Når vi selv er tilhørere til foredrag, merker vi at vi ganske raskt kan bli utålmodige, hvis det for eksempel blir litt sånn at foredragsholderen litt rutinemessig "blar" seg gjennom powerpointen sin og vi selv blir sittende som passive tilhørere. Dersom man ikke er spesielt interessert, er det fort gjort å begynne å tenke over andre ting, eller sjekke noe på mobilen.
Vi ser ingen grunn til å tro at elever nødvendigvis er noe annerledes enn oss på dette! Elever er riktignok mer vant til denne formen. De opplever foredrag langt oftere enn oss - helt sikkert hver uke, sikkert også hver dag, og kanskje også i flere skoletimer hver dag.
Lærerforedrag kan være en nyttig arbeidsmåte å bruke i klasserommet, men for oss er det viktig å tenke "elevaktive" lærerforedrag. Hvordan kan vi gjøre elevene til mentalt aktive deltagere i foredragene våre? Dette skrev vi en del om i det første innlegget i denne serien (
Hva vi mener om lærerforedrag). Stikkord er
- maks 20 minutter
- tydelig start og slutt
- sentralt eller vanskelig lærestoff
- hva skal vi bruke det til etterpå
- og så videre.
Vi vil nemlig ikke havne i det at "læreren bare snakker og snakker...", som mange elever forteller om. Som vanlig er det jo elevenes læring som er poenget, og da er det viktig å legge til rette for at elevene kan delta aktivt.
Noen elevaktive grep som vil gjøre elevene mer involvert i foredraget ditt
Tidligere her på bloggen - og i bøkene våre - har vi foreslått flere ulike pedagogiske grep som læreren kan gjøre for å involvere elevene i foredraget. Ikke at alle skal brukes på en gang, men at læreren har dem som verktøy som kan brukes ved behov. Her er lenker til noen av dem:
På forhånd - for å aktivere førkunnskap
Underveis - for å sette egne ord på noe
- Miniutveksling (under overskriften "for den tause elevene og alle de andre")
Denne arbeidsmåten er svært anvendelig, og krever ingen forberedelser fra lærerens side. Vi bruker den ofte selv på våre
Engasjerende naturfag-kurs for lærere!
Etter lærerforedraget
Noen ord til slutt
Tidene endrer seg, men vi vil hevde at arbeidsmåten lærerforedrag stadig vekk har sin plass i lærerens verktøykasse. Som så mye annet er det snakk om hvordan vi gjør det. Det sentrale er at elevene er aktive deltagere, og de ulike grepene vi har listet opp her vil gjøre nettopp dette.
