goliat"

Vi har tidligere skrevet om hvordan vi har brukt denne låta i klasserommet HER. Den passer for eksempel supert som en oppstart til et tema som bærekraftig utvikling. 

En tekstet video med låta  "Goliat" finnes på Youtube. Artisten Laleh synger låta si, men i videoen er ordene lagt i munnen på barn og unge mennesker - de som etter hvert skal ta over etter de som bestemmer i verden idag. Det visuelle i videoen er lyst og lett, og mange av barna ler mot oss. Likevel gjør setninger som "Vi ska ta øver världen ... göra jorden hel ... göra vattnet rent ..." og "Vi ska slåss mot Goliat!" et tankevekkende inntrykk når alle som synger ser rett i kamera - på oss - mens de synger. 

Du finner flere detaljer om organiseringen og forslag til spørsmål som kan diskuteres i lenken ovenfor. 

Lykke til!

Ukas låt-tips nr 1 i desember - "I am what I am"

Ja til bruk av musikk i naturfag-timene! Og i andre fag, så klart. Den riktige låta kan skape en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. 

Ukas låt-tips - "I am what I am"

Denne gamle diskolåta blir vi ikke lei av, og vi synes den passer perfekt innenfor helse- og livsstilsspørsmål. Teksten kan sies å omhandle selvfølelse - jeg er bra nok som jeg er. Å diskutere selvfølelse og hva dette kan bety for spiseforstyrrelser eller hvor fornøyd man er med seg selv, kan være lettere når man tar utgangspunkt i en fiktiv tekst. Vi har tidligere beskrevet hvordan vi har brukt denne låta i klasserommet HER. 

Lykke til!

Dybdelæring og pugging

Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. Pugging blir ofte sett på som en slags "overflatelæring" som tilhører fortiden. Selv mener vi at overflatelæring av typen å gjengi og huske fakta kan sees på trinn på veien mot å skape en mer helhetlig forståelse, nemlig nettopp dybdelæring. 

Vi mener at å repetere og memorere, har fremdeles sin plass i læringsarbeidet, siden man faktisk må ha en viss kunnskap om et emne før man kan bruke det man har lært på ulike måter. For eksempel er det viktig å forstå fagordene før vi kan bruke dem selv. 

Når vi skal la elevene memorere og teste seg selv på å huske hva de ulike fagordene betyr, finnes det arbeidsmåter som i tillegg stimulerer lærelysten. Dagens tips er arbeidsmåten Memory, en arbeidsmåte som har vært med oss helt siden vår  aller første bok i 2007.

Dagens tips: Memory

Læreren lager ett ark med fagord og ett tilsvarende ark med hva fagordene betyr. Hvert par av elever får utdelt ett gult og ett grønt ark. Rutene klippes opp og legges med teksten ned. Så er det bare å spille Memory på vanlig måte, og finne par - en gul og en grønn lapp som hører sammen. 

Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten på netsiden.naturfag.no, se HER.

Vår erfaring er at elevene synes Memory er både nyttig og gøy, og det er bestandig noen elever som vil ha med seg lappene hjem for å øver mer på egen hånd. 

Lykke til!

Dybdelæring med "Sokrates-seminar"

Tidligere snakket man mye om undervisning og læring om hverandre. Nå forstår vi at det er læringen som er det sentrale. Og for at læringen skal gi mening, må kunnskapen lagres i varige strukturer i hjernen for at den ikke fort skal gå tapt. Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. 

Læring og lysten til å lære er tett sammenvevd. Dersom læreren konsentrerer seg om å formidle kunnskap uten å vurdere hvordan aktivisere elevenes mentale prosesser, gir det dårlige betingelser for læring. Er det noen arbeidsmåter som bedre legger til rette for varig læring, altså dybdelæring? Vi mener at arbeidsmåter som bidrar til at elevene selv vurderer og tar stilling til påstander gjør akkurat det.

I dag har vi lyst til å fortelle om "Sokrates-seminar", som er en arbeidsmåte fra den nye Engasjerende naturfag-boka tidligere i år. Selve arbeidsmåten er det imidlertid ikke vi selv som har funnet på, se ref nederst.

Sokrates-seminar

Elevene sitter i en indre og en ytre ring, og alle er vendt innover i sirkelen. 

Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten mer i detalj, se HER. NB! I dette innlegget kaller vi den samme arbeidsmåten for Sokrates-sirkel. 

Kort sagt går arbeidsmåten "Sokrates-seminar" ut på følgende:

Sokrates-seminar er en dialog om ideer, det er å stille spørsmål og sammen lete etter svar - på en systematisk måte. Det finnes ingen definerte roller for elevene, bortsett fra den som gis av plassering indre eller ytre ring. Det som foregår i den indre ringen er ikke en debatt, men en dialog der elevene sammen forsøker å forstå noe, se noe fra flere perspektiver og få en dypere forståelse ave et tema. Elevene i den ytre ringen observerer det som foregår. 

Dette er imidlertid bare et veldig enkelt sammendrag. Før du selv tester ut arbeidsmåten, bør du lese mer om detaljene i lenken ovenfor, for å kunne organisere både forberedelsene og selve seminaret på en tydelig og god måte.

Et konkret eksempel - om miljøgifter

En samtale om temaet miljøgifter kan for eksempel tenkes å gå slik. Dette eksemplet er hentet fra den nye Engasjerende naturfag-boka, og tar utgangspunkt i at elevene har sett på en kort film om miljøgifter i forkant av diskusjonen.

• Elev 1: "Jeg ble veldig overrasket over at det er så mange miljøgifter i sminke og kremer og sånn."
• Elev 2: "Ja, det ble jeg også. Og dette er jo helt vanlige produkter som vi bruker hver dag!"
• Elev 3: "Når jeg har tenkt på miljøgifter før, har jeg liksom tenkt på industri og fabrikkpiper og ting som lukter vondt. Jeg har ikke skjønt at miljøgifter kan finnes i ting som vi kjøper for å bruke på kroppen vår. Eller mat som vi spiser. Jeg ble skikkelig overrasket, og synes det er litt skummelt."
• Osv.

Husk å lese mer om Sokrates-seminar HER før du prøver selv. Lykke til!

Litteratur om selve arbeidsmåten:

Socratric Circles: fostering critical and creative thinking in middle and high school, av Matt Copeland, Stenhouse Publishers, 2005.

"Dialog-spillet" kan bidra til dybdelæring!

Tidligere snakket man mye om undervisning og læring om hverandre. Nå forstår vi at det er læringen som er det sentrale. Og for at læringen skal gi mening, må kunnskapen lagres i varige strukturer i hjernen for at den ikke fort skal gå tapt. Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. 

Læring og lysten til å lære er tett sammenvevd. Dersom læreren konsentrerer seg om å formidle kunnskap uten å vurdere hvordan aktivisere elevenes mentale prosesser, gir det dårlige betingelser for læring. Er det noen arbeidsmåter som bedre legger til rette for varig læring, altså dybdelæring? Vi mener at arbeidsmåter som bidrar til at elevene selv vurderer og tar stilling til påstander gjør akkurat det.

Her kommer en arbeidsmåte vi ble kjent med på et kurs i en helt annen sammenheng, og som vi har justert slik at den kan brukes i klasserommet i begynnelsen av et tema. Denne arbeidsmåten har vi ikke skrevet om tidligere. 

 

"Dialog-spillet"

Hver gruppe får utdelt tre ulike ark - med tekstene Enig, Delvis enig og Uenig. 

I Dialog-spillet må elevene ta stilling til påstander og snakke sammen om et tema. Arbeidsmåten aktiverer forkunnskap og bidrar til at elevene vil forstå at det er viktig for dem å lære om temaet.  

 

Slik gjør du: 

·        Elevene sitter i grupper på 3-4. Hver gruppe får utdelt et ark med utsagnene Enig, Delvis enig og Ikke enig, se bilde ovenfor. I tillegg får de hver sin «brikke». Det kan være en liten gjenstand de finner i pennalet sitt, en liten stein, eller hva som helst, så lenge det er like mange unike gjenstander som gruppemedlemmer.

 

·         Gruppa får også tildelt 4-5 papirlapper med utsagn som de skal ta stilling til. Dersom man for eksempel skal jobbe med temaet bærekraftig utvikling, kan man gjerne ta noe dagsaktuelt for elevene, som for eksempel: 

 -     Det at strømprisen er så høy, beviser at vi bør satse på andre typer energikilder, som      kjernekraftverk 

-    Strøm produsert i Norge er fra vannkraft. Det er bra, siden det ikke er noen ulemper med vannkraft. 

-     Vi bør ikke ha en strømavtale med andre land. Vi behøver strømmen vi produserer selv. 

- Siden strøm i Norge er produsert ved bruk av en fornybar energikilde (vannkraft), er det ikke viktig å spare på strømbruk. 

 

• Selve spillingen foregår internt i hver gruppe:

-      En elev i gruppa (den eldste eleven i gruppa, den med lengst hår, eller noe annet) tar et utsagn, leser det opp og forteller gruppa hvorfor hun er enig, delvis enig eller ikke enig i utsagnet. Hun tar sin brikke og plasser den på gruppas Enig-ark, Delvis enig-ark eller Uenig-ark for å vise det hun mener.

-      Eleven til høyre for den første eleven tar samme utsagn for seg og forteller hvordan hun selv tenker - hun kan være enig eller uenig med den første eleven. Her prøver man ikke å komme fram til «riktig» svar, men å ha gode samtaler rundt temaet. Denne eleven plasserer også sin brikke på ett av de tre arkene.

-       Etter en runde hvor man har hørt argumentene til de andre elevene på gruppa, er det lov til å endre mening og vise dette ved å flytte brikken sin til et annet av de tre arkene.

-      Til slutt er alle brikker plassert. Brikkene fjernes, og man går videre til neste papirlapp med et nytt utsagn. Da er det eleven til høyre for den første eleven som tar et nytt utsagn og leser det høyt. Og så videre.

 

Lykke til med å prøve Dialog-spillet!

 

Har ukonsentrerte elever blitt et større problem enn før? Dagens tips er "Detektiv".

Vårt forrige tips var det velkjente arbeidsmåten Bingo, og denne uka kommer vi med et nytt tips: Detektiv! Flere lærere har fortalt oss at de strever med ukonsentrerte elever for tiden. Elevene strever med å holde oppmerksomheten over tid, og det er krevende å være i det litt tunge og kjedelige. Noen må stadig ta en tur på toalettet, og kommer kanskje heller ikke tilbake til timen. Er det kanskje flere av disse elevene nå enn tidligere, altså før koronaperioden? 

Det har jo vært krevende å være elev disse siste årene, med en lang og uforutsigbare korona-periode, og med en lærerstreik nå i høst, som også rammet en del elever. Det ville ikke være rart om denne perioden har påvirket en del elever.

Vårt tips: Prøv elevaktive arbeidsmåter!

Som alltid er vårt tips å ta i bruk elevaktive arbeidsmåter. Vi tror faktisk på at elevaktive arbeidsmåter kan skape en hel haug av positive effekter når de tas i bruk i klasserommet, for dette har vi erfart selv i mange ulike klasser. Og hvis du har mange elever som har vanskelig for å holde konsentrasjonen, vil vi nettopp foreslå at du har noen elevaktive arbeidsmåter på lur. Når du merker at elevene begynner å gå litt lei eller falle litt ut - DA bryter du av og går over til en av arbeidsmåtene, for eksempel Detektiv som vi har beskrevet nedenfor. Slik vil du skape et skifte i det som skjer, kanskje elevene får arbeide på en annerledes måte. Vår erfaring er at de elevaktive arbeidsmåtene oppleves som engasjerende for elever generelt, og at det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår. Det kan også bli lettere å klare å være i det mer tyngre faglige arbeidet når du vet at du skal gjøre noe helt annet etterpå.

Og så kan du jo følge opp neste time med å hinte om en ny elevaktiv arbeidsmåte, for eksempel slik: "Nå skal vi først bruke første halvparten av timen på temaet x, som jeg vet at dere synes er litt krevende. Men hvis dere jobber bra med dette, skal vi gjøre noe helt annerledes etterpå. Dere skal nemlig få LAGE noe!" Mange elever vil bli inspirert til ny innsats når de vet at de skal gjøre noe helt annet etterpå eller en annen dag.

Dagens tips: Detektiv 

Idag foreslår vi å prøve arbeidsmåten Detektiv, som vi tidligere har beskrevet HER. Elevene får teste seg selv på en uhøytidelig og spill-aktig måte, og vår erfaring er at mange elever elsker dette. Det kan også være godt å komme seg ut av "sitte ved pulten"-rollen. 

Lykke til!

                      Forberedelser til arbeidsmåten Detektiv

Har ukonsentrerte elever blitt et større problemer enn før? Dagens tips 1

Selv jobber vi ikke i klasserommet lenger, men flere lærere - i ulike fag - har fortalt oss om elever som har vanskelig for å konsentrere seg nå for tiden. Elevene strever med å holde oppmerksomheten over tid, og det er krevende å være i det litt tunge og kjedelige. Noen må stadig ta en tur på toalettet, og kommer kanskje heller ikke tilbake til timen. Er det kanskje flere av disse elevene nå enn tidligere, altså før koronaperioden? 

Det har jo vært krevende å være elev disse siste årene, med en lang og uforutsigbare korona-periode, og med en lærerstreik nå i høst, som også rammet en del elever. Det ville ikke være rart om denne perioden har påvirket en del elever.

Vårt tips: Prøv elevaktive arbeidsmåter!

Vi gjentar oss litt her på bloggen og i bøkene våre, når vi stadig nevner elevaktive arbeidsmåter som en løsning på mange av utfordringene eller målene i skolen: elever som strever med faget, behov for mer variasjon, dybdelæring - prøv elevaktive arbeidsmåter! 

Men vi tror faktisk på at elevaktive arbeidsmåter kan skape en hel haug av positive effekter når de tas i bruk i klasserommet, for dette har vi erfart selv i mange ulike klasser. Og hvis du har mange elever som har vanskelig for å holde konsentrasjonen, vil vi nettopp foreslå at du har noen elevaktive arbeidsmåter på lur. Når du merker at elevene begynner å gå litt lei eller falle litt ut - DA bryter du av og går over til en av arbeidsmåtene, som for eksempel Bingo som vi har beskrevet nedenfor. Slik vil du skape et skifte i det som skjer, kanskje elevene får arbeide på en annerledes måte. Vår erfaring er at de elevaktive arbeidsmåtene oppleves som engasjerende for elever generelt, og at det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår. Det kan også bli lettere å klare å være i det mer tyngre faglige arbeidet når du vet at du skal gjøre noe helt annet etterpå.

Og så kan du jo følge opp neste time med å hinte om en ny elevaktiv arbeidsmåte, for eksempel slik: "Nå skal vi først bruke første halvparten av timen på temaet x, som jeg vet at dere synes er litt krevende. Men hvis dere jobber bra med dette, skal vi gjøre noe helt annerledes etterpå. Dere skal nemlig få LAGE noe!" Mange elever vil bli inspirert til ny innsats når de vet at de skal gjøre noe helt annet etterpå.

Dagens tips: Bingo 

Bingo er en kjent arbeidsmåte for mange lærere, og vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Elever synes ofte det er moro å teste seg selv på en uhøytidelig måte, og det kan være fint å ha tryggheten i å være i et par. Og læreren kan fint bruke en bingo fra i fjor, eller en som en annen lærer har laget. Da tar det ikke lang tid å forberede en runde med bingo.

        Bingo!

Tilpasset opplæring - helt av seg selv!

Tilpasset opplæring i praksis

Dette med "tilpasset opplæring" har alltid vært et mysterium, når vi vet at en lærer i løpet av en uke møter mange ulike elever, kanskje hundre eller flere, hver med sine utfordringer og behov. For hvordan skal det være mulig å "se" enkeltelever slik som det er beskrevet i skolens læreplan? At hver elev skal få arbeide ut fra eget nivå og egne forutsetninger høres unektelig ganske utopisk ut, for en som har erfart skolehverdagen.

Elevaktive arbeidsmåter kan være svaret her også

Det er da vi kan glede oss over at de elevaktive arbeidsmåter sørger for tilpasset opplæring helt av seg selv, altså uten at læreren må gjøre noe ekstra på forhånd eller underveis. I disse arbeidsmåtene er rammene og målene gitt av læreren, mens det er elevene som gjør arbeidet. Elever med ulike ferdigheter og behov kan fint jobbe innenfor de samme rammene, men likevel arbeide på ulike nivåer. Noen elever vil ha lyst til å trå til litt ekstra eller presse seg lenger, mens andre kan ha nok med å gjennomføre, eventuelt med støtten i en eller flere andre elever. Læreren er gjerne frikoblet, kan følge litt med og eventuelt støtte opp under elevers ulike innsats.

Med elevaktive arbeidsmåter kan vi altså ta vare på elever som er på mange ulike faglige nivåer - samtidig. Uten at læreren må gjøre noe ekstra. 

En historie fra virkeligheten

Bildet nedenfor viser et "kreativt produkt", som vi har kalt denne arbeidsmåten i bøkene våre, hvor oppgaven var å lage en modell av en celle. Disse elevene valgte å legge inn ekstra innsats, og overrasket både lærer og medelever da de kom på skolen neste dag med en nystekt "celle-pizza" med alle organeller på plass. Også så stolte som de var over det de hadde fått til!

En celle-pizza, med alle organeller på plass - og for å gjøre resultatet ekstra tydelig, er organellene merket ved hjelp av tannpirkere og fargede papirlapper. 

"Kan dette fungere for min klasse?"

Vi forfatterne av Engasjerende naturfag-bøkene har mange forslag til elevaktive arbeidsmåter som lærere i alle fag kan bruke med elever i alle aldre i klasserommene sine. Med bakgrunn i vår egen erfaring som lærere har vi forsøkt å være tydelige og praktiske i våre beskrivelser, slik at arbeidsmåtene lett kan tas i bruk. 

Men: Det er likevel den enkelte lærer som må vurdere hva som vil fungere for eget behov eller for den enkelte klasse. For eksempel læreren som ville prøve Steinleken: "Jeg har en litt urolig klasse, og tenkte at dette ville være midt i blinken for dem. Ut i frisk luft og bevege på seg, og med litt tidspress og sånn! Men jeg så også at det kunne bli vanskelig for disse elevene å holde styr på flere ulike hvite ark sånn i farta, og valgte derfor å lage oppgavearkene i ulik farge for hver oppgave. Jeg synes dette fungerte veldig fint!"

Et lurt grep som ikke vi hadde tenkt på. Vi heier på dere lærere som vil prøve en av arbeidsmåtene, men som gjør egne justeringer når dere synes at det trengs!

Dagens tips er nettopp arbeidsmåten Steinleken, for fremdeles er det gode muligheter for en liten tur utenfor skolebygningen, med test-deg-selv og bevegelse. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Du finner den også i den nye Engasjerende naturfag-boka, som kom ut våren 2022

Lykke til!

Fargede arbeidsark hadde vi også tenkt på, men ikke at det kunne være lurt å ha ulike farger på de ulike postene - gult på Oppgave 1, rosa på Oppgave 2, grønt på Oppgave 3, osv.

Hvor ble det av nettstedet til den nye "Engasjerende naturfag"-boka?

Godt spørsmål

"Flott med den nye boka, men hvor er nettstedet med bokas eksempler i utskriftsvennlig format?", var det noen som lurte på. 

Dette var et godt spørsmål, og det viser seg at bokas nettsted dessverre ikke er ferdig enda. Men det skal komme i løpet av høsten. Det er Cappelen Damm som ordner med nettsiden, og de har dessverre ikke hatt kapasitet til å få gjort denne jobben i løpet av sommeren, slik det egentlig var planlagt. 

Her kan du finne de nye arbeidsarkene etter hvert

Nå får vi høre at nye arbeidsark til Engasjerende naturfag (2022) vil bli lagt på det gamle nettstedet etter hvert som de er klare, og inntil nytt nettsted er opp og går. 

Du kan også lage arbeidsark selv, såklart!

Så godt som alle eksemplene i den nye Engasjerende naturfag-boka er helt nye, og alle er tydelig beskrevet i den nye boka. Enn så lenge kan du selv raskt lage egne arbeidsark basert på dette, men det blir selvfølgelig mer praktisk å få det hele servert i fullstendig og utskriftvennlig format.

Lykke til!

Med elevaktive arbeidsmåter skaper vi varierte timer!

Vår erfaring er at elever ønsker å arbeide på forskjellige måter. De ønsker seg variasjon! Mange lærere legger da også stor vekt på å la elevene arbeide på ulike måter. Elevaktive arbeidsmåter passer naturlig inn her, siden elevene får være aktive på mange ulike måter - ved å snakke, lytte, diskutere, lage noe, presentere, organisere fagstoff, bruke musikk eller bilder på ulike måter, og så videre. Her tror vi det også hjelper at de elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer har NAVN. Se for eksempel de tretten navnene på arbeidsmåter i bildet nedenfor. 

Når arbeidsmåtene har navn, bidrar de til å skape en opplevelse av variasjon

Vi tror at navnene på arbeidsmåtene gjør at arbeidsmåtene blir tydelige strukturer som elevene blir godt kjent med i løpet av et skoleår: 

• "Jeg liker godt å arbeide med Spisebrikke, for da får jeg tegne stoffet, liksom."
• "Finn en guru er supernyttig i forkant av en vurdering. Jeg føler at jeg får oversikt over temaet."
• "Lærer, kan vi ikke gjøre Bruk rommet! på dette temaet også?"
• "Fem på gata var kjempegøy!"

Kanskje hjelper navnene elevene til å se at man har arbeidet på mange ulike måter underveis? 

Dagens tips

Prøv for eksempel arbeidsmåten Bruk rommet!. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Elevene nå opp av stolene og røre på seg. Gjennom Bruk rommet! får de erfare på en litt annerledes måte at et spørsmål ikke nødvendigvis har ett riktig svar, og at en sak kan sees fra flere sider. 

Lykke til!

Elevaktive arbeidsmåter - passer for ALLE fag!

Ja, sånn er det selvfølgelig. Elevaktive arbeidsmåter er ikke bundet til fag. Sånn er det heller ikke for de elevaktive arbeidsmåtene som vi beskriver i bøkene våre. Litt forvirrende kan det kanskje være, siden alle bøkene våre har "naturfag" eller "realfag" i tittelen. Men dette har med vår egen historie å gjøre. Det var naturfag som var vårt undervisningsfag, og det var der vi så behovet for en endring. 

Men det morsomme er jo at lærere i alle mulige andre fag har oppdaget bøkene våre og bruker dem. Arbeidsmåtene er jo egentlig innholdstomme strukturer, som vi putter fagstoff inni. Isteden for å bruke våre ferdige naturfag-eksempler, putter disse lærerne inn fagstoff fra sine egne fag. 

Noen historier fra virkeligheten

• En lærer fra Ungdomstrinnet skrev til oss og fortalte at på hans skole hadde nå lærerne begynt å bruke Finn en guru i alle fag, som en forberedelse til en vurdering. 
• Lærere i for eksempel Mat og helse, religion, engelsk, samfunnsfag, matematikk har skrevet til oss og fortalt at de bruker boka og arbeidsmåtene.
• En gang hadde vi et kurs for alle lærerne på en videregående skole, og lærere fra mange ulike fag var entusiastiske og sa at dette skulle de jammen ta i bruk allerede til uka!

Nå sier vi det rett ut!

Som ferske forfattere tok vi altså utgangspunkt i eget fag og den undervisningskulturen vi kjente. Men etter alle disse årene synes vi nå at vi har grunn til å si at: De elevaktive arbeidsmåtene som vi beskriver passer for alle fag - og også på alle trinn! Eventuelt tilpasser man bare til eget behov.

Sånn sett kunne vi kanskje ha kalt den siste boka Engasjerende timer? Eller Engasjerende læring? Men siden bøkene våre tross alt har blitt litt kjente i sin lille nisje med "naturfag", har vi beholdt naturfag i tittelen også på siste bok. Vi håper at flere lærere i andre fag - også på andre trinn enn videregående - finner fram til boka likevel!

Dagens tips

Mange lærere kjenner etter hvert arbeidsmåten Finn en guru. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Så kan den være dagens tips til lærere i alle fag.

Lykke til!

Dagens tips: Vi starter skoleåret med å bygge det høyeste tårnet!

Mange lærere ønsker å starte opp naturfag i en ny klasse med noe praktisk, at elevene får gjøre noe sammen, bevege litt på seg - og gjennom dette bli litt kjent med hverandre. 

Her har vi et forslag: Prøv å bygge det høyeste tårnet! Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. 

Begreper som hypoteser og teorier kan føles fjerne og teoretiske for mange elevene, men gjennom samarbeid i en uhøytidelig konkurranse som ledes av læreren får elevene helt konkrete knagger å henge disse begrepene på. Så dette er i aller høyeste grad faglig arbeid også!

Lykke til!

Med elevaktive arbeidsmåter treffer vi hele spekteret av elever

 Alle lærere vet at i et klasserom finner vi et helt spekter av ulike elever, for eksempel noen av disse:

Hvordan elevaktive arbeidsmåter treffer flere elever

Gjennom elevaktive arbeidsmåter får elevene forholde seg aktivt til fagstoffet på ulike måter, ved at de for eksempel snakker og diskuterer i par eller grupper, organiserer fagstoff, lager et produkt, presenterer noe i en gruppe, bruker musikk eller bilder til inspirasjon osv i ulike strukturer som elevene blir kjent med.

Vi opplever at vi gjennom slike elevaktive arbeidsmåter møter alle disse ulike elevene på en god måte, fordi at elevene gjennom de ulike elevaktive arbeidsmåtene for eksempel får

• være aktive deltagere, men i et par eller en gruppe - ikke foran hele klassen
• bruke sin egen kreativitet til å lage noe
• bevege seg og være litt fysisk aktive
• "skinne" litt, fordi de har noen nyttige egenskaper å ta med inn i noe en gruppe skal gjøre
• får støtte og hjelp fra medelever eller fra lærer
• får bruke og utforske flere sider av seg selv i arbeidet
• oppleve variasjon i timene, noe mange elever sier at de ønsker seg

Dagens tips:  Parsjekk

Arbeidsmåten Parsjekk er hentet fra samarbeidslæringen, og vi har tidligere beskrevet Parsjekk HER.

Vi synes denne arbeidsmåten er helt super til å arbeide med konkrete og enkle, men viktige, sammenhenger. Elever får gi og ta i mot hjelp på en strukturert og ufarlig måte, og de kommer samlet som gruppe fram til svar. Flott arbeidsmåte for hele spekteret av elever, er vår erfaring!

Lykke til! 

SÅ mange spørsmål ... og et forslag til svar

Lærere forholder seg til ulike klasser og mange elever, og det er hele tiden mengder av smått og stort av informasjon og spørsmål å forholde seg til. Også når det gjelder hvordan man skal legge opp timene i et fag. Spørsmålene på bildet nedenfor dukker opp, og det er sikkert flere enn oss som har kjent spørsmål som dette surre rundt i hodet:

Fra vår egen historie - og svaret som vi fant

Da vi selv arbeidet som lærere og skulle planlegge timer, var spørsmålene mange av de samme som på bildet ovenfor, selv om begrepene "underveisvurdering" og "dybdelæring" er relativt nye. Som nyutdannede lærere, opplevde vi det som svært frustrerende å bruke en masse tid på å planlegge naturfagtimer som ikke engasjerte elevene. Men det var jo slik vi hadde lært å gjøre det - vi visste ikke om noe annet! Ved å gjennomgå og gjennomgå fagstoff, følte vi oss altfor bundet opp og at vi fikk for liten tid til å hjelpe enkeltelever. Vi opplevde også at timene ble for ensformige. Vi ønsket oss mer variasjon - både for oss selv og for elevene - men vi ante ikke hvilke muligheter som fantes. Spørsmålene på bildet ovenfor har altså vært med oss lenge.

Etter hvert fant vi to lærere på hver vår kant av landet fram til hverandre, og begynte å samarbeide om å utvikle undervisningsmetodene våre. Slik kom vi fram til det som vi etter hvert begynte å kalle elevaktive arbeidsmåter. Og for å si den enkelt: Det viste seg at "elevaktive arbeidsmåter" for oss var et godt svar på alle spørsmålene vi ramset opp på bildet ovenfor! Etter hvert ble det til og med flere bøker av dette samarbeidet.

For svaret kan være "elevaktive arbeidsmåter"

Med elevaktive arbeidsmåter får elevene delta aktivt i det som foregår i timene i større grad enn det som tradisjonelt har vært vanlig. De snakker, samarbeider, diskuterer, lager noe, organiserer fagstoff, formulerer spørsmål, lytter til andres mening, presenterer noe i en gruppe, bruker musikk eller bilder til inspirasjon, og så videre. De forholder seg rett og slett aktivt til fagstoffet på ulike måter. Gjerne i kombinasjon med korte lærerforedrag.

Vår erfaring er at denne nye helheten bidrar til:

• mer variasjon i timene, noe elevene ønsker seg
• at læreren i større grad blir veileder, og kan bidra der det trengs - eller observere det som foregår
• at flere elever blir engasjert i timene, og kanskje også i faget

I tillegg argumenterer vi i den nyeste Engasjerende naturfag-boka fra i år at de elevaktive arbeidsmåtene også støtter opp under et par sentrale begreper i dagens skole, nemlig:

• dybdelæring
• underveisvurdering

Kan det være så enkelt?

Dette ble kort og enkelt, men det er også helt passende, synes vi. Etter vår erfaring er nemlig elevaktive arbeidsmåter - og det finnes selvfølgelig mange flere enn de vi kommer med - et fantastisk og lavterskel verktøy for å skape store endringer i et klasserom. Elevaktive arbeidsmåter kan rett og slett være et enkelt svar på mange kompliserte spørsmål i skolen. Noe mange lærere selvfølgelig er fullstendig klar over allerede!

"Engasjerende naturfag"-boka passer like godt for yrkesfag!

I både den nye og den forrige Engasjerende naturfag-boka presenterer vi mange ulike elevaktive arbeidsmåter. De ferdige eksemplene som hører til, er laget til læreplanen for Naturfag Vg1. Med den nye boka er vi tydeligere enn før på at arbeidsmåtene passer for alle fag - lærere i andre fag må bare lage sine egne eksempler når de vil prøve ut arbeidsmåtene. Dette gjelder selvfølgelig også yrkesfag. De elevaktive arbeidsmåtene passer både for naturfag og andre fag - her er det bare å prøve seg fram!

Selv har vi erfaring fra naturfag på ulike yrkesfaglige studieprogram, og vi har også hørt fra andre lærere på yrkesfag - innen for eksempel Bygg og Anlegg og Mat og helsefag - som gjerne bruker de elevaktive arbeidsmåtene. 

Og kanskje er det ting som dette som fungerer så bra også for yrkesfaglige elever:

• Variasjon: at elevene får jobbe på mange ulike måter
• Mestringsfølelse: Ulike former for kortvarig samhandling og samarbeid med tydelige "resultater" kan skape mestringsfølelse. 
• Slapper av: Litt uhøytidelige arbeidsmåter innimellom kan gjøre at elever slapper av og koser seg i timen. Og kanskje våger å bidra mer.
• Får bruke flere av egenskapene sine: Når læreren tar inn musikk, tegning, det å lage noe, det å tørre å bare kaste seg ut i det uten at man vet hvordan det går og så videre - kan nye elever få "skinne" og blir sett i timene. 

Fortell oss gjerne hvilke fag på yrkesfaglige studieprogram som du har forsøkt de elevaktive arbeidsmåtene i!

Bla i noen sider av den nye "Engasjerende naturfag-boka"!

Bla i-bok!

Cappelen Damm har lagt ut noen sider av den nye Engasjerende naturfag-boka som du kan bla i digitalt - se lenke HER.

"Hvor får jeg kjøpt den nye Engasjerende naturfag-boka?"

Flere har spurt oss om dette. Boka fås kjøpt bl.a. fra Cappelen Damms egne nettsider, eller fra nettbutikkene Norli og Ad Libris, sjekk for eksempel lenke HER.

"Engasjerende NATURFAG"-boka passer for alle fag!

 

Vi ante det nok...

Vi ante det nok da vi begynte å beskrive disse elevaktive arbeidsmåtene for en god del år siden. For det var vel ingen grunn til at ikke disse arbeidsmåtene skal kunne brukes i mange andre fag? Kanskje i all slags teoriundervisning? Samtidig tok vi selv utgangspunkt i vårt eget undervisningsfag naturfag, som vi følte at vi kjente godt, og var klar over at vi hadde begrenset innsikt i andre fags "kulturer".

Tilbakemeldinger fra lærere som bruker bøkene våre

I løpet av disse årene - og de tre tidligere bøkene som vi har utgitt - , har vi fått mange tilbakemeldinger fra lærere som har brukt bøkene og de elevaktive arbeidsmåtene. Etter hvert hørte vi fra lærere i engelsk, geografi, samfunnsfag, byggfag, mat og helse-fag og så videre også. Disse lærerne brukte nemlig også de elevaktive arbeidsmåtene - de bare puttet inn sitt eget fagstoff i de ferdige strukturene. En gang hadde vi ogå et kurs for alle lærerne på en videregående skole, og lærere i mange ulike fag var like entusiastiske etter på - dette skulle de begynne med allerede i kommende uke!

Derfor - nå vet vi!

Etter mange år, kan vi nå være tydelige på dette: Selvfølgelig passer de elevaktive arbeidsmåtene for alle fag! Også på alle nivå - fra barnetrinnet, via ungdomstrinnet, videregående trinn og helt opp til universitet og høyskole. Derfor har vi nå nevnt nettopp dette på bokas bakside, som du ser her:

Vi håper at den nye Engasjerende naturfag-boka vil finne sine lesere rundt omkring og overalt i det norske skolesystemet. Det mangler ihvertfall ikke på anbefalinger fra lærere!

Glade "Engasjerende naturfag"-forfattere: Endelig!

Det er ikke dagligdags å motta en pakke i postkassa med den ferdige boka vår, men endelig er den her! 

Diverse skjær i sjøen gjorde at bok-prosessen tok lenger tid enn vi trodde, men nå er vi bare glade over resultatet. For oss har jo disse fire bøkene våre vært en del av vår egen utviklingsprosess, og denne nyutgaven av Engasjerende naturfag-boka fra 2015 er videreutviklet og oppdatert og inneholder en masse nytt - ikke minst 14 arbeidsmåter som ikke var med i den forrige boka. Vi er veldig stolte over resultatet. 

Nå håper vi at denne nye Engasjerende naturfag-boka også vil finne sine lesere!

Endelig kom boka - både til Kari på Stathelle i Telemark og til Grethe på Sola i Rogaland

Lyst til å FØLGE "Engasjerende naturfag"-bloggen?

På Facebook farer innleggene fort forbi. Og selv om du følger Engasjerende naturfag-siden på facebook, er det heller ikke sikkert at du får se innleggene våre i feeden din. 

MEN: De fleste av fb-innleggene våre er skrevet på Engasjerende naturfag-bloggen, og den kan du følge, hvis du vil. Det er bare å gå til www.engasjerendenaturfag.blogspot.com, og lete litt nedover på høyre side av skjermbildet. Da vil du få alle våre kommende blogginnlegg direkte til eposten din.

Bloggens forsidebilde - av våre tre tidligere bøker - kommer nok til å bli skiftet ut snart, for nå er nemlig nettopp den NYE Engasjerende naturfag-boka ut til salgs på forlaget Cappelen Damm. Denne boka kommer vi nok ofte tilbake til i fremtidige innlegg!

Nå er den nye boka vår i salg - hurra!

Nå er den nye Engasjerende naturfag-boka endelig kommet fra trykkeriet. Du kommer til forlaget Cappelen Damms salgsside for boka ved å trykke HER. Dette er så nytt at vi forfatterne enda ikke har mottatt den ferdige boka. Men vi gleder oss!