Paneldebatt i klasserommet - nå også tverrfaglig!

For et år siden var jeg (Kari) med på å planlegge en paneldebatt på Vg1 innen bærekraftig utvikling. Det ble to ulike paneldebatter med hvert sitt tema - et lokalt giftdeponi og snøtømming i elva. Halvparten av klassen deltok på hvert sitt tema. Det var klassens naturfaglærer som organiserte og ledet det hele, med stor suksess. Vi har tidligere skrevet om denne spesielle varianten av paneldebatt her på bloggen, under overskriften "Paneldebatt -med ressursgrupper og løse kanoner". Det var stor variasjon i rollene - noen elever var paneldebattanter, andre var mer tilbaketrukket som ressursgrupper bak hver sin debattant, mens andre igjen hadde roller som ulike berørte personer som stilte spørsmål fra salen. Alle elevene syntes å være aktivt involvert i det som foregikk. Det hele framsto som en svært naturtro og levende paneldebatt, og læreren holdt god styring på det hele.

På tvers av fag

Tidligere i vinter brukte den samme naturfaglæreren denne arbeidsmåten med en ny Vg1-klasse. Nå var det et tverrfaglig prosjekt med både naturfag, geografi, samfunnsfag, engelsk og norsk involvert. Temaene var "livstidsutslipp for elbil" i den ene debatten, og "hva gjøres med biologisk søppel på skolen vår?" i den andre. Dette siste temaet er spesielt relevant for denne skolen, siden skolen har en egen kafe, hvor det foregår mye helhetlig tenking rundt mat. Den ene halvparten av klassen hadde rollene i den første debatten, med den andre halvparten som publikum. I den andre paneldebatten var dette omvendt. Selv var jeg bare med som observatør av selve de to paneldebattene, og har ikke oversikt over alle forberedelsene og tiden som har vært brukt.

Som sist slo det meg hvor levende og "ekte" de to paneldebattene framsto. Alt som inneholder rollespill og litt drama kan ofte bli litt ukomfortabelt og "kleint" for en del elever, men her våget alle å ta litt plass med rollene sine. Og alle elevene har heller ikke så framskutte roller. Ressursgruppene bak hver paneldebattant jobber hardt underveis med å følge med i debatten og gi sine debattanter innspill på lapper underveis.

Eksempler på rollekort

Disse er laget av lektor Katrine Dahl Tindberg ved Skien videregående skole.

Paneldebatt som arbeidsmåte i Fagfornyelsen

Vi "Engasjerende naturfag"-bloggere synes det er spennende å se en såpass intrikat arbeidsmåte som Paneldebatt - med ressursgrupper og løse kanoner  i praksis. Med tanke på de uttalte ønskene om dybdelæring og tverrfaglighet, vil vi tro at en slik arbeidsmåte kan være svært interessant å bruke i Fagfornyelsen.

Men vi antar jo også at med tverfaglighet kommer det nye utfordringer. Mer koordinering og tid til samarbeid mellom lærere - åpenbart vil dette være utfordringer som skolen må legge til rette for. 

Uansett er det lett å bli inspirert når man ser paneldebatt i praksis, slik som Kari fikk se det her. Aktivt deltagende elever som sammen og ved hjelp av læreren skaper en levende ramme for faglig prat og diskusjoner - i roller. En spennende arbeidsmåte!

Om lærerforedrag: 4. Vi "avtaler" tid med elevene!

I denne serien tenker vi litt høyt rundt ulike sider ved lærerforedrag. Selv tenker vi at lærerforedrag kan være en god arbeidsmåte, men mener at det bør være en avgrenset aktivitet, slik som vi skrev i det første innlegget i denne serien, se lenke her. Når vi snakker om "lærergjennomgang av fagstoff" er dette for oss noe annet og mer utflytende, som kan ta store deler av timen - eller kanskje også hele timen. Med nettet og digitale verktøy finnes det idag massevis av muligheter til å gjøre lærerforedrag bedre, tydeligere og mer visuelt spennende, men i denne serien er vi opptatt av strukturen lærerforedrag (altså uavhengig av måten innholdet presenteres på) og vi er som alltid opptatt av hvordan gjøre elevene til aktive deltagere. 

 

Et glimt fra virkeligheten

Nå har det gått 15 minutter, lærer! Noen av elevene har passet på tiden mens læreren har holdt foredrag.

Dette var avtalt på forhånd av læreren: Nå blir det et lærerforedrag om xx, fordi dette vet jeg at flere av dere synes var vanskelig å forstå. Derfor er det viktig at dere følger godt med! Men - dette foredraget skal ta maksimalt 15 minutter, og etterpå skal vi bruke dette til ....

Og læreren gjør som hun har lovet, så da er foredraget over, og vi går over til det vi skulle gjøre etterpå!

Hvorfor "avtale tid" med elevene?

Vårt inntrykk er at lærere ofte snakker mer enn de tror. Det sier ihvertfall elever, og med lærerbakgrunn selv forstår vi jo hvor lett det kan bli slik: Oi, der ringer det - dette tok visst hele timen, ja! 

Hvis vi ser dette fra elevenes perspektiv, kan det virke litt rotete og tilfeldig. Og elevene har mange timer med ulike lærere, hver dag hele uka. Kanskje er det ikke bare denne ene timen som ble rotete, men kanskje skjer det stadig vekk. Kanskje har det vært mye "læreren snakker og snakker hele timen" denne dagen, og elevene har fått litt nok? Dette kan oppleves som både ensformig og lite motiverende, og det er lett å melde seg ut og kanskje gi litt opp. For de færreste elever klarer å holde konsentrasjonen oppe i en passiv rolle i lang tid om gangen.

Vi har opplevd at elever som ofte detter av i løpet av et lærerforedrag kan være "på" gjennom hele foredraget når de får beskjed på forhånd om hva som er viktig med foredraget og hvor lang tid foredraget vil ta. Det å på forhånd være tydelig på dette hjelper elever til å spisse ørene. De aller fleste kan følge med i noen minutter, så slike beskjeder kan gjøre at de blir innstilt på å følge med gjennom hele foredraget.

Vi viser at vi har en plan!

Nå vi avtaler tid med elevene ved å si at dette foredraget skal ta 15 minutter, viser vi at vi har en plan. Dette blir noe helt annet enn "læreren prater", og vi skal også bruke det til noe etterpå. Kanskje holder vi også fram tre punkter som det er veldig viktig at elevene må få med seg, fordi at dette er det aller viktigste.

Mange elever vil oppleve denne tydeligheten som forfriskende og følge godt med. Nye elever kan bli motivert til å delta mer, og noen elever vil synes det er moro å passe på.

Grep som dette gjør at elevene kan oppleve lærerforedrag som en helt ok arbeidsmåte. For det er jo ikke noe galt med lærerforedrag sånn i seg selv!

Tidligere innlegg i denne serien: 

1. Hva vi mener om lærerforedrag
2. Hvor skal innholdet ellers komme fra?
3. "Hvordan skal jeg få tid til disse arbeidsmåtene - jeg må jo få gjennomgått alt!"