Mer engasjerende oppgavearbeid med stasjonsundervisning

Stråling fra verdensrommet, rovdyrpopulasjoner i nærområdet og kloning av dyr er svært spennende temaer innenfor naturfag, men uansett tema kan dagens siste skoletime eller første time etter lunsj oppleves som tung. Og hvis du som lærer synes at det nå hadde passet med litt oppgavearbeid, vet du at det blir vanskelig å holde elevenes oppmerksomhet på arbeidet. Da kan det være en idé å putte oppgavene inn i en stasjonsundervisning! Dette er kanskje vanligere med praktiske oppgaver, men kan også passe fint for teoriarbeid.

Slik gjør du:

- Mens elevene venter utenfor rommet, gjøres seks bord til stasjoner med nummerlapp på. Et ark med oppgavetekst for denne stasjonen legges på hvert bord, kanskje sammen med noe konkret som kan assosieres med oppgaven, som en kjemikalieboks hvor man kan se fargen på et stoff som er omtalt i oppgaven, eller kanskje noe relevant labutstyr. Oppgavene kan være av vanlig type – spørsmål som skal besvares, noe som skal tegnes, og så videre.

Seks pulter blir til seks stasjoner, og markeres med nummer på stasjonene

- Alle oppgavene finnes også på et ark som deles ut til hver elev. Her kan elevene notere svarene de kommer fram til, og stå igjen med noe håndfast etterpå.

- Elevene deles inn i grupper, og får for eksempel fem minutter på hver stasjon, med tydelig start og slutt. Så er det videre til neste stasjon, selv om de ikke er ferdige. Læreren gir tydelig beskjed om at nå går alle videre til neste stasjon. Alle på gruppa hjelper hverandre. Kanskje kan enkeltelever være ressurspersoner for andre? Elevene kan også be læreren om hjelp.

Noe håndfast som har med oppgaven å gjøre settes på hver stasjon, for eksempel en kjemikalieboks, som inneholder et stoff som oppgaven dreier seg om. Foto: Anette S. Guldager

Læreren må også tenke gjennom hva som skal gjøres dersom ikke alle blir ferdige med oppgaven i løpet av runden. Kanskje kan det settes av ti minutter til avslutning, men det er viktig at dette ikke blir for uorganisert og rotete. En mulighet kan være å si at de elevene som er ferdige med alt, og som synes de har skjønt alle oppgavene, skal spre seg rundt på stasjonene. Så kan de som ikke ble ferdige, eller som ikke skjønte oppgaven, gå dit for å få hjelp. For elever som mestrer faget godt, kan det være en fin utfordring å undervise andre.

Målet er å skape en engasjerende læringssituasjon og at så mange som mulig skal skjønne så mye som mulig underveis. Å få en faglig sterk elev til å gi det riktige svaret vil derfor være lite konstruktivt, men det er fint hvis de som skjønner mer kan hjelpe andre. Blir det for vanskelig, tas det opp i plenum etterpå.

Tema fra naturfag Vg1 som vi har brukt i stasjonsundervisning, er for eksempel: grunnleggende kjemi, reaksjonslikninger og varmepumper. Ferdige oppgaver på disse temaene finner du i vår bok Engasjerende naturfag, men stasjonsundervisning vil nok passe for mange tema.

Elevene kvikner gjerne litt til av at timen får en overraskende vending. De får røre litt på seg, og får det litt travelt for å rekke å bli ferdige på hver stasjon. Slikt skaper ofte både motivasjon og fokus på oppgaven - det har vi sett mange ganger.