God skolestart: Hva med de uinteresserte eller skeptiske naturfagelevene?

Mange elever synes at naturfag er gøy, interessant - eller helt ålreit. Men i alle klasser finner vi også det motsatte: Naturfag er et fag som en del elever forventer skal være tungt og vanskelig eller uinteressant. Kanskje har de dårlig erfaring med faget fra tidligere - har aldri skjønt det, aldri fått til noe, kommet på kant med læreren, hadde mange vikarer og alt ble litt rotete. De forteller om mange mulige årsaker, som kan være helt forståelige.

På videregående skole har vi nok møtt flest av disse elevene på yrkesrettede studieprogram eller i påbygningsklasser, men vi finner dem i alle klasser.

For naturfaglæreren kan det være en utfordring å møte disse elevene og deres skeptiske blikk, sukk eller oppgitte kommentarer. Da kan det være viktig å formidle at nå er det et nytt skoleår og nye muligheter. Som naturfaglærere har vi også noen grep vi kan gjøre, som for eksempel disse:

Våg å leke litt

Mange av disse elevene forventer at her - i naturfagtimen - kommer alt til å være tungt og alvorlig og uinteressant. Da kan vi vise dem at slik trenger det ikke å være. Dette kan gjøre en forskjell for elevene.

• Bruk et enkelt og dagligdags språk, og gjerne litt humor
• Bruk tidlig arbeidsmåter som skaper god stemning - som for eksempel en bingo som oppsummering, eller en eller annen "pang-start" på timen, som vi nylig skrev om her. Positive enkeltopplevelser kan faktisk bidra til at negative elever endrer sin holdning til naturfag!

Gjetteleker er alltid populære innslag i naturfagtimen, og akkurat i Bingo er det slik at hvem som helst kan vinne. Det er tankevekkende å se hvor gøy det kan være å vinne noe, for den eleven som ikke er vant til å markere seg positivt i naturfag-timen. 

Gjør det klart at dere har et felles mål

Målet med natufagtimene er naturligvis at elevene skal lære. Her kan vi være tydelig på at dette er et felles mål - læreren er på elevenes lag. Da kan det være naturlig å spørre dem underveis hvordan dette og dette fungerer med tanke på læring, og vise interesse for elevenes tanker og meninger. Noen elever har fortalt oss at det var uventet, men svært motiverende, å møte en slik holdning fra naturfaglæren.

Bruke varierte arbeidsmåter

Vi tror at måten vi arbeider med naturfag på har svært mye å si for elevenes interesse for faget. Mange elever har fortalt at de er vant til at teoriundervisning er lærergjennomgang og oppgavearbeid - punktum. Når vi tar i bruk flere arbeidsmåter i teoriundervisningen, hvor elevene i mye større grad er de aktive, er det mange som endrer holdning til faget. Gjennom ulike pedagogiske grep kan vi la de lage noe (se for eksempel her), stadig fagsnakke i par eller grupper, teste seg selv (som for eksempel her) - gjerne to og to sammen - eller bruke sine kreative evner. Alt tydelig styrt av læreren. Etter vår erfaring kan dette skape store endringer i elevers innstilling, interesse og deltagelse.

Her på bloggen viser vi mange former for strukturert arbeid i grupper, hvor det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår - og ofte også morsomt å være med å bidra.

Nytt skoleår - nye muligheter

At en elev aldri har likt eller orket eller sett poenget med naturfag, betyr ikke at det må fortsette å være sånn. Ny skole, ny klasse, ny naturfaglærer - i slike overganger finnes det både muligheter til endring av holdninger og til å gjøre nye erfaringer.

Når du hører enkeltelever si "Jeg visste ikke at naturfag kunne være gøy, faktisk!" eller "Disse brikkene skal jeg ta med hjem og øve på egen hånd - dette var jo kjempelurt!" vet du at det har skjedd noe viktig. Gjennom årene har vi sett mange videregående-skole-elever, også blant dem som virket uinteresserte og negative i utgangspunktet, oppdage at naturfag kan da være helt ålreit - og det unner vi flere å gjøre!

God skolestart: Elevaktive arbeidsmåter i ny klasse

Noen lærere opplever årets første naturfagtimer som krevende. Elevene sitter fint på plassene sine, men de aller fleste er stille. Spenningen er til å ta og føle på, men liten respons fra elevene kan gjøre at læreren opplever det som om hun snakker til et tomt rom.

Førsteinntrykket av faget skapes bare i august. Læreren bruker ofte de første timene til å gjennomgå planen for året, dele ut ark med regler, oppsett for hvordan skrive en labrapport, eller lignende. Det er viktig å sette en tydelig ramme for hvordan skoleåret skal være og vise til kompetansemål og prøveplanen, slik at alt skal være forutsigbart. Likevel: De første timene er uvurderlige for å sette tonen for naturfagundervisningen. Hva med å vente litt med papirarbeidet og heller gi naturfagtimene en "pang-start"?

Noen tanker

Vår egen erfaring er fra undervisning på Vg1, og her kommer alle elevene til en ny skole, hvor mye er ukjent. Få elever tør å delta i diskusjoner i de første timene. Derfor kan man etter å ha hilst på elevene ha en aktivitet der alle skal gjøre noe. Aktiviteten bør ikke være for utfordrende, siden en del elever ikke vil være godt kjent med hverandre, og derfor kanskje ikke vil sette pris på en aktivitet med stor fallhøyde. Likevel finnes det mange arbeidsmåter der samtlige elever må delta på det som foregår.

De første timene kan brukes til å skape trygghet, gi en følelse av å kunne mestre faget, og til og med la elevene kose seg litt. Mange vil begynne å glede seg til naturfagtimene, noen kanskje for først gang. Så hvilke arbeidsmåter kan man bruke?

Mange elever er fulle av forventninger før et nytt skoleår. Kanskje gjelder dette i spesiell grad Vg1, hvor  det meste er nytt og ukjent for elevene. Det kan være et lurt grep å vise dem med en gang at naturfagtimene kan være engasjerende!

Konkrete forslag

• Begynner man med temaet "den vitenskapelige metoden"?  Da kan klassen gjerne lage papirhelikoptre - hvor fokus er begreper som hypotese o.l., men i en uhøytidelig setting (se vår siste bok "Engasjerende naturfag") - eller kanskje tippe hva som er i en pakke. Disse aktivitetene bidrar til god stemning blant elevene, og gir samtidig læreren mulighet til å vise hva den vitenskapelige metoden går ut på.

• Er det økologi som er det første temaet? Da kan man gjerne ta en tur ut, mens godværet fortsatt er der. Klassen kan for eksempel se på suksesjon, eller øve på definisjoner som art, populasjon, samfunn, osv. Her kan elevene gjerne få et arbeidsark de kan ta med seg ut, så blir det en slags ekskursjon tilknyttet oppgaver i nærområdet. Det er langt fra alle elever som har tidligere tatt seg tid til å se på hvilke planter og dyr bor i nærheten av skolen. Hvis elevene samarbeider i grupper, bidrar dette til at de blir bedre kjent med hverandre.

• Læreren kan gjerne også begynne med et elevaktivt lærerforedrag. I et slik foredrag er det brukt elementer som bidrar til at elever snakker fag med egne ord eller lufter ideer med hverandre i små og trygge settinger. Se for eksempel Ett minutts stillhet, Test-deg-selv: Hva vet jeg fra før?, Miniutveksling eller Å sette utsagn i riktig rekkefølge

Vi kan gjøre et lærerforedrag mer engasjerende ved å legge inn små samarbeidssekvenser før, under eller etter foredraget. Dette har fungert fint på Vg1. Mange elever trives godt med å være faglig aktive i små grupperinger, slik som det er snakk om her.

Etter hvert som klassen blir godt kjent og elevene trygge på hverandre, kan man gjerne bruke litt mer utfordrende arbeidsmåter. Men i begynnelsen av skoleåret er det viktig å sette tonen for naturfagtimene, bidra til at elevene blir trygge på hverandre og på læreren, og begynner å se fram til å lære mer naturfag.