"Likt og ulikt" - om å sammenligne fagord

Innen flere tema i naturfag finner vi ord og begreper som kan være vanskelige for å elevene å få oversikt over, kanskje fordi de betyr noe av det samme, men likevel ikke helt.  Da kan en tekst fort bli uklar. For eksempel: Hva er egentlig likheter og forskjeller mellom DNA og kromosomer? Og hva er de egentlig i forhold til hverandre? Og hva med grunnstoffer og kjemiske forbindelser? Atomer og ioner? Det kan høres banalt ut, men vi har ofte erfart at elever får aha-opplevelser når de får hjelp til å sortere litt. Denne arbeidsmåten kaller vi Likt og ulikt.

Dette gjør du:

• Vi tenker oss at dagens tema er genetikk, og som lærer vil du være sikker på at elevene har forstått de grunnleggende fagordene DNA, gener, kromosomer og arvestoff. Disse fagordene brukes ofte litt om hverandre, har mye felles - men betyr ikke helt det samme.

• To og to elever går sammen. De kan gjerne få et blankt A4-arktil å notere/tegne/sortere på:

                  - Hva viser disse fagordene til helt konkret? Betyr noen av ordene det samme? 
                    Hva er likt og hva er forskjellig? 

• Etter for eksempel fem minutter, kan elevene gjerne sammenligne hva de selv mener med en annen gruppe i et par minutter. 

• Til slutt oppsummerer læreren i plenum, med innspill fra klassen. 

             

"Bra at vi får prøve det selv!"

Dette sier mange lærere til oss etter våre Engasjerende naturfag-foredrag. Vi ønsker nemlig å gi lærerne nyttige pedagogiske grep som de lett kan ta i bruk i egen praksis. Derfor lar vi deltagerne på foredraget innimellom selv bli "klassen", slik at de selv får erfare hvordan det fungerer.

" Endelig et matnyttig kurs J. Elevene har i hovedsak ikke sjangs til å melde seg ut, og det er uhyre viktig. Dere er utrolig ærlige – kommer ikke med fasiten, men gir oss ideer! Jeg har med suksess allerede prøvd ut flere av arbeidsmåtene i klasserommet", skrev en  vgs-lærer etter vårt foredrag for Vest-Agder fylkeskommune i fjor.

" Veldig bra at det var så praktisk rettet. Utrolig kjekt å få så mange spennende verktøy og nye syn på arbeidsmetoder som jeg kan ta med meg og teste ut", skrev en realfagslektor-student etter vårt foredrag på NTNU i fjor.

"Bra foredrag, det gikk fort fordi dere var flinke til å ta inn praktiske eksempler og aktiviteter! Nyttig! Jeg gleder meg til å prøve mye", skrev en vgs-lærer etter vårt foredrag for Troms fylkeskommune i høst.

De pedagogiske grepene som vi presenterer passer godt på alt mulig faglig innhold. De er bare måter å arbeide på i teoriundervisningen, og kan fylles med alle slags tema eller fag. Vi vet at lærere bruker dem både på barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående skole og på høyskoler/universitet. Nyttige verktøy, med andre ord!

Hvis du ønsker å ta kontakt med oss for foredragsoppdrag, finner du kontaktinformasjon under en av fanene øverst på bloggen. Alternativt kan du sende en melding til oss på Engasjerende naturfag-siden på facebook.

"Gode metoder for å vekke engasjement hos elevene!", sa en annen lærer etter et foredrag i fjor. Og er det ikke nettopp det vi prøver på som lærere - å vekke elevenes engasjement? At det faglige temaet burde være interessant er ikke nødvendigvis nok, for måten vi lar elevene arbeide på kan også i høyeste grad påvirke deres interesse og engasjement. Etter hvert har vi alle hørt fra mange hold at elever må være aktive deltagere i undervisningen for å lære. Kanskje det er derfor lærerne på foredragene våre lar seg engasjere - rett og slett fordi de får "gjøre selv"?