Blogglistenhits

lørdag 2. juni 2018

Vi husker elevene som ... IKKE klarte å bygge en fin modell

Enda en liten historie fra virkeligheten: Biologi-elevene på Vg3 hadde arbeidet med DNA, og nå skulle de lage modeller av DNA-molekyler, se  Kreative modeller. Siden dette var i faget biologi, skulle cellemodellen inneholde flere detaljer enn det som er aktuelt for Naturfag på Vg1, så her skulle både detaljert struktur og hydrogenbindinger være med.

Nå skulle gruppene vise fram resultatene sine. De brukte modellene til å vise og forklare hvordan et DNA-molekyl er bygd opp, og det var mange flotte modeller å se.

Til slutt var det en gruppe igjen, og de måtte beskjemmet innrømme at de ikke hadde fått det til, så de hadde ingenting å vise fram. "Hmm, har dere virkelig ingenting å vise fram?", prøvde læreren, og gruppa kom fram med en pose av diverse småting - men ikke noe DNA-molekyl å se.


Ikke bare må elevene finne gode ideer til byggemateriale i Kreative produkter - de må også få alt til å henge sammen på en god måte. Ikke alltid lett, men det har uansett resultat ofte foregått mye nyttig tankevirksomhet underveis!


"Men hvordan har dere tenkt her da?", prøvde læreren igjen, og så ned i posen - "med denne tingen her, for eksempel?". Jo, elevene forklarte, og de tok fram ting etter ting og forklarte og viste med hendene hvordan de hadde tenkt og hva de hadde prøvd å få til. Men så hadde det ikke funket å få fram hydrogenbindingene slik som de hadde planlagt, og så hadde sidene med fosfat og deoksyribose blitt for stiv og ville ikke innordne seg i en dobbelheliks, og så videre. Gjennom samtalen kom det fram at elevene hadde lært masse av dette lille arbeidet, selv om de ikke hadde klart å sette det hele sammen til et ferdig resultat. Etter hvert skjønte elevene selv også at dette var slett ikke mislykket, fordi det viktigste var at de hadde lært masse om DNA-molekylets struktur - og det hadde de gjort.

Så - selv om ikke elevene opplevde dette lille prosjektet som vellykket, var det jo nettopp ganske så vellykket likevel! Elevene sto der og forklarte læreren og resten av klassen detaljert om DNA-molekylets struktur, og det er jo uansett denne læringen som er poenget. Å lage modellen er et redskap til å lære, og å arbeide kreativt på denne måten er også noe som mange elever synes er inspirerende og motiverende.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar