Pedagogiske grep utnytter elevenes naturlige tilbøyeligheter

Elever er ikke konstruert for en passiv elevrolle, hvor de for eksempel blir sittende stille ved pulten og presentert for naturfagtema i lange perioder sammenhengende. Det skjønner vi godt, for vi er heller ikke slik. Hvis vi blir sittende på et kurs e.l. og presentert for powerpoint-bilde etter powerpoint-bilde som leses opp av en passe engasjert foreleser i halvtime etter halvtime kjenner vi at vi reagerer med motstand, og mister motivasjon. Og forskning sier vel også at et tidsspenn på 20 minutter med å ta i mot nytt stoff er maks, før vi egentlig trenger et avbrudd eller en variasjon.

Hvis naturfaglæreren skal gjennomgå alt, kan elevrollen passiv og ensformig.
(Foto: Anette S. Guldager)

Som voksne trives vi best med litt varierte arbeidsdager - vi tar et par telefoner, skriver på en rapport, går i et møte, svarer på e-post. Er det grunn til å tro at elever er så veldig annerledes?

Når de skal lære, ser vi at mange elever trives med å: 

• snakke med andre elever
• kjenne på sin egen kreativitet, og lage noe
• arbeide på litt forskjellige måter, dvs oppleve variasjon i skoledagen eller i faget
• bevege seg av og til
• undre seg litt
• og så videre

Dette kan vi utnytte i arbeidet med naturfagtemaene, for innholdet som elevene skal snakke om eller lage noe av osv er selvfølgelig naturfag. På blogg og facebookside har vi vist mange eksempler på elevaktive arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - hvor bruker disse naturlige tilbøyelighetene sine til å arbeide med naturfag. Det snakkes, tenkes, lages - og elevene lar seg av og til overraske over hvor fort timen gikk.

Slik blir det morsommere og mer engasjerende å arbeide med faget, og da er det mye som er gjort!