Ut i det fri 3: Med nytt perspektiv

På en finværsdag i juni kan kanskje naturfagtimen brukes til en litt annerledes repetisjon av temaet stråling?

Dette gjør du:

Fellesaktivitet – ledet av læreren

Ta elevene med ut i sola, hvor de kan sette seg eller stå helt i ro. Fokuser på deres egen opplevelse av sola og varmen, ved å for eksempel si noe a la dette:

• Løft ansiktet mot sola og lukk øynene. Kjenner du sola på ansiktet?
• Sitt stille i et minutt og kjenn på varmen fra sola. Du kjenner kanskje at ansiktet blir varmere?
• Tenk på dette: Middelavstanden fra sola til jorda er nesten 150 millioner kilometer, og fremdeles kan vi kjenne varmen her nede på jorda!
• For å forstå hvor stor denne avstanden er: Avstanden fra Oslo til Paris er i underkant av 1500 kilometer, altså en hundretusendel av avstanden fra sola til jorda.

Her er det bare å bruke fantasien!

Oppgaver to og to

Elevene skal tenke på stråling fra et nytt perspektiv. De skal forestille seg at de er solstrålene de nettopp kjente på ansiktet. Nå skal de beskrive sin reise fra sola til jorda!

Spørsmålene på et oppgaveark kan for eksempel være som dette:

• Hva består du av? Kan du nevne de ulike typene EM-stråling?
• Når du nærmer deg jorda, vil du komme i kontakt med ozonlaget. Hva skjer med deg da?
• Hva skjer med deg når du kommer i kontakt med vann, jord eller andre ting på jorda?
• Hvordan vil drivhuseffekten påvirke deg?

Spørsmål lages i forhold til hvilke læreplanmål man ønsker å legge vekt på.

Felles oppsummering

I en fellesrunde etterpå oppsummerer læreren oppgavene, og elevene kan dele tanker og svar eller stille spørsmål. Det høres kanskje litt rart ut, men det å endre perspektiv på denne måten kan gjøre oppgavene mer levende for elevene. Da vil det også være flere som deltar i oppsummeringen og diskusjonen etterpå!

Mange elever liker fellesopplevelser som dette, og det gjelder også dem som ofte ikke er så interessert i naturfag. Et nytt perspektiv på denne måten kan gjøre temaet mer jordnært og derfor mer interessant. Og noen elever får en aha-opplevelse, for «Oi dette har jo faktisk med meg og livet mitt å gjøre!»

Ut i det fri 2: Med læreren som guide og veileder

På en vakker forsommerdag tok naturfagklassen på Vg1 en tur i nærområdet for å observere suksesjon. Dette var en byskole, i et område preget av asfalt og betong. Men det viste seg at den som leter, finner!

Først forklarte læreren litt om primær- og sekundærsuksesjon, Elevene fikk utdelt hvert sitt ark med et kart, hvor de skulle markere ulike funn i løpet av turen. Læreren var guide og veileder, og klassen startet i samlet tropp.

Eksempler på spørsmål fra læreren underveis:

• I et slikt asfaltområde, hvor kan det tenkes at vi ser tegn til primærsuksesjon?
• Let i denne gaten, og finn plantevekst som ikke er plantet av mennesker.

Elevene syntes dette var spennende, og lette ivrig på steiner etter mose o.l. og i sprekker i asfalten.

Flere spørsmål fra læreren kom også etter hvert:

• Stå helt stille og lytt - er det mulig å høre noen fugler her?
• Finn fem organismer som kan tenkes å inngå i en næringskjede!
• Etterpå gjør du næringskjeden om til en energipyramide.

Her var det ikke bare lett å finne noe, men kanskje det var derfor dette ble en engasjerende utfordring? Elevene lette under steiner og fant biller, og jublet over synet av en måke, et ekorn eller en edderkopp. Og måtte lure litt – for hva spiser disse egentlig? Hvor kan de tenkes å komme inn i næringskjeden? 

Til slutt kom klassen til en nedlagt bondegård. Her så elevene at fasene i sekundærsuksesjon opererte i glidende overganger, og ikke som helt separate prosesser, noe som førte til oppklarende diskusjoner. 

Her aktiviserer vi elevene ved at de må observere og sette ting i sammenheng. Det er ikke snakk om for eksempel å finne den "riktige" planten eller at det finnes en fasit. For mange av elevene var dette et område som de passerte daglig, og det var spennende å oppdage at det var mye rart som gjemte seg der - som de aldri hadde lagt merke til eller tenkt noe over. En spennende tur, rett og slett!