Å lage en ræpp

Noen ganger kan det være fint å velge å gjøre noe helt annerledes – kanskje fordi klassen har stått på og jobbet hardt med et tema, eller fordi det er siste naturfagtime før en ferie. Å lage en ræpp kan være moro å prøve!

Viktig å beholde fagligheten

Det er viktig å beholde fagligheten, så aller først blir læreren og klassen enige om hvilke fagord som de må få med i ræppen. For temaet populasjoner i økologi på Vg1, kan dette for eksempel være:

- vekstkurver
- bæreevne
- begrensende faktorer
- samspill mellom populasjoner.

Det er alltid morsomt å se hva de andre har fått til.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Skrivetips kan være lurt

Elevene arbeider med ræppen i grupper, og får maksimalt det som er igjen av to undervisningstimer til dette – etter at fagordene er bestemt. Hvis de vil gjøre mer, blir det i fritida.

Det kan være lurt å gi noen tips om selve tekstskrivingen. 

For eksempel slik: 

1. Assosier tre-fire ord til hvert av fagordene. 
2. Finn ord blant disse som rimer, og tenke disse på slutten av setninger. 
3. Skriv setninger. Det kan være lurt å skrive mange, og heller forkaste og redigere etterpå. 
4. Sett sammen setninger, redigere, sjekke om de har fått med det viktigste faginnholdet, skrive om for å få flyt og rytme i teksten, og så videre.

Kanskje er det ikke nødvendig å gjøre dette så komplisert. Ræpp er etter hvert så vanlig – også på norsk, så mange elever har denne sjangeren mer under huden enn hva lærerne har.

På bildet nedenfor viser vi litt av et autentisk eleveksempel fra temaet proteinsyntese på naturfag Vg1, hentet fra vår bok «Engasjerende naturfag».

Utdrag fra en autentisk elev-ræpp på Naturfag Vg1 om proteinsyntese

Å presentere ræppen sin

Igjen finnes det mange muligheter:

• For elever som strever med faget, kan det føles tryggere å ræppe sammen
• Noen velger å dele opp og ta hver sin del
• Eller at én ræpper verset, mens de andre er med på refrenget.
• Grupper som ikke ønsker å opptre «live», kan filme opptredenen sin på forhånd, og vise filmen isteden. Da er det også lettere å supplere med rytmer, og det kan også være moro for gruppa å se på sin egen opptreden sammen med de andre.

Alle gruppene skal opptre med ræppen sin, eventuelt vise den på film. Det bidrar til en fellesopplevelse, og er bra for arbeidsmiljøet. Og resultatet må ikke være supert. Det er uansett moro å se hva de andre gruppene har fått til, og av og til – hva noen tør å kaste seg ut i. Ofte er det nye elever som står fram – med scenevanthet, god rytmesans eller kreative tekster. Eller beatboxing, hvor en elev et år ga stødig rytmekomp til gruppas naturfag-ræpp.