Men "undervisningen" er vel ingen gitt størrelse?

Denne tanken har slått oss flere ganger når ulike skolerelaterte problemstillinger er opp i media. Det en nemlig en ting som forbauser oss når vi i dag leser om ulike problemer i skolen: Undervisningen nevnes bare som "undervisningen", og høres ut som noe "fast", som bare er sånn som det er og som ikke kan endres eller utvikles. Og som derfor åpenbart ikke kan påvirke hverken frafall i skolen, laber interesse for fag eller elevenes oppmerksomhet på det som foregår i timen. Dette forbauser oss, for vi vet at mange med oss har sett det store potensialet som ligger i hvordan vi underviser.

La oss starte med våre egne erfaringer som lærere for å forklare nærmere:

Da vi selv begynte som naturfaglærere i videregående skole, var vi mest opptatt av hvordan vi selv underviste. Det gikk mye på gjennomgang av fagstoff på tavla, og vi forberedte oss godt for å kunne forklare stoffet så godt at elevene skulle forstå. For at elevene skulle forstå fagstoffet var selvfølgelig målet vårt!

Da vi begynte å arbeide som naturfaglærere på videregående ble det mye tavleundervisning i teoritimene.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Vi var mindre opptatt av hvordan elevene lærte. Kanskje tenkte vi at læringen ville skje av seg selv mens vi forklarte? Men det tok ikke lang tid før undervisningsrepertoaret i teoriundervisningen føltes for ensformig. Det ble mye gjennomgang av fagstoff på tavla fulgt av arbeid med oppgaver i læreboka. Vi merket det på elevene at de kunne trenge mer variasjon i timene, og vi merket det på oss selv. Alle lærere har vel kjent på det å skulle få med seg en klasse som bare ikke er med - noen ser ut av vinduet, andre skriver på ett eller annet, eller de ser på deg og tavla (eller smartboard, powerpointen,...) med et fjernt blikk.

Så utrolig mye mer engasjerende det ble da vi ble mer opptatt av elevenes læring! Ja, dette høres jo ganske opplagt ut, for læring og undervisning er selvfølgelig ikke det samme. Bare se her, for eksempel:

• Men læring og undervisninger ikkje det same. Læring er noko som skjer i og med eleven. Undervisning er noko som blir gjort av ein annan. God undervisning set læring i gang - men læringa blir fullbyrda ved eigeninnsats frå eleven. Den gode læraren stimulerer denne prosessen. Elevane byggjer i stort monn sjølve opp sin kunnskap, opparbeider dugleik og utviklar holdningar. Dette arbeidet kan oppmuntrast og påskunnast - eller hemmast og hindrast - av andre. (Generell del, Kunnskapsløftet (2001)).

Og i Kvalitetsutvalgets rapport I første rekke i 2003 fant vi for eksempel dette:

• I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer passivt ved å "absorbere" kunnskap, men at det er en prosess der den lærende selv er aktiv.

• Læring som aktiv prosess er ikke det samme som at eleven nødvendigvis skal være fysisk aktiv, det er den mentale prosessen som er avgjørende. Det kan være mye å lære av en god forelesning, hvis det lykkes å skape utfordrende læringssituasjoner hos tilhørerne. I motsatt fall kan monotone lærerforedrag knekke både faglig nysgjerrighet og lærelyst.

Underveis har vi funnet fram til arbeidsmåter som gjør elevene mer aktive i teoriundervisningen, for eksempel ved at de:

- samarbeider i små grupper på ulike strukturerte måter
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

- stadig snakker fag to og to, hvor de bruker sine egne ord
(foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

- bruker sin egen kreativitet til å lage en rask cellemodell, uten å bruke noe ferdig "kit".

Arbeidsmåter som dette førte til store endringer i elevenes engasjement i timene og holdning til naturfag. På utrolig mange måter ble det også mer spennende å jobbe som lærer.

Etter hvert fikk vi altså en bedre forståelse av at undervisning og læring henviser til to ulike prosesser som skjer hos to ulike personer. Og dermed også at gjennomført undervisning ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd noen læring. Og ikke minst: "Undervisningen" er ingen gitt størrelse. Hvis vi endrer på - eller utvikler - måten vi underviser på, kan det skje litt av hvert av positive prosesser både i klassen som helhet og hos enkeltlever.

Vi har altså selv erfart at hvordan vi velger å undervise er utrolig viktig - ikke minst for elevenes interesse og engasjement. Og hvem vet - hvis vi ser "undervisningen" som noe vi kan utvikle eller endre, får vi kanskje en mulighet til å påvirke både elevers interesse for fagene, oppmerksomhet i timene, frafall i skolen og enda mer?