Å lage en ræpp

Noen ganger kan det være fint å velge å gjøre noe helt annerledes – kanskje fordi klassen har stått på og jobbet hardt med et tema, eller fordi det er siste naturfagtime før en ferie. Å lage en ræpp kan være moro å prøve!

Viktig å beholde fagligheten

Det er viktig å beholde fagligheten, så aller først blir læreren og klassen enige om hvilke fagord som de må få med i ræppen. For temaet populasjoner i økologi på Vg1, kan dette for eksempel være:

- vekstkurver
- bæreevne
- begrensende faktorer
- samspill mellom populasjoner.

Det er alltid morsomt å se hva de andre har fått til.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Skrivetips kan være lurt

Elevene arbeider med ræppen i grupper, og får maksimalt det som er igjen av to undervisningstimer til dette – etter at fagordene er bestemt. Hvis de vil gjøre mer, blir det i fritida.

Det kan være lurt å gi noen tips om selve tekstskrivingen. 

For eksempel slik: 

1. Assosier tre-fire ord til hvert av fagordene. 
2. Finn ord blant disse som rimer, og tenke disse på slutten av setninger. 
3. Skriv setninger. Det kan være lurt å skrive mange, og heller forkaste og redigere etterpå. 
4. Sett sammen setninger, redigere, sjekke om de har fått med det viktigste faginnholdet, skrive om for å få flyt og rytme i teksten, og så videre.

Kanskje er det ikke nødvendig å gjøre dette så komplisert. Ræpp er etter hvert så vanlig – også på norsk, så mange elever har denne sjangeren mer under huden enn hva lærerne har.

På bildet nedenfor viser vi litt av et autentisk eleveksempel fra temaet proteinsyntese på naturfag Vg1, hentet fra vår bok «Engasjerende naturfag».

Utdrag fra en autentisk elev-ræpp på Naturfag Vg1 om proteinsyntese

Å presentere ræppen sin

Igjen finnes det mange muligheter:

• For elever som strever med faget, kan det føles tryggere å ræppe sammen
• Noen velger å dele opp og ta hver sin del
• Eller at én ræpper verset, mens de andre er med på refrenget.
• Grupper som ikke ønsker å opptre «live», kan filme opptredenen sin på forhånd, og vise filmen isteden. Da er det også lettere å supplere med rytmer, og det kan også være moro for gruppa å se på sin egen opptreden sammen med de andre.

Alle gruppene skal opptre med ræppen sin, eventuelt vise den på film. Det bidrar til en fellesopplevelse, og er bra for arbeidsmiljøet. Og resultatet må ikke være supert. Det er uansett moro å se hva de andre gruppene har fått til, og av og til – hva noen tør å kaste seg ut i. Ofte er det nye elever som står fram – med scenevanthet, god rytmesans eller kreative tekster. Eller beatboxing, hvor en elev et år ga stødig rytmekomp til gruppas naturfag-ræpp.

Med pedagogiske grep i verktøykassa

Etter kort tid som naturfaglærere, følte vi selv på at vi manglet en del verktøy når det gjaldt å engasjere elevene i det som foregikk i teoriundervisningen. For å si det sånn: Vi har også møtt vår andel av fjerne ansikter og glassaktige blikk. Og det er jo ikke særlig inspirerende for læreren heller.

Hvordan ønsker vi at elevene skal arbeide nå?

Senere har vi funnet fram til ulike arbeidsmåter, som vi kan ta fram og bruke, disse som vi også kaller "pedagogiske grep". De er fine å ha i verktøykassa, og vi kan ta dem fram etter behov. Siden vi også har gitt dem navn, blir de for oss tydelige grep. De er uavhengige av hvilket faglig tema vi holder på med, for grepene kan nemlig brukes på nesten alt!

Da blir vi mer opptatt av hvordan vi vil elevene skal arbeide: Vil vi at de skal

• snakke fag, uten at de lett sklir over i å snakke om helga eller noe kult de så på nettet? 
• bruke fantasien til å lage en eller annen modell av noe, som de så bruker til å forklare et tema?
• forsøke å se et tema fra en annen synsvinkel, ved å erfare noe på en annerledes måte?
• Og så videre

I eksemplene over kan vi for eksempel hente opp følgende fra verktøykassa: Mini-utveksling eller Minirollespill i par, hvor elevene får svært kort tid på seg, Kreative produkter og Nytt perspektiv. Uavhengig av om det er snakk om naturfag, kjemi eller et annet fag, eller om elevene er 15 eller 19 år gamle. Temaet for dagen putter vi bare inn i arbeidsmåten.

Pedagogiske verktøy med tydelige navn

Elevene blir også kjent med navnene på disse arbeidsmåtene, noe som gjør instruksjoner enklere. Etter hvert kan man si "1,2,3,4,5-quiz", og elevene setter seg opp på pultene og er klar til å gi signaler. " Å lage plakater i en fei" betyr at det kommer noen store ark og at nå skal vi ha en sekvens i grupper, og presentere for noen andre etterpå. Hvis elevene har brukt arbeidsmåten før, får de et raskt bilde av hva som nå skal skje, selv om læreren selvfølgelig supplerer med nødvendige instruksjoner.

Tydelighet også for læreren

Tanken på pedagogiske grep i verktøykassa gjør undervisningen tydeligere også for læreren, er vår erfaring. Istedenfor å tenke at "vi skal først la elevene gjøre sånn, deretter sånn - kanskje i ti minutter? - og så litt diskusjon, hvis vi rekker", tar vi utgangspunkt i en eller flere ferdige struktur som vi allerede kan, i forhold til hvordan vi ønsker at elevene skal arbeide med stoffet. Og etter hvert som vi får litt erfaring, gir vi også tydeligere instruksjoner til elevene.

Lykke til med å prøve ut noen av disse pedagogiske grepene - og del gjerne dine erfaringer med oss!

Test-deg-selv - på mange ulike måter!

Her kommer en oppsummering av noen av de ulike "test-deg-selv"-variantene som vi har vist her på bloggen siden vi startet opp i vinter. Noen av dem er pakket inn i en litt uhøytidelig atmosfære og litt humor, uten at dette gjør arbeidet mindre seriøst. Ofte har dette noe med trivsel å gjøre - mange elever liker nemlig denne typen læringsaktiviteter, kanskje fordi de også er preget av samarbeid og bidrar til variasjon i undervisningen.

Slike sekvenser kan organiseres på ulike måter:

• Alene eller på lag med en kamerat eller gruppe
• I plenum, eller bare mot en kamerat innen et par - eller innen en gruppe
• For å teste hva elevene har fått med seg av et tema, eller for å gi elevene litt selvtillit i møtet med et nytt tema
• Med kamerathjelp - eller uten. 

Litt lenger ned i teksten lister vi opp en smørbrødliste av konkrete test-deg-selv-varianter som du kan bruke i klasserommet.

Snart begynner musikken! Elevene er klare for en mini-variant av Finn en guru.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Disse test-deg-selv-variantene kjennetegnes av:

Vi ønsker at elevene gjennom disse test-deg-selv-variantene får en tilbakemelding på hva de har fått med seg - og hva de trenger å se mer på. Det er også viktig at elevene får gode mestringserfaringer. Ikke minst ligger det mye læring her, for eksempel ved at elevene må snakke fag med sine egne ord.

De fleste av disse test-deg-selv-variantene foregår ikke i plenum, og det er heller ikke noe poeng for oss at læreren - eller de andre elevene - skal vite hvordan den enkelte gjorde det. Tilbakemeldingen til eleven oppleves gjennom selve aktiviteten, og kommer altså ikke fra læreren til den enkelte elev. Dette kan læreren understreke i intro og oppsummering. Og læreren bidrar på andre måter underveis, for eksempel ved å oppmuntre og støtte enkeltelever, eller få et inntrykk av eventuelle faglige misforståelser som kan tas i plenum etterpå.

En liste over muligheter:

Disse pedagogiske grepene kan brukes på alle slags faglige tema. For læreren er det bare å putte inn det faglige stoffet som er aktuelt!

Påstander

Se her. Sant og usant innen en gruppe av elever.

Påstander foregår innen en gruppe
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Test-deg selv - hva vet jeg fra før? 

Se her. En og en, sammenligner bare med en kamerat etterpå, oppgaver gir mestring for mange.

Finn en guru

Se her. En litt intrikat stol-lek hvor alle får hjelp og er guru etter beste evne. Dette er ofte en sikker vinner blant elevene!

Test-deg selv - sett utsagn i riktig rekkefølge

Se her. Når hendelser e.l. skal plasseres i riktig rekkefølge. Sammenligner med kamerat.

1,2,3,4,5-quiz

Se her. Alle mot alle i plenum, husk å ha noen greie spørsmål først, slik at alle får god mulighet til å gi riktig svar.

Gjetteleker på fargede lapper

Disse er oppsummert her: Bingo, Memory, Å legge et puslespill og Formeldrill. Noen er mellom to og to, andre med to eller flere på lag.

Formeldrill
(Foto: Anette S. Guldager)

Puslespill av reaksjonsligninger

Se her. Akkurat denne varianten er nok begrenset til naturfag og kjemi. Samarbeid to og to eller flere.

Parsjekk

Se her. Med kamerat-støtte. Innen par og deretter grupper på fire, hvor målet er å bli enige om hva som er riktig svar. Uklarheter tas i plenum til slutt.

Bøttekviss

Se her. Klassen deles i to lag, og elevene må både svare på faglige spørsmål og kaste på blink,

Lyst til å dele erfaringer?

Har du kanskje brukt noen av disse test-deg-selv-variantene allerede? Del gjerne dine erfaringer - her eller under facebookinnlegget!

Å lage tekster på kjente melodier

Hva med å la elevene lage tekster på kjente melodier? Dette kan være en måte å oppsummere på når klassen er ferdige med et tema, hvor det også blir plass for litt humor.

Dette gjør du

Læreren gir rammene for arbeidet:

• En liste med fem-seks fagord som må være med i teksten
• Melodien er gitt, eventuelt to-tre alternativer, slik at elevene ikke bruker tid på å velge dette
• Elevene arbeider i grupper, og har for eksempel en halv time til å lage teksten

Ofte ser vi at korte tidsfrister skaper stort engasjement og konstruktiv aktivitet, for her er det ikke tid til å tenke på noe annet.

Presentasjonen etterpå

Mye av læringen for elevene ligger i skrivingen og tenkingen underveis, men med tanke på gode fellesopplevelser i klasserommet er det viktig at i hvert fall noen av gruppene presenterer sangen sin. Vår erfaring er at det er det mange som gjerne gjør. Det er ikke nødvendig å ha laget verdens beste produkt for å kunne dele det med andre, men det kan være spennende å få høre hvor mye forskjellig gruppene har fått til. Elevene blir ofte imponert over hva både de selv og andre grupper klarte på så kort tid!

Det er alltid moro å se elever stå fram med sangene sine. Noen imponerer med bra tekst fordi de jobbet så godt og effektivt og hadde kreative ideer, andre har gode stemmer, mens noen flyter på sjarmen. Uansett får alle stor applaus for at de var med på å bidra!

Et eksempel som gjorde inntrykk

På bildet viser vi et av versene fra et autentisk eleveksempel fra Vg1 naturfag om temaet «vann», som ble laget på melodien «Hit me baby one more time». Her hadde eleven lyst til å skrive engelsk tekst. Hendelsen skjedde for flere år siden, men huskes godt av læreren. Dette var nemlig en forsiktig elev, som var nesten usynlig i naturfagstimene før hun skrev denne teksten. Hun rødmet under framføringen, men fikk stor applaus fra medelevene. Opplevelsen gav tydeligvis økt selvtillit, for eleven var mye mer aktiv i etterkant, og så ut som hun storkoste seg i naturfagstimene.

Dette har vi ofte sett når vi har arbeidet med disse elevaktive arbeidsmåtene, som vi også kaller pedagogiske grep: Gode mestringserfaringer, som i eksemplet med denne jenta, kan skape en endring i hvordan enkeltelever forholder seg til faget og klassen i ettertid. De tør å bidra og ta mer plass. Og for den enkelte elev kan dette være en stor endring, som igjen kan bidra til å skape andre positive erfaringer. Ingen liten ting, med andre ord!