God skolestart: Hvordan få "den stille eleven" til å delta i naturfagtimen?

Som lærere vet vi at i en ny klasse møter vi elever av mange slag. I klassen finner vi alltid noen som er spesielt interessert i akkurat naturfag, og som synes alle tema er spennende. Disse er det lett å nå.

En større utfordring er det å nå de "stille" elevene, de som ikke ønsker eller våger å delta, og som heller ikke gir signaler om hva læreren eventuelt kan gjøre for dem. "Neida, det er greit", sier de kanskje, hvis vi prøver å få kontakt. Hvordan skal vi nå disse elevene?

De "stille" elevene har vi møtt i mange klasser

Se etter de "stille" elevene

Førsteinntrykket av et nytt fag og en ny lærer er viktig for slike elever. Hvis vi som lærere tidlig aktivt leter litt etter de "stille" elevene, og er raske med å gi et lite smil eller et oppmuntrende nikk, kan det bety noe. Alle vil gjerne bli sett, og for enkelte kan dette være viktigere enn for andre.

Lær navn

Ganske så opplagt, kanskje - men vi har sett "stille" elever sette pris på at læreren kan navnet deres. Det er så mye lettere å lære seg navnet på dem som tar mest plass i timen, de som er faglig interesserte eller morsomme og sjarmerende, så kommer de andre etter hvert. Og da kanskje de som gjør minst av seg kommer til sist, og etter et par uker.

Vis at du ønsker å nå alle

"Hvordan fungerte dette, synes dere?" eller "Hvordan synes dere at dere kan lære best i naturfag?". Dette kan være naturlige spørsmål å stille i en ny naturfagklasse, men hvis vi spør klassen i plenum, får vi gjerne bare svar fra de mest taleføre,m eller de som liker faget og uansett synes det meste er helt greit. 

Et alternativ kan være å gi elevene et kort spørreskjema - for eksempel om "hvordan synes du at du lærer best i naturfag?", og understreke at dette er det interessant for deg som lærer å vite noe om. Elever skriver gjerne navn på skjemaet, hvis de vet at dette bare er info til læreren. Ikke noe av dette tar lang tid, og læreren kan få et inntrykk av å se raskt gjennom elevenes svar. Kanskje sier noen av de "stille" elevene noe som er nyttig. Både for å vite noe om den enkelte, eller for å bruke det i plenum, anonymt selvfølgelig: "Jeg vet at noen av dere gjerne ønsker at vi arbeider litt på denne måten, og derfor skal vi ....". Slik kan vi også bygge tillitsforhold og trygghet i forhold til enkeltelever, og gjøre at også "stille" føler seg "sett" av læreren. Dette kan bidra til at de får en mer positiv innstilling til timene, og at de kanskje tør å delta mer.

Mange elever blomstrer i sosiale faglige settinger, men det gjelder ikke alle elever.  

Aktivitet i par eller grupper

I begynnelsen av skoleåret har det vært viktig for oss å forsøke å få alle elevene "med", og da er det ofte en utfordring med "stille" elever som gir liten respons. Og det er selvfølgelig ikke noe galt med "stille" elever, vi har alle ulike personligheter og har ulike måter å være på eller måter vi liker å arbeide på. Men det vi ønsker som lærere er at alle elever skal våge å engasjere seg i det faglige arbeidet som foregår i naturfagtimene. Som oss har sikkert mange lærere sett viktigheten av å legge til rette for deltagelse i små settinger - i par eller små grupper - for å bygge gradvis økt trygghet.

 Å snakke fag i par eller grupper er fint for alle som skal lære noe, siden de får bruke sine egne ord på det faglige stoffet. For de "stille" elevene kan det være nyttig også på en annen måte. Å ta ordet i plenum er nok uaktuelt, og det å stå foran klassen og presentere noe høres kanskje helt umulig ut. Men i par og grupper - og når alle må si noe, men ikke nødvendigvis så mye - kan også disse elevene få gode mestringserfaringer, for eksempel ved noen så enkelt som Miniutveksling eller Ett minutts stillhet. Et oppmuntrende nikk fra læreren kan også være positivt!

Korte sekvenser med fagprat i par kan være nyttig for alle - også for de "stille" elevene.

En læringsaktivitet som Finn en guru tar mer tid, og er mer krevende for læreren. Også her snakker alle på en gang i par, og alle må bidra, så dette kan fungere fint også for "stille" elever.

På alle disse måtene legger vi til rette også for at "stille" elever gradvis skal kunne finne seg til rette i naturfagtimen. Hvis vi isteden går rett på med spørsmål i plenum, som "Enn du da, Emilie, hva synes du om dette?" eller presentasjoner foran hele klassen, kan vi bidra til å skape en følelse av nederlag og dermed gjøre terskelen høy for Emilie. Gradvis økende trygghet kan gjøre at noen av disse "stille" elevene tør å utfordre seg selv litt mer, og da kan det å bidra i større settinger heller bli en god mestringserfaring - dette har vi sett mange eksempler på i videregående skole.