Puslespill av reaksjonslikninger... Seriøst?

Joda, det går an! Når formler og tall står på fargede papirlapper som kan tas i og flyttes på, minner det hele litt om et slags spill. Ikke dumt for et tema som oppleves som vanskelig eller umulig for mange elever. Et puslespill som dette kan både inspirere og motivere, og mange elever setter pris på noe konkret å ta i.

Et illustrasjonsbilde av det hele. Elevene skal pusle brikker til en balansert reaksjonlikning, men i klasserommet tar vi gjerne oppgaveteksten på projektor.

Dette gjør du: 

• Elevene går sammen i grupper på tre. 
• Brikker til hver av oppgavene finnes på et ark, som deles ut til hver gruppe. Arket må klippes opp i biter:

• Oppgaveteksten vises på projektor:

Gruppene får maksimalt fem minutter til å komme fra til et svar, men læreren ser også  an tiden ut fra aktivitetsnivået. Elevene leser oppgaven grundig, og samarbeider om å sette brikkene sammen til en reaksjonslikning. Læreren kan bli bedt om innspill, men må ikke røpe selve svaret.

• Etter på vises riktig svar på projektor:

Litt uheldig med fonten her - men i siste parantes står det altså en l for Lene, ikke en I for Ivar.

• Læreren sjekker med elevene om det er dette de har kommet fram til. Er det noe de ikke skjønner? 

Dette er bare ett eksempel på en puslespill-oppgave med reaksjonslikninger. Vi har vist flere vår bok Engasjerende naturfag, hvor vi også har foreslått å bruke en litt banal introduksjon til dette kjemispråket av formler, symboler. store tall og små tall, som så mange elever fort går seg vill i. Vi har ofte sett at når vi gjør dette stoffet litt lek-preget, blir det mer ufarlig  - og dermed tilgjengelig for flere elever. Og når de bare får en grunnforståelse på plass, blir det videre arbeidet så mye lettere.

Pusleoppgaver som dette kan også brukes i stasjonsundervisning. Da jobber gruppene parallelt med ulike oppgaver. Dette gjør at det hele organiseres på en litt annen måte, men oppgavene kan være de samme. Innholdsmessig passer nok dette puslespillet best for Vg1 og Vg2, hvor reaksjonslikninger er mest aktuelt.

Kan en gammal diskolåt bidra til "Ernæring og helse"-timen?

Ja, faktisk! Diskolåta "I am what I am" med Gloria Gaynor begynner nok å bli en del år gammel, men her er det teksten vi er ute etter.

Hva låta handler om

Her uttrykker sangeren at hun er stolt over den hun er. Hun er helt bra nok, og andre kan synes hva de vil. Tekstbiter som "I bang my own drum", "I deal my own deck" og "what I am needs no excuses" kan for mange ungdommer være befriende å høre. 

Teksten kan sies å omhandle selvfølelse - jeg er bra nok som jeg er. Dette er et svært relevant tema i forhold til noen av målene innen "Ernæring og helse" på naturfag Vg1. Å diskutere selvfølelse og hva dette kan bety for spiseforstyrrelser eller hvor fornøyd man er med seg selv, kan være lettere når man tar utgangspunkt i en fiktiv tekst.

Dette gjør du

• Lytt til låta

På Youtube finner du en versjon hvor teksten er synlig mens låta spilles - se her. Dette er viktig, hvis elevene skal få med seg innholdet.

• Et raskt blikk på teksten i plenum

Er det noen ord eller uttrykk som er uklare? Hva menes for eksempel med "I bang my own drum" - er det trommingen som er poenget her?

• Diskusjon i grupper

Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe kan få utdelt  en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt lenger ned finner du forslag til slike spørsmål!

• Oppsummering i plenum

Ta en kort plenumsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan være interessant for alle å høre ulike innspill.

Her skal ikke elevene komme fram til konkrete svar eller konklusjoner av typen "Alle burde være sånn eller sånn", og det vil variere hva elevene ønsker å kommentere. Uansett kan denne lille runden være en fin inngang til tema som slanking og spiseforstyrrelser, hvor skam og lav selvfølelse kan inngå i årsaksbildet bak sykdommen.

• Tiden det tar

Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje ca 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.

Gruppeoppgaven

Prøv, da vel!

Noen naturfaglærere vil si at "dette har vi faktisk ikke tid til!", og det må man jo selv vurdere. Men vær klar over at det å bruke en låttekst på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet. og det kan også bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant, Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles etter tidsbruk.

Diskusjonene kan sette det faglig temaet inn i en mer konkret ramme. Vi har selv sett at dette kan fenge elevene. Plutselig diskuterer de ivrig - på en helt annen måte enn om de bare hadde blitt presentert for en liste med spørsmål. Kanskje skjer dette fordi meninger om følsomme temaer som selvfølelse, slanking og spiseforstyrrelser lett kan føles for personlige. Da kan det være lettere å ta utgangspunkt i en konkret case, altså mene noe om det som uttrykkes i denne låta.

Har du kanskje ideer til andre låter som kan brukes på denne måten? Kom gjerne med forslag!