Kan ikke vi også gjøre "Finn en guru?" - om tydelighet

Kan ikke vi også gjøre «Finn en guru»?, spør elevene, som har hørt om denne arbeidsmåten fra en annen naturfagklasse. Når måter å arbeide på får navn, blir de tydelige strukturer også for elevene. Begreper som Formeldrill, Level up!, Å lage plakater i en fei og Påstander gir etter hvert tydelig beskjed om hvordan vi skal arbeide nå. Også for læreren, som har disse arbeidsmåtene som verktøy i en verktøykasse. De er enkle å ta fram og fylle med ulikt faginnhold etter behov.

Når arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - får navn, blir de tydeligere. Både for lærere og elever.

Tydelighet i instruksjoner er en viktig del av det hele. For at arbeidsmåtene - eller de pedagogiske grepene - vi presenterer skal fungere godt, er det viktig at læreren gir tydelige instruksjoner og styrer tiden på en ganske kontant måte. Dette gjør at elevene får litt tidspress, og effektiviteten kan bli høy. For eksempel i Finn en guru:  Elevene har fått beskjed om hvordan det hele foregår, og deretter styrer læreren tiden. Elevene får bare tre minutter til å se på oppgavearket før selve guru-runden begynner, og deretter får de bare tre minutter sammen med hver sidekamerat før musikken sender dem videre. Læreren styrer det hele.

Mer generelt: Lærerens "Husk at dere har liten tid på dere - her er det bare å sette i gang!" og "Nå er det to minutter igjen" skaper en litt annerledes situasjon enn vanlig, og det viser seg nesten bestandig at elevene har flere gir som de kan velge å koble inn. Her er det mye å hente når det gjelder arbeidseffektivitet. Og mange elever blir stolte over hva de klarte å få til på kort tid. 

Hvis vi ikke driver elevene litt framover slik som dette, vil arbeidsmåtene lett skli ut, ta dobbelt så lang tid, og ta tid fra annet læringsarbeid. Det ønsker vi ikke. Selv bruker vi mange av disse pedagogiske grepene som alternativer til oppgavearbeid eller oppsummeringer. De blir istedenfor, ikke i tillegg til - og disse grepene blir tydelige innslag i naturfagtimene, for eksempel i kombinasjon med lærerforedrag.

Vi har stor tro på en pedagogisk utvikling av teoriundervisningen i realfagene. Hvilke arbeidsmåter vi velger å bruke i et fag, er viktig. Hvordan vi bruker dem, er også viktig. Dette kan være avgjørende for å skape engasjement hos elevene, og ikke minst kan arbeidsmåtene være sentrale for det å lære. Dersom læreren ikke har et bevisst forhold til valg av arbeidsmåter, kan det skape motstand til selve faget hos elevene. Dette burde være spesielt viktig for naturfag og realfag, siden vi vet at mange elever har negative holdninger til disse fagene fra før.