Læreres egne erfaringer: "Vil du bli med å lær' "

Vi har spurt noen lærere som har kommentert innlegg på Engasjerende naturfag-siden på facebook om de kunne tenke seg å skrive et blogginnlegg om egne erfaringer med de pedagogiske grepene som vi presenterer. Mange har sagt ja til dette, og vi presenterer innleggene deres i denne "Gjesteblogger"-serien utover høsten.


Veronika Zvorono, lektor ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø, forteller: 

Vil du bli med å lær'

Først noen forelesnings-erfaringer

Jeg har lenge hatt en følelse av at mine engasjerende forelesninger ikke engasjerer alle mine elever i like stor grad som meg selv. Jeg har sett at øynene hos noen av dem etter hvert blir tåkete, og man kan lese av ansiktene deres at eieren er langt-langt borte i sine tanker. Eller at de som sitter på bakerste rad begynner å smile til noe under pulten. Der gjemmer det seg en monster-mobil med alt det sosiale. Jeg måtte innrømme at her, i klasserommet, trengte jeg å foreta noe raske grep i min egen undervisning for å ta klassen tilbake.

På leting etter alternativer

Etter en del søk på nett dukket boka «Levende naturfag – et elevaktivt klasserom» av Kari Folkvord og Grethe Mahan opp. Der fant jeg det jeg lette etter, aktiviteter som hjelper elevene å holde øynene og hjertene åpne og som forhåpentligvis vil hjelpe med læring. Jeg må si at ikke alle aktivitetene ville passe til min undervisningsstil og -filosofi. Likevel gikk jeg langsomt denne veien og tok aktivitetene en etter en, i takt med min modenhet, med tankene om at det ikke bare er jeg som skal være aktiv i klasserommet. Jeg kom i tillegg ofte tilbake til aktivitetene, for å se andre muligheter og skjulte læringsstrategier som jeg ikke så den første gangen.

Jeg har prøvd mange av de elevaktive arbeidsmåtene som ble beskrevet i både denne og i den andre boka, og i tillegg noen som etter hvert kom her på bloggen til Kari Folkvord og Grethe Mahan. Her vil jeg beskrive min erfaring med «Vil du bli med å lær’».   

Hvorfor forsøke "Vil du bli med å lær' "

Jeg tror at jeg leste beskrivelsen på nettet først (se lenke her), men var usikker på mange praktiske spørsmål og lot dermed aktiviteten ligge. Gjennomføringslysten kom etter at jeg har sett Kari og Grethe i sving, da de holdt foredrag for naturfagslærere i Troms i november 2016. Jeg må si at dette paret kan overbevise. Måten de beskrev hvordan elevene ringer til sine kjærester fra andre grupper, rev meg med. Det utspilte seg et Shakespeare-aktig drama i klasserommet om kjæresten ville lyve eller ikke om riktig svar, og hvem han eller hun skal være lojale mot. Jeg har bestemt at jeg ikke kan miste en slik mulighet til å se hvordan læring foregår i interaksjonen mellom elevene.

Målet med denne arbeidsmåten var å repetere et faglig tungt stoff ved hjelp av spill og konkurranse. Her skulle elevene samarbeide med andre elever og diskutere i sine grupper om riktig svar og dermed sjekke egen forståelse. Et viktig premiss for å gjennomføre «Vil du bli med å lær’» var at vi hadde utviklet et godt og trygt læringsmiljø på dette tidspunktet, i månedsskifte mars-april.

Et av spørsmålene til Vil du bli med å lær' for naturfagelever på Vg1

Forberedelser og litt praktisk

I samarbeid med elevene bestemte vi at vi ville ha en muntlig prøve i bioteknologi. Emnet er stort og inneholder mange begreper og beskrivelser av ulike bioteknologiske metoder. For å kunne «spise elefanten med en teskje» måtte vi dele emnet og ha flere repetisjonsøkter. Denne økten skulle samle de løse trådene etter delen om gener, arv og proteinsyntesen.

Klassen på 28 ble delt i 4 grupper og alle skulle svare på et spørsmål. Som i det ekte TV-spillet kunne man velge hjelpemidler:

• fjerne to av de feile alternativene
• ringe til en venn 
• spørre gruppen. 

Hver gruppe kunne benytte hver av hjelpemidlene kun én gang.

Som vanlig ble forberedelsesdelen den mest utfordrende. Dette krevde tid:

• å finne (eller lage selv) minst 28 relevante spørsmål og lage tre troverdige - men likevel feilaktige - svaralternativer, og et korrekt svar. Jeg brukte en del gamle eksamener, som er publisert på naturfag.no , https://www.naturfag.no/oppgavesamling/vis.html?tid=1998625 ,  og  lagde en del selv;
• å lage Power Point med spørsmålene;
• å kjøre den flere ganger, kontrollere og korrigere slik at jeg til slutt ville få et resultat, en ppt-fil som ikke feilet i det viktige øyeblikket, ikke viste det riktige svaret for tidlig, ikke viste det feile svaret når den korrekte svaret skulle vises. Et eksempel på oppbygning av et spørsmål beskrives under;
• tenke gjennom gruppedeling. Om dette også litt senere.
• å finne musikk-fil fra TV-show og kunne samkjøre den med min fil.

Det siste punktet ga jeg opp til slutt. Musikken ville ikke spille da jeg ville, og jeg klarte ikke å regulere lyden da elevene skulle angi et svar. Dermed ble denne gangen uten musikk. Under forelesningen anbefalte Grethe at en teknisk dyktig elev kunne hjelpe med styring av musikk. Sannsynligvis vil det løse mine problemer. Neste gang.

Jeg prøvde frem og tilbake med PowerPoint og kom fram til følgende løsning. Jeg la inn flere «tomme» ark uten tekst mellom ark med spørsmål og ark med svaralternativer, slik at hvis jeg vil trykke en gang for mye, vil svarene ikke komme for tidlig. Nedenfor kan man se en serie på 6 ark, som tilhører ett spørsmål. Det ble 30 slike serier, en ganske stor fil, men det fungerte.

Vil du bli med å lær' i praksis

Når selve dagen kom, ble en skinnstol med høy rygg plassert midt i klasserommet, og spillet startet. En etter en kom elevene på stolen, jeg trykket knappene, tok teatralske pauser og prøvde å holde meg til manuset. Det tok litt over 60 minutter for 28 elever, pluss det praktiske.

Jeg opplevde dessverre ikke å få et kjærestepar i min klasse som ringte til hverandre, en forventning etter Grethes forelesning. Ganske fort oppdaget jeg at de som ringte til en venn, ringte til den samme flinke eleven i klassen. Han valgte å være lojal mot alle sine venner og mot vitenskapen, og fortalte de riktige svaralternativene.

Selve konkurransen begynte etter at alle hjelpemidlene ble brukt opp. Da kunne man se hvordan elevene prøvde å huske begrepene, tenke logisk og sette sammen informasjon. Litt drama hadde vi også, når det etter et svar kom et sørgende «Åå, nei» fra gruppen. Ikke bare en gang, og heller ikke nødvendigvis etter et feil svar.

Jeg må også si at gruppedeling spiller en viktig rolle. I en klasse var jeg heldig med jevn deling, og alle gruppene (gikk hode-til hode) var med i poengsanking helt til slutt. Dermed klarte vi å holde spenningen til det siste spørsmålet. I en annen klasse var det på et tidlig stadium synlig at en gruppe var mye sterkere enn de tre andre og interessen dabbet ut. Vi måtte endre reglene underveis for å gjennomføre økta.

Hva er konklusjonen? Var målet nådd? Jeg har snakket med elevene i etterkant, og de mente at det var en lett måte å repetere og oppsummere tungt fagstoff. Til og med syntes noen at det var mer effektiv enn å sitte bak pulten. Det var morsomt underveis, og følelser ble involvert. Elevene husket bedre etter at vi hadde en liten test neste time. Jeg har utvidet min pedagogisk repertoar.

Var det noe negativt? Jeg må tenke…  

Veronika ZvoronoTromsdalen videregående skoleTroms