Repetisjon i mai: Test-deg-selv - på ulike måter

Det er mai, lysere dager og kanskje sola skinner. Ikke bare enkelt for elevene å konsentrere seg om teoriundervisningen. Heller ikke når det er snakk om repetisjon, selv om de vet at de kan komme opp i muntlig. Men - når vi som lærere gir elevene anledning til å arbeide på litt andre måter, bevege seg litt eller legger inn litt konkurranse, opplever vi ofte at repetisjonen går som en lek. 

I dag tips nr 2: Test deg selv - på ulike måter

Vi har tidligere vist mange ulike pedagogiske grep som kan passe for repetisjon, og i denne lille Repetisjon i mai-serien vil vi løfte fram noen av dem. Noen er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

Slike test-deg-selv-sekvenser kan organiseres på ulike måter:

• Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
• I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe

• Med kamerathjelp - eller uten. 

Nedenfor lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke som repetisjon nå i mai.

Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

En liste over muligheter:

Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

• Påstander 

Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.

Påstander foregår innen en gruppe
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

• Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 

Se her. En og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.

• Finn en guru

Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

• Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

• 1,2,3,4,5-quiz

Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

• Gjetteleker på fargede lapper

Disse er oppsummert her: Bingo, Memory, Å legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

Formeldrill
(Foto: Anette S. Guldager)

• Puslespill av reaksjonsligninger

Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.

Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:

Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.

Lykke til!

Skjult læreplan: Realfag - bare fakta og riktige svar?

Kjære Kunnskapsdepartementet, det er dere vi henvender oss til i denne lille blogg-serien! 

Husk at når dere nå skal lage nye læreplaner i alle fag - også i realfagene: Skal dere skape virkelige endringer, må dere gjøre noe med den skjulte læreplanen i realfag også. Se vårt forrige innlegg Skjult læreplan: Hvordan oppfatter elevene realfagene? om hva vi legger i denne skjulte læreplanen.

I dette innlegget går vi nærmere inn på en av verdiene i den skjulte læreplanen slik vi oppfatter den, fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole og som forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene.

En liten recap fra sist:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,
se innlegget det første innlegget i denne serien:
 Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene? 

Men altså - nå litt mer om dette:

Kan det være at "Realfag består av fakta og riktige svar" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt rundt dette videre i denne teksten. 

Om Anders og undervisningmetoder

Vi husker Anders som rakk opp hånden midt i en teoritime mens læreren gjennomgikk dagens tema, og nesten tigget: "Du - kan vi ikke bare...  finne ut av noe!". Han visste at det var mulig, for han hadde opplevd annerledes teoritimer også. Dette var en svært engasjert gutt, som elsket å lære - men mistrivdes i den passive mottager-rollen som elev. Han hadde ofte snakket med læreren om hvor gøy det var å lure på hvordan ting kunne henge sammen og jobbe med noe konkret. Og hvor spennende naturfag egentlig var. Men å bare skulle ta inn fakta, syntes Anders var uinspirerende og tungt.

Som naturfaglærere forstår vi ham. Realfagene presenteres ofte som detaljerte fakta, med liten plass til erfaringsbaserte tolkninger og konklusjoner. Tradisjonell undervisning tar utgangspunkt i slike fakta og presenterer den naturvitenskapelige verdenen med høy grad av sikkerhet. Jo høyere opp i utdanningen man kommer, jo mer detaljerte er forklaringene. Mange opplever kanskje at de i teoritimene blir matet med et fikst og ferdig innhold, som de skal memorere slik at de kan levere det ut igjen på neste prøve. Noen elever orker ikke denne undervisningsformen, og velger heller å melde seg ut. Kanskje opplever de at det er selve naturfaget som er kjedelig og ensformig, mens problemet heller er måten det ofte blir presentert på. Ikke så lett for elevene å se at dette er to forskjellige sider av saken. Anders, som vi fortalte om ovenfor, hadde ihvertfall ikke gitt opp faget, men ønsket seg mer engasjerende måter å lære på.

Ikke bare fakta?

For å kunne forstå sammenhenger og tolke fenomener er det viktig at elevene blir kjent med og lærer det som i dag er basiskunnskap i de ulike realfagene. Mye forskning i framtiden vil bygge på den forståelsen vi har av verden i dag. Imidlertid er det mye som fortsatt ikke er kjent, og noe av det vi i dag tror er fakta, er kanskje misforstått og vil bli endret i framtidige lærebøker. Det er viktig å få fram dette også i realfagenes arbeidsmåter, slik at elevene kan få undre seg over det vi i dag ikke helt har forstått. Elevene må få anledning til å stille spørsmål som vi ikke har gode svar på.

I praksis kan det være at tidspress kan gjøre at det blir mye overlevering av fakta og lite rom for nysgjerrighet og undring. Kanskje lærere føler seg presset til i det minste å få gjennomgått alt? Det handler imidlertid om å finne en balanse mellom å sikre seg at elevene har fått med seg alt og å skape interesse og motivasjon for faget. Det er jo heller ikke sånn at eleven lærer det læreren sier, men heller lærer når læreren legger til rette for ulike aktiviserende prosesser, mentalt og sosialt.

Fascineres av realfag?

For at en elev skal få lyst til å velge realfaglig utdanning, må eleven oppleve at det er plass til og behov for ham eller henne. Ofte er det slik at eleven gjennom sitt eget arbeid med realfagene, gjerne mens eleven bygger en modell eller prøver å forklare noe for en medelev, lar seg fascinere av et tema og begynner å tenke at akkurat dette kunne det være interessant å jobbe videre med.

Nysgjerrighet og undring over hvordan tingene henger sammen har ofte vært drivkrefter bak når vi skjønt nye sammenhenger innen fysiologi, genteknologi, stråling eller kjemiske reaksjoner. For elever kan det være viktig å se at her er det spennende områder man har lyst til å lære mer om, eller skjønne mer av - både i skolen og kanskje senere når de skal velge utdanning.

Til slutt: "Realfag - bare fakta og riktige svar"?

Vi tror at dette er en oppfatning som mange elever har. Men vi tror også at det ikke trenger å være sånn. Kanskje er det sånn at måten disse fagene presenteres på i skolen har skapt dette inntrykket? Da kan vi også endre det!



Neste gang: