Når vi setter merkelappen «faglig svak» på elever, kan det hende vi går glipp av mye. «Faglig svak» er nemlig ikke noe en elev nødvendigvis er, men kan skyldes at eleven har gitt opp faget av ulike grunner. Her kan hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke i teoriundervisningen ha mye å si.
Tradisjonelt har det vært slik at de som er sterke språklig og kan tenke logisk, klarer å lære seg det som skal læres. Men mange elever har andre sterke sider, og det finnes massevis av eksempler på elever som har skiftet skole eller lærer, og som har blomstret under nye rammebetingelser. Og vi har alle hørt om elevene som ikke fant seg til rette i skolesystemet, men som senere ble gründere og skapte sine egne bedrifter med stor suksess. Kanskje var de flinke til å kaste seg uti ting, selv om man ikke vet om det går? Eller var kreative og kunne tenke nytt? Dette er egenskaper som kan være nyttige i mange sammenhenger, men som ikke nødvendigvis blir sett på som viktige i skolen.
På samme måte kan vi tenke oss at de «faglig sterke» elevene ikke nødvendigvis har noen av disse egenskapene. Kanskje er de flinke til å lære utenat, eller lærer best av å sitte stille og ta notater?
Dersom vi bruker merkelappene «faglig sterk» og «faglig svak», risikerer vi å gå glipp av den enkeltes utviklingspotensial. Som naturfaglærere på vgs har vi sett at disse merkelappene fort kan komme til kort, for eksempel når de såkalt faglig svake får arbeide på nye måter, og opplever å bli engasjert i det som foregår. Nye elever får skinne og bli sett, og dette kan føre til gode mestringserfaringer og et mer positivt forhold til faget. De såkalt faglig sterke kan også få utvikle flere sider av seg selv, og oppleve naturfag som mer interessant.
Det er sikkert flere enn oss som har gjort seg noen tanker og erfaringer rundt dette - del gjerne i en kommentar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar