Variert undervisning i naturfag - også i klasserommet

Når vi spør elevene hva som skal til for at de skal lære naturfag, er det ett svar som ofte går igjen: Variert undervisning!

Kanskje har det vært lett for oss lærere å lene seg på det at i naturfag har vi allerede en variert undervisning? Siden labforsøk, eller uteaktiviteter som en ekskursjon i nærområdet, gir varierte læringsarenaer og muligheten til å bruke forskjellige evner på en mer opplagt måte enn i klasserommet.

Hvordan synes elever de lærer best i naturfag? Her er utsagn fra noen elever i videregående skole.

Variasjon også i teoriundervisningen

For hva med variasjonen i det som foregår inne i naturfag-klasserommet? Det er jo her størstedelen av skoletiden i naturfagene forgår. Undersøkelser, medieoppslag og prat med ungdommer tyder på at her er det mye som foregår på tradisjonelt vis, med lærerforedrag og ulike former for oppgavearbeid. Og da hjelper det ikke nødvendigvis om tavla er byttet ut med Powerpoint - det kan fremdeles være snakk om en læringssituasjon hvor elevene i stor grad er passive mottakere, eller hvor de leter i læreboka etter det riktige svaret. 

Hvis vi tenker på hva vi etter vet om hvordan læring foregår, er dette langt fra en ideell situasjon. For å lære trenger elever å aktivt forhold seg til lærestoffet, ved å for eksempel bruke sine egne ord på fagstoff og bruke flere av sine egenskaper i læringsarbeidet.

Fagprat i små grupper kan være fin muntlig trening og en god måte til å bryte opp timene på.
(Foto: Eirik Halvorsen - www.eirikhalvorsen.com)

Noen mulige årsaker til manglende didaktisk utvikling og lite variasjon

Nå er dette med hvordan elevene lærer kjent kunnskap, omtalt for eksempel av Ludvigsen-utvalget i rapporten Fremtidens skole i 2015. Vi har likevel følelsen av at naturfagene i stor grad fortsetter på "gamlemåten" uten at ny kunnskap fører til særlige endringer i klasserommet. Dette overrasker oss, men hvis det nå er sånn, kan vi også godt forestille oss noen mulig årsaker:

• Realfagene/naturfagene sees på som "annerledes" enn andre fag, og det er derfor best å undervise dem på "gamlemåten". 

• Naturfaglærere har gjennom utdannelse og etterutdanning i liten grad fått opplæring i alternative måter å gjøre teoriundervisningen på. Da blir alt opp til den enkelte lærer.

• Det er ofte sagt av politikere o.l.:"Vi blander oss ikke i det som foregår inne i klasserommet, for der vet læreren best". I satsningsplaner o.l. sies det rett og slett lite om teoriundervisningen i naturfagene. 

Hva sier vår egen erfaring?

Fra vår bakgrunn som naturfaglærere i videregående skole tror vi ikke at naturfagene er annerledes enn andre fag når det gjelder undervisning og læring, og vi har selv erfart at et større spekter av arbeidsmåter i teoriundervisningen gir massevis av positive effekter. Elever synes at naturfag er gøy eller helt ålreit, mange deltar i større grad i det som foregår i timene og sier de trives bedre med større variasjon og synes de lærer bedre. 

Vi synes det er synd at ikke naturfaglærerne får mer etterutdanning, kursing eller andre innspill som tar for seg hvordan teoriundervisningen i klasserommet skal foregå. Dette trengs nemlig, og det baserer vi på vår egen erfaring, og hva mange lærere har fortalt oss. Mange naturfaglærere savner rett og slett innspill om slikt! Vi vet at det også finnes andre realfaglærere som er opptatt av dette. Men vårt inntrykk er likevel at mange realfaglærere mangler kunnskap om hvordan læringsarbeidet kan organiseres på andre måter enn de tradisjonelle, og at realfaglærerne får få muligheter til å lære om de mulighetene som finnes. 

Gøy å bruke kroppen sin til å gi svarsignaler i 1,2,3,4,5-quiz!
(Foto: Eirik Halvorsen (www.eirikhalvorsen.com)

Prøv, da vel!

For oss ble det spennende og motiverende å prøve ut nye arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - i naturfagklasserommet, hvor ett av målene var å skape en mer variert teoriundervisning. Og med bøkene våre, facebooksiden og bloggen ønsker vi å oppfordre andre lærere til å gjøre det samme, for dette kan være givende, nyttig og spennende både for elever og lærer. Underveis har det vært en del prøving og feiling, men det er en del av det hele. Det er jo ikke sånn at alt fungerer perfekt med en gang, og det synes vi det må være rom for.

Variert undervisning sies å være viktig for læring, og vi tror også det har mye å si for hvordan elever trives med et fag. Og igjen basert på egen erfaring, er det ikke sånn for oss alle? Vi voksne setter gjerne pris på varierte arbeidsdager eller -uker, hvor ulike typer aktiviteter avløser hverandre og vi kan bruke ulike sider av oss selv. Så det er ikke noe mystisk med dette!

Vi ønsker alle naturfaglærere lykke til med å utforske teoriundervisningen sin. Og det morsomme er at når du først begynner å variere mer, kommer du inn i andre tankebaner og vil gjerne også lettere se nye muligheter for hva du kan gjøre.