"Faglig sterk" - eller "faglig svak"?

Når vi setter merkelappen «faglig svak» på elever, kan det hende vi går glipp av mye. «Faglig svak» er nemlig ikke noe en elev nødvendigvis er, men kan skyldes at eleven har gitt opp faget av ulike grunner. Her kan hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke i teoriundervisningen ha mye å si.

Tradisjonelt har det vært slik at de som er sterke språklig og kan tenke logisk, klarer å lære seg det som skal læres. Men mange elever har andre sterke sider, og det finnes massevis av eksempler på elever som har skiftet skole eller lærer, og som har blomstret under nye rammebetingelser. Og vi har alle hørt om elevene som ikke fant seg til rette i skolesystemet, men som senere ble gründere og skapte sine egne bedrifter med stor suksess. Kanskje var de flinke til å kaste seg uti ting, selv om man ikke vet om det går? Eller var kreative og kunne tenke nytt? Dette er egenskaper som kan være nyttige i mange sammenhenger, men som ikke nødvendigvis blir sett på som viktige i skolen.

På samme måte kan vi tenke oss at de «faglig sterke» elevene ikke nødvendigvis har noen av disse egenskapene. Kanskje er de flinke til å lære utenat, eller lærer best av å sitte stille og ta notater?

Å arbeide mer variert i teoriundervisningen er noe som de fleste elever setter stor pris på. For læreren kan det være spennende å se hvordan enkeltelever våger å ta mer plass, trives bedre i timene - eller tør å vise fram nye sider av seg selv.

Dersom vi bruker merkelappene «faglig sterk» og «faglig svak», risikerer vi å gå glipp av den enkeltes utviklingspotensial. Som naturfaglærere på vgs har vi sett at disse merkelappene fort kan komme til kort, for eksempel når de såkalt faglig svake får arbeide på nye måter, og opplever å bli engasjert i det som foregår. Nye elever får skinne og bli sett, og dette kan føre til gode mestringserfaringer og et mer positivt forhold til faget. De såkalt faglig sterke kan også få utvikle flere sider av seg selv, og oppleve naturfag som mer interessant.

Det er sikkert flere enn oss som har gjort seg noen tanker og erfaringer rundt dette - del gjerne i en kommentar!

Pedagogiske grep - tiden det tar

"Joda, dette er sikkert både morsomt og bra, men det er jo ikke tid til å gjøre masse sånt i tillegg til alt det andre vi skal gjøre", har vi noen ganger fått høre fra lærere som  tenker at dette med elevaktive arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - bare blir enda en ting de skal rekke. Da blir det viktig for oss å understreke dette:

Ikke "i tillegg til", men "istedenfor"

Disse elevaktive arbeidsmåtene - eller pedagogiske grepene - som vi presenterer her på bloggen og facebook-siden, er nemlig ikke nødvendigvis noe ekstra som naturfaglæreren skal lage plass til i undervisningen. Ofte er det snakk om andre måter å gjøre oppgaver på, som da kommer istedenfor den mer tradisjonelle måten å gjøre det på. Derfor vil det ikke ta mer tid!

Når fagstoff dukker opp på fargede lapper, blir elevene ofte svært engasjert - kanskje fordi de får assisasjoner til spill og lek?
 (foto: Anette S. Guldager)

Økt motivasjon og arbeidslyst

En annerledes, tydelig eller artig ramme rundt det hele - slik som i mange av disse pedagogiske grepene - skaper ofte økt motivasjon og arbeidslyst hos elevene. Variasjon i naturfagundervisningen er alltid velkomment, etter vår erfaring!

I Finn en guru (her i mini-versjon) må elevene snakke fag, forklare fagstoff og lytte til hverander - i kombinasjon med musikk og bevegelse. Elevene elsker det! (foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com) 

Litt tidspress gir økt effektivitet

Kombinert med at læreren driver elevene framover, med litt knappe tidsfrister, blir arbeidet ofte svært effektivt. Elever har nemlig ofte et ekstra gir de kan legge inn, hvis situasjonen oppfordrer til det - eller de blir engasjerent, rett og slett. Både læreren og elevene kan la seg overraske over hva elevene klarte å gjennomføre.

Hver for seg og sammen

Av og til vil vi at elevene skal diskutere et tema. Her er en litt strukturert måte å gjøre det på, som både inkluderer å tenke selv, lytte til hverandre - og til slutt diskutere og prioritere. Alle elevene engasjeres i det som foregår, og alles tanker blir hørt.

Dette gjør du:

• På forhånd har læreren forberedt et A3-ark som dette, inndelt i fire ruter og med oppgavetekst i en egen rute i midten. Slik:

På oppgavearket er det plass til at de fire elevene kan notere i hver sin rute - slik de sitter rundt bordet. Etterpå skal de diskutere seg fram til en felles prioritert liste i den midterste ruta.

• Elevene sitter i grupper på fire, og gruppene får utdelt hvert sitt oppgaveark. 

• Læreren forsikrer seg om at alle gruppene har forstått oppgaveteksten, og forklarer raskt gangen i det hele. Det er læreren som styrer det som skjer, og som sier fra når gruppene skal gå videre til neste trinn. En elev på hver gruppe skal være gruppeleder, dvs. være den som noterer ned gruppas prioriteringer til slutt - og kanskje også legger fram resultatet i plenum etterpå. Læreren kan raskt peke ut en elev i hver gruppe, slik at ikke elevene bruker tid på å velge.

• Gangen i det hele:
• Ca tre minutter: Elevene sitter rundt oppgavearket, tenker seg om på egen hånd og noterer sine tanker eller forslag i hver sin rute. Det skal være stille.
• Ca fem minutter?: Elevene lytter til hverandre mens hver enkelt legger fram sine synspunkter. Deretter forsøker de å bli enige om en prioritert liste over de fem viktigste ett-eller-annet.
• Til slutt: Læreren ber hver gruppe om å presentere sin liste. Etter hvert kan de si bare fra dersom de har annerledes resultater enn de som har presentert før.
• Læreren vurderer om det er nyttig å fortsette diskusjonen litt i plenum.

Et eksempel fra naturfag Vg1:

        Det viktigste jeg personlig kan gjøre for miljøet er......

I plenum til slutt virker elevene ofte ganske trygge på å uttale seg, og dette kan ha å gjøre med at de allerede har luftet og diskutert synspunktene sine i liten gruppe først. Med andre ord - muntlig trening som kan gi mange elever gode mestringserfaringer!

Tillegg:

I ettertid har vi fått høre at denne arbeidsmåten ligger tett opp til "Placemat Technique" fra samarbeidslæringen. Selv valgte vi å kalle den "Hver for seg og sammen", siden vi i vårt eget arbeid. allerede hadde en arbeidsmåte som vi har kalt "Spisebrikke". Vi vil gjerne spre og formidle også andre arbeidsmåter enn dem vi har utviklet selv, men da er det også viktig at vi har referansen på plass!

Kjære kunnskapsminister!

Mange naturfaglærere forteller oss at de ikke vet nok om hvordan de kan aktivisere og engasjere elevene i teoriundervisningen i disse fagene. De har nemlig ikke lært om dette, hverken gjennom utdanning eller etterutdanning. Å få til dette er ikke komplisert, men krever at man innser at undervisning – også i naturfagene – er mer enn det faglige innholdet. Det er nemlig ikke bare snakk om hvilket teoristoff vi underviser, men hvordan vi gjør det.

På Engasjerende naturfag-bloggen og på den tilhørende facebooksiden, i våre tre bøker og i våre foredrag/workshops finner naturfaglærerne noe de ikke finner andre steder, men som de skjønner at de trenger – og dette bør være interessant også for systemet rundt naturfaglærerne. Naturfaglæreres og studenters respons på Engasjerende naturfag er både overveldende og tankevekkende, og det dreier seg rett og slett om hvordan vi gjør teoriundervisningen mer engasjerende for elevene – kort sagt en pedagogisk utvikling av disse fagene. 

Aktiv deltagelse i teoriundervisningen skaper engasjement og læringslyst hos elevene. (Bilder fra våre bøker, samt facebook-siden Engasjerende naturfag og denne bloggen)

Problemet med naturfagene - ikke helt det mange tror?

Teoriundervisningen er der hvor elevene tilbringer størstedelen av tiden i naturfagene, men den er dessverre ofte preget av en passiv elevrolle og stor ensformighet. Må virkelig naturfagene oppleves av elevene som tunge og kjedelige? Tenk hvis det er den ensformige teoriundervisningen som er det egentlige problemet med naturfagene? Da hjelper det ikke å gjøre lure tiltak som ikke treffer teoriundervisningen. For oss ser det ut til at Kunnskapsdepartementet gjennom flere strategiplaner leter og leter etter løsningen på problemene med realfagene, uten at de finner tydelige svar. Bedre fagkunnskap hos lærerne er ikke nok. I det å utvikle måten vi gjør teoriundervisningen på i naturfagene på finnes det et stort potensial til å øke elevenes interesse for disse fagene, som virker som det ikke er sett og forstått.

Ikke bare den enkelte naturfaglærers ansvar

Skal naturfag oppleves som engasjerende, må vi tette gapet mellom den gode fagkunnskapen og det å tilrettelegge for at elevene aktivt skal delta i sin egen læringsprosess. Ansvaret for å endre på dette ligger ikke hos den enkelte lærer. Det er systemet rundt lærerne som i liten grad synes å ta dette på alvor. Kursing av naturfaglærere har i stor grad dreid seg om faglige tema og opplæring på nytt utstyr, og det har vært lite fokus på nyere læringsteori eller pedagogisk utvikling av teoriundervisningen.

Hvordan lærer elevene?

Mange forskere er tydelige på at for å lære, bør elevene i stor grad være aktive i sin egen læringsprosess. Det er ikke slik at læreren skal «fylle på» kunnskaper hos elevene – undervisning og læring er nemlig ikke det samme. For å lære må elevene snakke fag med egne ord, koble inn egne tanker og følelser eller egen førforståelse, organisere kunnskapen, sjekke hva de har lært, være kreative og så videre. Læreren bør gi slipp på det å skulle gjennomgå alt – da bruker man mye tid på noe som vi vet ikke er særlig effektivt med hensyn på læring.

Isteden kan for eksempel lærerforedrag kan gjøres mer elevaktiviserende ved at elevene på ulike måter må forholde seg aktivt til fagstoffet. Teoriundervisning kan også være at elevene skifter perspektiv og forestiller seg at de er en matbit på vei gjennom fordøyelsen. Hva skjer med deg da? Eller de skal bruke sin egen kreativitet til å lage en celle-modell, der resultatet brukes til en rask presentasjon av temaet cellen. De kan gjøre ulike gjetteleker for å sjekke hva de har forstått. Alt dette er faglig arbeid som styres av læreren, og med høy effektivitet.

Ser vi på naturfagene som "annerledes" fag?

Kanskje har utdanningssystemet en forståelse av at naturfagene er "annerledes" fag, som bare kan undervises på gammel-måten, med en kombinasjon av lærergjennomgang av fagstoff og oppgaver i boka? Bruk av powerpoint og internett endrer ikke nødvendigvis på det at læreren er den aktive, mens elevene er passive mottakere. Men lærerne trenger hjelp – det blir en lang vei å gå hvis hver enkelt lærer må finne fram til sine egne pedagogiske verktøy.

Naturfaglærerne trenger flere verktøy

Det finnes andre muligheter. For eksempel har vi med Engasjerende naturfag utviklet en verktøykasse av pedagogiske grep, som læreren kan bruke på hvilket som helst tema og i alle de ulike naturfagene. Målgruppene naturfaglærere og -studenter som vi når fram til sier at det er dette de trenger, men det er likevel vanskelig å nå fram til systemet rundt lærerne og studentene med dette budskapet.

Vi vil anbefale deg å ta en titt på facebook-siden Engasjerende naturfag og Engasjerende naturfag-bloggen, som har fått stor respons fra lærere og studenter i løpet av ett år. Se engasjementet fra lærere som opplever at dette er noe de trenger og som de ikke finner andre steder. Vi håper at dette kan inspirere deg og dine kolleger og samarbeidspartnere til å se nye muligheter for skolens naturfagundervisning. Stikkordet er pedagogisk utvikling av teoriundervisningen i naturfagene – her er det masse å hente!

Dette er typiske tilbakemeldinger fra naturfaglærere og -studenter etter Engasjerende naturfag-foredrag: «Hvorfor har vi ikke fått høre om dette før? Det er jo dette vi trenger!» (naturfaglærer, Telemark) «Engasjerende naturfag har endret min undervisning, og elevene elsker å få delta aktivt i teoritimene.» (naturfaglærer, Vest-Agder) «Veldig inspirerende – akkurat det jeg trengte i en travel praksis-hverdag!» (realfaglektorstudent, NTNU)

Forståelse av realfag/naturfag er viktig for samfunnet vårt på mange ulike måter. Alle samfunnsborgere trenger naturfaglig kunnskap for å kunne delta i demokratiske prosesser eller gjøre gode valg i egne liv. Ta dette som et innspill til hvordan naturfagenes plass i skolen kan styrkes. Vi melder oss på fordi vi mener å ha sett noe som det snakkes lite om, nemlig hvordan vi underviser i teoristoff i naturfagene. 

Det er en viktig og utfordrende jobb å lete etter muligheter til å forbedre naturfagundervisningen i skolen. Vi håper at vi med dette brevet kan inspirere deg til å lete på litt nye områder i 2017. 

Lykke til!

Vennlig hilsen

Kari Folkvord og Grethe Mahan

fagbokforfattere med mange års erfaring fra naturfagundervisning i videregående skole