Å aktivere førkunnskap: Ett minutts stillhet - hva vet jeg fra før?

Hvordan få flere elever til å snakke fag i naturfagstimen? Mange elever tør ikke å si noe i plenum, og synes det er spesielt krevende å skulle presentere noe foran hele klassen. Hvordan kan vi hjelpe elevene til å føle seg tryggere på å være muntlig aktive i naturfag? Her kan det være lurt å stadig la de øve seg i par eller små grupper, og la det være tydelig hva de skal si noe om – gjerne på kort tid. Det finnes mange muligheter! Små skritt som «Ett minutts stillhet…» kan gi gode mestringserfaringer, og gjøre at elevene etter hvert blir tryggere på å uttrykke seg faglig – både muntlig og skriftlig.

Ett minutts stillhet betyr at det skal være helt stille mens elevene tenker seg om.

Dette gjør dere: Elevene får ett minutt til å tenke for seg selv, for eksempel «Hva vet du – eller tror du at du vet – om kloning?». Elevene tenker og noterer, og deler raskt med en nabo etterpå. 

Poenget er at elevene skal bli klar over hva de vet – eller tror de vet – fra før, ikke at de skal vite så mye som mulig. Dette sier læreren tydelig fra om på forhånd. Elevene blir mer klar over hva de tror de vet, og de får øvd seg litt på å uttrykke seg faglig med egne ord.

Et annet eksempel fra naturfag Vg1 kan være: «Hvor mange grupper av næringsstoffer som mennesker trenger, kan du huske? Lag en liste.»

Det er ikke nødvendig med noen felles oppsummering her. Vi oppnår at elevene begynner å tenke seg inn i et tema, og dermed kan være mer klare for et lærerforedrag, for eksempel.

Ett minutts stillhet... er et eksempel på muntlig trening i en liten setting.

Små pedagogiske grep som «Ett minutts stillhet…» kan være nyttige å ha i verktøykassa for en lærer. Så er det viktig å huske på at det er lærerens tydelighet som gjør at slike små grep kan fungere slik de er ment. Ett minutts stillhet betyr at elevene skal være stille i ett minutt, og elevene begynner å snakke med naboen NÅ – og har kanskje bare ett minutt på seg før læreren sier fra. 

Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com

Å lage plakater i en fei

Å lage plakater i en fei får elevene opp av stolene og engasjert i travelt faglig samarbeid. Kanskje dette kan være en måte å starte opp naturfagtimen på en mandag morgen eller etter en ferie, for å få elevene raskt i gang med det faglige arbeidet? Vi har brukt denne arbeidsmåten for naturfagelever på Vg1, men den passer nok også på ungdomstrinnet.

Dette gjør du: Elevene deles i grupper på 4-5 elever, og hver gruppe får utdelt et flipover-ark og sprittusjer i ulike farger. Lærebøkene legges bort.

Elevene får følgende beskjed: «På dette store arket skal dere gi en fremstilling av temaet xx. Følgende ord og begreper skal være med: x, x, x og x. Ellers er det opp til dere hvordan dere vil fremstille temaet. Dere har 20 minutter på dere!»

Når elevene får korte tidsrammer, er det ikke tid til å spore av med småprat om andre ting - bare fokusere på jobben som skal gjøres (foto: Eirik Halvorsen - www. eirikhalvorsen.com)

Her er det læringsarbeidet og ikke produkt som er det viktige. Elevene har liten tid, og må bare sette i gang med å diskutere, skrive og tegne. Poenger er ikke at plakaten skal bli et supergjennomtenkt produkt, men heller at elevene under litt tidspress skal tenke tilbake og forsøke å vise at de har forstått det faglige temaet. De blir ofte overrasket over hva de kan få til på kort tid. Læreren minner om tiden underveis – «Nå er det fem minutter igjen!» – og det blir et helt annet aktivitetsnivå enn hvis elevene isteden skulle gjort dette som en vanlig oppgave.

I arbeid som dette er det ofte nye elever som får skinne og bli sett, og kan få gode mestringsopplevelser. For her er det viktig å tenke raskt og kreativt, tørre å komme med forslag, og å kunne tenke visuelt. Det er ikke nødvendigvis slik at de faglig sterkeste elevene også er gode på disse tingene.

Her lager Vg1-elever plakater av temaet fordøyelse. Her ble det brukt ark fra en stor rull, for å få dem store nok til at elevene kunne lage omriss av seg selv, og dermed koble temaet sterkere til egne kropper.

Etterpå presenteres plakatene for andre, og dette kan både være foran hele klassen eller at to og to grupper presenterer for hverandre. Siste variant kan være fin øving for dem som synes det er skummelt å presentere i plenum. Her kan man også øve på å være et godt publikum. Gruppene har uansett bare to minutter på å forklare plakaten sin. Alle på gruppa må si noe, og publikumsgruppa skal se oppmuntrende på. Etterpå sier publikum-gruppa noe som var bra med presentasjonen (fin figur, tydelig presentasjon, …), og noe som kunne ha vært bedre (skriftens tydelighet, henvendelsen til publikum, …). Her er det konstruktiv kritikk som er poenget, og ikke generelle kommentarer som «skikkelig bra» eller «kjedelig». Etterpå bytter gruppa roller – alt skjer på signal fra læreren – , og det går også an å lage en liten rundløype hvor man får presentere og være publikum for nye grupper. Dette er fin muntlig trening!