Pedagogiske grep utnytter elevenes naturlige tilbøyeligheter

Elever er ikke konstruert for en passiv elevrolle, hvor de for eksempel blir sittende stille ved pulten og presentert for naturfagtema i lange perioder sammenhengende. Det skjønner vi godt, for vi er heller ikke slik. Hvis vi blir sittende på et kurs e.l. og presentert for powerpoint-bilde etter powerpoint-bilde som leses opp av en passe engasjert foreleser i halvtime etter halvtime kjenner vi at vi reagerer med motstand, og mister motivasjon. Og forskning sier vel også at et tidsspenn på 20 minutter med å ta i mot nytt stoff er maks, før vi egentlig trenger et avbrudd eller en variasjon.

Hvis naturfaglæreren skal gjennomgå alt, kan elevrollen passiv og ensformig.
(Foto: Anette S. Guldager)

Som voksne trives vi best med litt varierte arbeidsdager - vi tar et par telefoner, skriver på en rapport, går i et møte, svarer på e-post. Er det grunn til å tro at elever er så veldig annerledes?

Når de skal lære, ser vi at mange elever trives med å: 

• snakke med andre elever
• kjenne på sin egen kreativitet, og lage noe
• arbeide på litt forskjellige måter, dvs oppleve variasjon i skoledagen eller i faget
• bevege seg av og til
• undre seg litt
• og så videre

Dette kan vi utnytte i arbeidet med naturfagtemaene, for innholdet som elevene skal snakke om eller lage noe av osv er selvfølgelig naturfag. På blogg og facebookside har vi vist mange eksempler på elevaktive arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - hvor bruker disse naturlige tilbøyelighetene sine til å arbeide med naturfag. Det snakkes, tenkes, lages - og elevene lar seg av og til overraske over hvor fort timen gikk.

Slik blir det morsommere og mer engasjerende å arbeide med faget, og da er det mye som er gjort!

Pedagogiske grep - lære for livet

Elevaktive arbeidsmåter, som de pedagogiske grepene vi presenterer her på blogg og facebook-side, skaper en mer aktiv elevrolle i teoriundervisningen i naturfag. Det faglige innholdet er sentralt i ethvert fag - også i naturfag. Men det kan også være viktig å arbeide på måter som er relevante for livet utenfor skolen, og ikke minst for livet etter skolen.

I arbeidslivet blir man sjelden sittende ved en pult mens man mates med ferdig redigert innhold. Heller er det viktig at man

• kan stille spørsmål, og finne ut av ting selv eller i sammen med andre
• har trening i å bruke sine kreative evner
• kan anvende kunnskap til å finne ut av noe, lage noe eller organisere noe
• har mye trening i å snakke fag, i ulike uformelle settinger
• og så videre

Her fra arbeidsmåten " Å lage plakater i en fei", hvor grupper av elever raskt skal oppsummere et tema
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Ved å jevnlig bruke arbeidsmåter som inkluderer slike strategier i klasserommet, opplever mange elever en mestringsfølelse som de også kan ta med seg videre. Det skapes "læring for livet", og ikke bare for eksamen eller fordi læreren sier det.

Med tanke på læring oppleves det også som nyttig å arbeide på slike måter i naturfagundervisningen. At de fleste elevene i tillegg synes at dette er motiverende og moro, er heller ingen ulempe