Elevaktivt OG lærerstyrt!

Hvorfor enten-eller?

Ofte ser vi at begrepene lærerstyrt undervisning og elevaktiv undervisning brukes som motsetninger. Elevaktiv undervisning assosieres ofte med prosjektarbeid, gruppearbeid og lignende åpne aktiviteter. Her er det ansvar for egen læring og stor grad av frislipp fra lærerens kontroll. Og siden slik elevaktiv undervisning viser seg å gi lavere læringsutbytte, hevdes det at lærerstyrt undervisning tross alt er det beste (for eksempel i denne rapporten fra Utdanningsdirektoratet i 2010).

Også i Kvalitetsutvalgets rapport fra 2003 gjenkjenner vi denne tenkemåten: «På den andre siden er ikke elevaktive arbeidsmåter noen garanti for at læring skal skje». De eneste eksemplene på elevaktive læringsmåter rapporten nevner for fag som naturfag er laboratoriearbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid.

For oss blir dette kunstige motsetninger og en merkelig svarthvitt-tenkning. Elevaktiv undervisning og elevaktive arbeidsmåter kan nemlig være noe helt annen enn mangelfullt styrte gruppe- og prosjektarbeid. For oss har det gjennomgående dreid seg om å skape strukturerte arbeidssekvenser der elevene er aktivt lærende under naturfaglærerens tydelig ledelse. Dette kan for eksempel være å bearbeide stoffet på ulike måter, ved å skrive og formulere noe med egne ord, organisere kunnskapen på ulike måter, teste seg selv – eller til og med leke litt. Den slags elevaktive arbeidsmåter kan skape god læring hos elevene, og støttes også av nyere forskning om læring.

Ulike former for fagprat i korte og strukturerte sekvenser kan skape stort engasjement.
Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Ikke i tillegg til, men istedenfor

Selv ønsket vi oss litt bort fra den tradisjonelle lærerstyrte undervisningen, hvor tavleundervisning/Powerpoint og oppgavearbeid er sentrale ingredienser. Det betyr ikke at vi forkaster disse to etablerte arbeidsmåtene. Tvert imot liker vi godt lærerforedrag, for eksempel. Men vi tror at dette i mye større grad enn det som er vanlig kan kombineres med arbeidsmåter hvor elevene blir mer engasjert i det som foregår – både kognitivt, sosialt og emosjonelt. Og hvis vi er opptatt av at elevene skal lære, er det mye å hente her. Det betyr ikke at lærerens styring forsvinner. Totalt sett dreier det seg om å legge til rette for elevenes læring, noe som sikkert er et mål alle kan enes om.

Flere av de elevaktive arbeidsmåtene vil være alternativer til oppgavearbeid, eller de kan kombineres med lærerens foredrag for å engasjere elevene mer. De elevaktive arbeidsmåtene – som vi også kaller pedagogiske grep – kommer ikke i tillegg til, men istedenfor.

For eksempel

Helt konkret før et nytt tema. Er det kanskje slik at elevene vet litt om dette temaet fra før, slik at det kan passe å gjøre en runde med Test-deg-selv – hva vet jeg fra før?. Eller skal dere avslutte dobbelttimen med en runde med Påstander, slik at det er viktig at elevene følger med på lærerens oppsummering? Er temaet slik at det passer å lage et kreativt produkt etter en kort intro fra læreren? Her finnes det mange muligheter som fint lar seg kombinere med lærerforedrag om det sentrale, eller det vanskelige, lærestoffet.

Da vi først begynte å bli bevisste på at elevaktivt og lærerstyrt ikke var enten-eller, men kunne være både-og, åpnet det seg mange nye muligheter for å engasjere elevene mer i sin egen læring. Faktisk ble det mer spennende å være lærer også!