Skjult læreplan: Realfag - ikke ha det gøy & ikke være kreative?

Kjære Kunnskapsdepartementet, vi har nå kommet fra fram til det femte innlegget i serien vår

Denne lille blogg-serien er vårt innspill til dere når dere nå likevel skal lage nye læreplaner i realfagene. Med bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole - og forfattere av fagbøker om teoriundervisning i naturfagene - tror vi nemlig at det finnes en skjult læreplan i realfagene, som formidles av skolen og som i stor grad preger elevenes holdning til disse fagene. Dette tror vi det kan være nyttig å reflektere over når man skal utvikle nye læreplaner i realfagene og ellers arbeider med å skape mer positive holdninger til disse fagene mer generelt.

Se innlegget Skjult læreplan: Hvordan opplever elevene realfagene?  for bakgrunn på dette, og her, her og her for tidligere innlegg i serien. "Skjult læreplan" er et etablert pedagogisk begrep, som viser til verdier som elever oppfatter, men som ikke er planlagt eller bevisst formidlet av skolen eller lærere. Det er heller ikke noe "skjult" i betydningen "hemmelig" ved den, men kanskje heller "skjult" i den forstand at vi ikke er klar over den.

En liten recap:

Dette er vårt forslag til verdier som presenteres som en del av skolens realfagundervisning,

se innlegget Skjult læreplan - hvordan elevene oppfatter realfagene?

Men nå altså litt mer om det siste punktet:

Kan det være at "I teoritimene i realfagene kan man ikke ha det gøy eller være kreative" er et inntrykk som elevene får gjennom skolens realfag? Vi tenker litt høyt rundt dette videre i denne teksten.

Realfag = "annerledes" fag?

Selv om undersøkelser tyder på at lærergjennomgang av fagstoff er en dominerende undervisningsmetode i ungdomsskole og videregående skole, har vi likevel et inntrykk av at spekteret av arbeidsmåter er noe større i teoriundervisningen i andre fag enn i realfagene. Rollespill og ulike gjetteleker forekommer for eksempel i en viss grad. At slikt sjelden forekommer i natur-/realfagene, vil være med på å forsterke inntrykket av at disse fagene som annerledes.

Å gjøre "noe gøy" en dag

Vi bør også tenke oss om dersom det er slik at vi velger å gjøre noe helt annet enn realfag dersom vi skal gjøre noe gøy en dag, for eksempel som belønning for god innsats eller fordi det snart er ferie. Å se film er ofte etterspurt blant elevene, og her kan den faglige relevansen være svak. Bingo eller sudoku kan også være eksempel på slike aktiviteter.

Spørsmål: Uttrykker vi, dersom vi velger slike aktiviteter i realfagtimen, at det er vanskelig eller umulig å finne på noe gøy som likevel har relevans til læreplanen?

Kan vi arbeide kreativt i teoritimene i realfagene - og likevel beholde det faglige fokuset?

Ja, selvfølgelig! For teoriundervisning i naturfag, for eksempel, kan være både gøy og kreativt! Dette mener vi for eksempel å ha vist med alle arbeidsmåtene – eller de pedagogiske grepene – som vi presenterer her på blogg, facebook-side og i de tre bøkene våre. Andre enn oss kommer med sine innfallsvinkler på dette. Det finnes altså massevis av muligheter til å ha det gøy med eller arbeide kreativt med naturfag eller realfag innenfor læreplanens kompetansemål, samtidig som det er det faglige temaet som står i sentrum.

Når elevene får tenke selv rundt teoritema, arbeide aktivt med å finne løsninger, og ikke bare lete etter den "riktige" løsningen, er det ikke så mye som skal til før de opplever teoriundervisningen som mer engasjerende. Når elevene får bruke flere av egenskapene sine i teoriundervisningen, spør de heller ikke om vi kan gjøre "noe gøy". Det er nemlig gøy nok allerede!

Neste gang:

Da er det bare oppsummeringen igjen, og den kommer i neste – og siste – innlegg i denne serien på Engasjerende naturfag-bloggen. Viktig spørsmål: Hindres realfagenes utvikling av en spesiell «realfagskultur»? 

Repetisjon i mai: Skattejakt

Det er mai, sola skinner - og i timen skal det repeteres. Kanskje vi skal la elevene få bruke både inne- og uteområdet til en faglig skattejakt? Selv har vi gjort dette på Vg1, men "Skattejakt" passer nok for elever i mange aldre!

I dag tips nr 4: Skattejakt

Dette er en arbeidsmåte som vi ikke har skrevet om her på bloggen før.

Dette gjør du:

• Oppstart: "Her er dagens tema - nå lager vi en liste over de viktigste begrepene!" Elever og lærer lager i plenum en liste. Kanskje det blir ti ord til sammen? 

• Skattejakt i grupper: Elevene skal nå arbeide i grupper på fire. De har en skoletime på seg til å finne noe - ute eller inne - som kan representere eller symbolisere hvert av fagordene på lista. Innenfor temaet stråling eller økologi, næringsstoffer eller hva det måtte være.

• Dokumentasjon: Elevene skal ikke ta med seg noe tilbake til klasserommet, men bruker mobilen til å ta bilder av det de fant. Disse kan deles både med lærer og klasse.

• Presentasjon og oppsummering. Her finnes det flere alternativer, som bl.a. avhenger av hvor mye tid man har. Hver av gruppene kan vise fram bildene sine for resten av klassen. Alternativt kan læreren kan også velge ut noen av bildene - kanskje ett fra hver gruppe. Det er også viktig å spørre elevene oppklarende spørsmål underveis - "hvordan tenkte dere her?". Poenget er jo hele tiden å repetere det faglige stoffet.

Erfaringer

Her får elevene røre på seg og tenke kreativt. Det kan også være gøy å ta bilder, men det er det faglige som uansett er fokuset: Hva kan de finne som kan representere osonlaget på et bilde, for eksempel? Eller karbohydrater? Da må de vite noe noe om disse tingene, eller sette sammen det de vet for å komme på lure løsninger.

Med aktiviteter som dette er det alltid lurt å være nøye med tiden. Litt tidspress er bra, for da føler elevene på det at de må skynde seg litt og har ikke tid til å spore av med annet prat. Dette kan gi en god energi i arbeidet. Samtidig må de ha nok tid til å rekke å diskutere litt og komme på gode løsninger.

En annen ting er at alle kan være med på dette, og nye elever kan få "skinne" litt. Kanskje fordi de raskt får gode ideer, eller fordi de er flinke med kameraet. Slik kan Skattejakt bli en god naturfag-opplevelse for mange elever!

Det blir ofte god stemning med Skattejakt, og mange er stolte over løsningene sine. For eksempel husker vi en gruppe som slet med å finne en næringskjede. Det endte opp med et bilde av en blomst, en død bie, en eddderkopp som de hadde under et glass og en tegning av en fugl. Det er alltid morsomt å følge elevene i prosesser som dette!

Konkurranse?

Skattejakt kan også fungere som en konkurranse. Hvem klarer å finne noe til alt på lista, for eksempel?