Blogglistenhits

søndag 1. september 2024

Takk for oss!

 


Gjennom mange år skrev vi bøker og holdt kurs for lærere, fordi vi opplevde at vi hadde noe å bidra med, nemlig tanker og helt konkrete grep for hvordan man kan gjøre elevene til aktive deltagere i undervisningen. Dette var både spennende og engasjerende - og unntatt kurs - ubetalt arbeid, som vi selv har hatt stor glede av.

Vi har også drevet Engasjerende naturfag-bloggen og Engasjerende naturfag-siden på Facebook i 7-8 år, men nå avslutter vi. 

Alt av innlegg og tips blir liggende åpent tilgjengelig, for den som måte være interessert. Selv tenker vi at mange av de elevaktive arbeidsmåtene er nyttige verktøy som alltid vil være aktuelle å bruke i klasserommet.

Vi ønsker alle lærere lykke til med det viktige arbeidet dere gjøre i skolen! 

Hilsen Kari Folkvord og Grethe Mahan

mandag 10. april 2023

Elevaktive arbeidsmåter og ChatGPT: Vi ser på arbeidsmåten "Sokrates-seminar"

I vårt nylige innlegg Hva skjer når de elevaktive arbeidsmåtene møter ChatGPT fortalte vi hvordan vi kan se på de elevaktive arbeidsmåtene i lys av en ny situasjon i skolen. Kort sagt tenker vi at:

  • Mange av de elevaktive arbeidsmåtene er styrt av lærer og krever aktivitet fra alle elever innenfor korte tidsfrister. Ingen har tid til å sjekke ChatGPT i løpet av en runde med Finn en guru, for eksempel!
  • Gjennom elevaktive arbeidsmåter må elevene gjøre noe med lærestoffet på ulike måter, for eksempel diskutere og komme fram til noe sammen, vurdere utsagn, lage noe, forberede seg på en mini-presentasjon eller et rollespill, og så videre. Ingenting av dette kan ChatGPT gjøre for dem. 
  • For noen arbeidsmåter kan kanskje ChatGPT inngå som en ressurs til informasjon? 



ChatGPT og arbeidsmåten "Sokrates-seminar"

Vi har tidligere beskrevet arbeidsmåten Sokrates-seminar HER. Der finnes også i den nye Engasjerende naturfag-boka vår fra ifjor. 

Ved selve Sokrates-seminaret sitter elevene i en indre og en ytre sirkel. og deler tanker, kommer med innspill og lytter til hverandre. 


I Sokrates-seminar skal elevene først forberede seg på et tema, og deretter sitte i en sirkel hvor de dele tanker, kommentere hverandres innspill og lytte til de andre. Og kanskje bli klokere sammen! I forberedelsene til selve seminaret leter elevene etter informasjon i ulike kilder, og ChatGPT kan fint inngå i dette. 

ChatGPT kan uansett bare produsere svar på spørsmål som stilles, så kanskje elevene uansett lærer noe om viktigheten av å stille gode og tydelige spørsmål? Og forholde seg kritisk til informasjonen som de finner? Det kan nemlig være viktig, dersom de skal finne informasjon som de skal kunne bruke til noe i selve Sokrates-seminaret!


Lykke til med å prøver arbeidsmåten Sokrates-seminar. Med eller uten ChatGPT!


søndag 26. mars 2023

Hva skjer når de elevaktive arbeidsmåtene møter ChatGPT?

Kunstig intelligens, eller KI, skaper for tiden mye diskusjon i skolen. ChatGPT er daglig i avisenes overskrifter. Alt dette har ført til at Udir nå har endret på eksamen i noen fag, slik at ikke alle hjelpemidler er tillatt lenger. Og hvordan vil egentlig alt dette påvirke skolehverdagen, for eksempel timene, vurdering og elevenes læring? Mange lærere er opptatt av disse spørsmålene. Og for vår egen del her på bloggen - hva har det å si for de elevaktive arbeidsmåtene når elevene plutselig har tilgang til ulike former for kunstig intelligens?


KI og ChatGPT kan høres litt skremmende ut, og kanskje gi mange av
oss bilder i hodet som vi ikke forbinder med aktive lærende elever


Vårt utgangspunkt: Kunstig intelligens er her

Kunstig intelligens og ChatGPT har altså plutselig blitt noe som lærere daglig må forholde seg til. Det finnes altså i skolen. Da velger vi å snu tenkemåten litt, og heller se etter muligheter. For de finnes! Og mulighetene er kanskje også lettere å se dersom man allerede bruker elevaktive arbeidsmåter i klasserommet.  


Elevaktive arbeidsmåter er nettopp elevaktive

De elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer i bøkene våre og her på bloggen er nettopp elevaktive, og der ligger det store poenget for oss. Gjennom elevaktive arbeidsmåter må nemlig elevene gjøre noe med lærestoffet på ulike måter, for eksempel diskutere og komme fram til noe sammen, vurdere utsagn, lage noe, forberede seg på en mini-presentasjon eller et rollespill, og så videre. Ingenting av dette kan ChatGPT gjøre for dem. 

Mange av de elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer er også preget av korte tidsfrister eller  sekvenser. Ingen har tid til å sjekke ChatGPT i løpet av en runde med Finn en guru, for eksempel. Da rekker elevene bare å bruke seg selv og sin egen forståelse. KI blir altså uaktuell i slike elevaktive arbeidsmåter, som er styrt av lærer og krever aktivitet fra alle elever innenfor korte tidsrammer.

I arbeidsmåten Finn en guru rekker ikke elevene noe mer enn å bruke den forståelsen 
de allerede har med seg. Hva vet de noe om, og hva kan de forklare til en annen elev etterpå?


ChatGPT som en ressurs

Vi ser for oss at for noen elevaktive arbeidsmåter - som for eksempel case, paneldebatt, o.l. - kan ChatGPT være en ressurs til informasjon, akkurat som andre ressurser som elevene vil ønske å bruke. ChatGPT kan uansett bare produsere svar på spørsmål som stilles, så kanskje elevene uansett lærer noe om viktigheten av å stille gode og tydelige spørsmål? Og forholde seg kritisk til informasjonen som man finner? Noe som uansett er viktig når man skal lære. Kanskje KI kan bidra til at elevene lærer å stille gode spørsmål eller kan hente ut riktig bakgrunnsinformasjon som vil hjelpe dem mens de jobber med et tema?

Ny serie på bloggen!

Med dette som bakgrunn har vi lyst til å se litt på noen av de elevaktive arbeidsmåtene våre i lys av denne litt nye situasjonen. Dette vil vi gjøre i en liten serie av innlegg framover. Kanskje vil vi komme fram til at trusselen ikke nødvendigvis er så stor? At det har mer å gjøre med hvilke arbeidsmåter man bruker i skolen? Og akkurat dette siste poenget er ikke nytt, for det har vi snakket om mange ganger før!


søndag 19. februar 2023

Gjetteleker vi kan gjøre om igjen: Jeopardy

Elever er vant til å finne svar på lærerens spørsmål, og det kan uansett være morsomt å snu saken på hodet og si: Hvilket spørsmål passer til dette svaret? Elevene må uansett kjenne den faglige sammenhengen for å foreslå riktig spørsmål. Mange elever synes det er forfriskende å tenke omvendt!



Slik kan dere gjøre det:


A. Læreren har laget spørsmål og svar på forhånd


Det er mange måter å organisere Jeopardy på. Her har læreren laget oppgaver på forhånd.

  • Elevene sitter i par, eller kan arbeide på egen hånd. Underveis kan det være en ide å bruke litt bakgrunnsmusikk, slik at det ikke blir for stille. 
  • Læreren leser opp ett og ett svar fra lista si, mens elevene tenker seg om og noterer ned sitt forslag til spørsmål. 
  • For å unngå fristelsen til å gi seg selv ekstrapoeng, kan det være lurt å at elevene bytter svarark eller retter for hverandre i den felles gjennomgangen etterpå. 

En runde med Jeopardy kan fint gjøres på 20 minutter, så dette trenger ikke å være en omfattende sak.


B. Elevene lager oppgavene selv

Læreren kan også la elevene levere inn noen spørsmål/svar hver på forhånd, for eksempel bruke litt tid på dette først i timen. Elevenes lapper klippes opp i strimler, med ett svar og et tilhørende spørsmål på hver strimmel, og læreren trekker dem i tilfeldig rekkefølge. Poeng kan gis etter hvert spørsmål. Det gjør ikke noe om det dukker opp flere like spørsmål - da blir det bare etter hvert enda flere elever som kan spørsmålet til akkurat det svaret!

Lykke til!

søndag 5. februar 2023

Gjetteleker vi kan gjøre om igjen: Pictionary

Har du tenkt på å bruke tegning i naturfagtimen? Eller i andre fag, for den saks skyld. Mange elever elsker å få gjøre noe litt annerledes, og Pictionary kan også være faglig arbeid. Selv har vi brukt Pictionary i naturfag på Vg1, men Pictionary passer for de fleste tema og helt sikkert også på ungdomstrinnet.

Elevene vil raskt forstå hva det dreier seg om: Noen skal tegne naturfaglige ord og begreper, mens andre skal gjette hva de forsøker å tegne. Jo mer abstrakte oppgaver, jo mer utfordrende kan det være for både tegneren og de som skal gjette.
Pictionary finnes oppgavene på lapper. Ark med for eksempel seks fagord klippes opp til hver gruppe.
Og må ligge med tekstsiden ned, ikke slik som dette!

Slik gjør du 

  • Del klassen i grupper på 4-5 elever. Oppgavene er de samme for hver gruppe, og kan ligge i hver sin tilfeldige haug av papirlapper framme i klasserommet. Dette må læreren ha gjort på forhånd. 
  • Tegneren, en rolle som går på omgang for hver oppgave, henter en lapp fra sin gruppes haug av papirlapper (som ligger med tekst-siden ned, så klart!), ser på den og legger den bort, og tegner på et ark mens de andre på gruppa gjetter.
  • Første gruppe som har gjettet seg gjennom alle lappene, har vunnet, men alle gruppene kan holde på til de er ferdige.

Regler

Klassen blir enig om reglene på forhånd. For eksempel at tegneren har lov til å nikke eller riste på hodet til spørsmål utover rene forslag til svar. Eller at tegneren kan hinte om at de andre er på rett spor, ved å vise et avtalt tegn.

Å få skinne og bli sett

I en gjettelek som pictionary kan nye elever få skinne og bli sett, og få gode mestringsopplevelser. For her hjelper det å tenke raskt og kreativt, tørre å komme med forslag og ta feil, og å kunne tegne. Det er ikke nødvendigvis slik at de faglig sterkeste elevene også er gode på disse tingene.

Eksempel fra naturfag Vg1

Innen temaet stråling på Vg1 kan oppgavene for eksempel være: bølgelengde – ozonlaget – UV-stråling – drivhusgasser – nordlys – atmosfæren. Lapper til hver gruppe klippes opp av læreren på forhånd.

Lykke til!

søndag 22. januar 2023

Gjetteleker vi kan gjøre om igjen: 1,2,3,4,5-quiz

Mange elever sitter for mye stille, og da vil de elske 1,2,3,4,5-quiz - en gjettelek som har vært med oss lenge. Vi bruker litt tid på å lage spørsmålene første gang, men bruker gjerne de samme spørsmålene om igjen med en annen klasse, eller i et annet skoleår. 

Elevene får bevege seg, og det blir ofte både godt humør og god stemning - mens elevene også får teste seg selv, om de kan svare på viktige spørsmål fra et tema de har arbeidet med. Vi har tidligere beskrevet arbeidsmåten 1,2,3,4,5-quiz HER.


Prøv, da vel!

søndag 8. januar 2023

"Engasjerende naturfag"-bokas nettside kom endelig på plass!

Den nye Engasjerende naturfag-bokas nettsted kom endelig på plass like før jul, på forlaget Cappelen Damms nettsider. 

Adressen er engasjerendenaturfag.cdu.no.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her finner du ferdige eksempelark til bokas arbeidsmåter fritt tilgjengelig. Eksempelarkene fra den forrige Engasjerende naturfag-boka fra 2016 finner du på samme sted.

Med vår egen erfaring som lærere vet vi at det er mye lettere å teste ut nye arbeidsmåter når en del av forberedelsene er gjort på forhånd. Ferdige uttenkte eksempler, med tilhørende eksempelark når dette trengs, har derfor vært en viktig del av alle våre bøker. 

De som kjenner bøkene våre, vet at de ferdige eksemplene er laget til læreplanen for Naturfag Vg1. Lærere i mange andre fag eller på andre nivå forteller også oss at de bruker arbeidsmåtene i bøkene våre, og da lager de bare sine egne eksempler. 

Lykke til!



søndag 1. januar 2023

Vi starter opp på nyåret med en runde "Fem på gata"

Denne uka kommer elevene tilbake til skolen fra ferie, og for mange kan det være tungt å komme i gang med skolehverdagen  nå i mørketida. Som lærere kan vi bidra med en engasjerende arbeidsmåte. Mange elever får ny energi av å plutselig forsøke en helt ny måte å arbeids på. For oss som lærere er det gøy å kunne by på arbeidsmåter som både skaper faglig refleksjon OG som oppleves som moro av elevene. 

Generelt trenger nok elever å bevege seg mer i løpet av skoledagen. I arbeidsmåten Fem på gata lar vi elevene ta seg en tur ut av klasserommet - rundt på skolen, eller ut i gata - for å høre med "vanlige folk" om deres meninger om et par faglige spørsmål. Kanskje kan være en måte til å koble seg på et tema fra i desember? 

Fem på gata

Denne arbeidsmåten har vi tidligere beskrevet HER. Vi gir flere konkrete eksempler på tema for Naturfag Vg1. 


I arbeidsmåten "Fem på gata" kan elevene ta seg en tur ut i gata - eller rundt på skolen.

Lykke til!

søndag 18. desember 2022

Ukas låt-tips nr 3 i desember - "Rocket man"

Ja til bruk av musikk i naturfag-timene! Og i andre fag, så klart. Den riktige låta kan skape en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. 


Ukas låt-tips: "Rocket Man"




Som en intro til tema om verdensrommet kan det være spennende å tenke litt over hvordan det kan være å være en astronaut, og da bruker vi Elton Johns låt "Rocket Man". Å forlate Jorda under så spesielle betingelser, og å være borte fra alt man kjenner og er glad i en lang periode, må være spesielt, og noen elever vil synes det er gøy å tenke litt høyt rundt dette.

Det er også et faktum at NASA i mange år brukte musikk til å vekke sine astronauter ute i verdensrommet. Av og til fikk astronautene selv velge låt, og "Rocket Man" og David Bowies "Space Odity" var visstnok blant deres favoritter, se for eksempel HER



Dette gjør du


  • Lytt til låta

Det er viktig at elevene kan se teksten når vi bruker låter på denne måten, for at de skal få med seg innholdet. Søk opp teksten på nettet, slik at elevene kan se på den mens de lytter til låta. Du finner den for eksempel HER. Den bør fortsatt vises når elevene etterpå skal snakke i grupper. Eller du kan dele den ut på et ark til hver gruppe.



  • Et raskt blikk på teksten i plenum
Generelt er det lurt å se raskt på slike tekster sammen, før elevene går i grupper. Her er nok teksten ganske enkel og grei, men noen elever vil kanskje trenge hjelp for å forstå enkelte ord.


  • Diskusjon i grupper

Elevene snur seg til en, to eller tre av naboene sine, og gruppa diskuterer teksten. Hver gruppe får utdelt en felles lapp med spørsmål, slik at låtteksten kan bli stående oppe. Litt nedenfor vinner du forslag til slike spørsmål for låta Rocket Man.


  • Oppsummering i plenum
Ta en kort oppsummeringsrunde til slutt. De som har lyst til å dele noen tanker rundt disse spørsmålene, får muligheten til det. Det kan også være interessant for alle å høre ulike innspill. 



  • Tiden det tar
Dette trenger ikke å ta lang tid, hvis læreren styrer tiden effektivt. Oppstart, lytting og et raskt blikk på teksten tar kanskje 7 minutter, gruppeprat 5 minutter og plenum kanskje 5 minutter.



Gruppeoppgaven






Har vi tid til dette, da?


Det må selvfølgelig den enkelte lærer vurdere. Men vær klar over at det å bruke låttekster på denne måten kan skape en ny interesse for det faglige temaet hos elevene. Slik kan vi bidra til at elevene opplever naturfag som mer relevant og interessant. Dette er verdifulle gevinster, og kan ikke bare måles ved tidsbruk.

Låter og videoer kan nå elevers følelser, og et litt teoretisk tema som verdensrommet kan settes inn i er mer konkret ramme. Vi har ofte sett at dette kan fenge elever. Plutselig diskuterer de ivrig, og på en helt annen måte enn om de bare hadde fått en liste med spørsmål. Noen elever synes ikke det er så lett å uttrykke meningene sine, eller finne ut hva de selv egentlig mener. Det kan være lettere å mene noe om hva som uttrykkes i en  låt, enn å finne ut hva man selv mener - eller tørre å uttrykke sin egen mening om et tema.

Prøv, da vel!

søndag 11. desember 2022

Ukas låt-tips nr 2 i desember

Ja til bruk av musikk i naturfag-timene! Og i andre fag, så klart. Den riktige låta kan skape en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. 


Ukas låt-tips: "Goliat"




Vi har tidligere skrevet om hvordan vi har brukt denne låta i klasserommet HER. Den passer for eksempel supert som en oppstart til et tema som bærekraftig utvikling

En tekstet video med låta  "Goliat" finnes på Youtube. Artisten Laleh synger låta si, men i videoen er ordene lagt i munnen på barn og unge mennesker - de som etter hvert skal ta over etter de som bestemmer i verden idag. Det visuelle i videoen er lyst og lett, og mange av barna ler mot oss. Likevel gjør setninger som "Vi ska ta øver världen ... göra jorden hel ... göra vattnet rent ..." og "Vi ska slåss mot Goliat!" et tankevekkende inntrykk når alle som synger ser rett i kamera - på oss - mens de synger. 

Du finner flere detaljer om organiseringen og forslag til spørsmål som kan diskuteres i lenken ovenfor. 

Lykke til!







søndag 4. desember 2022

Ukas låt-tips nr 1 i desember - "I am what I am"

Ja til bruk av musikk i naturfag-timene! Og i andre fag, så klart. Den riktige låta kan skape en litt annerledes setting, kanskje få fram følelser eller tanker, som gjør at elevene lettere lar seg engasjere i diskusjonen - og plutselig er ivrige deltagere i det som skjer. 


Ukas låt-tips - "I am what I am"



Denne gamle diskolåta blir vi ikke lei av, og vi synes den passer perfekt innenfor helse- og livsstilsspørsmål. Teksten kan sies å omhandle selvfølelse - jeg er bra nok som jeg er. Å diskutere selvfølelse og hva dette kan bety for spiseforstyrrelser eller hvor fornøyd man er med seg selv, kan være lettere når man tar utgangspunkt i en fiktiv tekst. Vi har tidligere beskrevet hvordan vi har brukt denne låta i klasserommet HER

Lykke til!

søndag 27. november 2022

Dybdelæring og pugging

Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. Pugging blir ofte sett på som en slags "overflatelæring" som tilhører fortiden. Selv mener vi at overflatelæring av typen å gjengi og huske fakta kan sees på trinn på veien mot å skape en mer helhetlig forståelse, nemlig nettopp dybdelæring. 

Vi mener at å repetere og memorere, har fremdeles sin plass i læringsarbeidet, siden man faktisk må ha en viss kunnskap om et emne før man kan bruke det man har lært på ulike måter. For eksempel er det viktig å forstå fagordene før vi kan bruke dem selv. 

Når vi skal la elevene memorere og teste seg selv på å huske hva de ulike fagordene betyr, finnes det arbeidsmåter som i tillegg stimulerer lærelysten. Dagens tips er arbeidsmåten Memory, en arbeidsmåte som har vært med oss helt siden vår  aller første bok i 2007.


Dagens tips: Memory

Læreren lager ett ark med fagord og ett tilsvarende ark med hva fagordene betyr. Hvert par av elever får utdelt ett gult og ett grønt ark. Rutene klippes opp og legges med teksten ned. Så er det bare å spille Memory på vanlig måte, og finne par - en gul og en grønn lapp som hører sammen. 


Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten på netsiden.naturfag.no, se HER.

Vår erfaring er at elevene synes Memory er både nyttig og gøy, og det er bestandig noen elever som vil ha med seg lappene hjem for å øver mer på egen hånd. 

Lykke til!

søndag 20. november 2022

Dybdelæring med "Sokrates-seminar"

Tidligere snakket man mye om undervisning og læring om hverandre. Nå forstår vi at det er læringen som er det sentrale. Og for at læringen skal gi mening, må kunnskapen lagres i varige strukturer i hjernen for at den ikke fort skal gå tapt. Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. 

Læring og lysten til å lære er tett sammenvevd. Dersom læreren konsentrerer seg om å formidle kunnskap uten å vurdere hvordan aktivisere elevenes mentale prosesser, gir det dårlige betingelser for læring. Er det noen arbeidsmåter som bedre legger til rette for varig læring, altså dybdelæring? Vi mener at arbeidsmåter som bidrar til at elevene selv vurderer og tar stilling til påstander gjør akkurat det.


I dag har vi lyst til å fortelle om "Sokrates-seminar", som er en arbeidsmåte fra den nye Engasjerende naturfag-boka tidligere i år. Selve arbeidsmåten er det imidlertid ikke vi selv som har funnet på, se ref nederst.



Sokrates-seminar


Elevene sitter i en indre og en ytre ring, og alle er vendt innover i sirkelen. 


Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten mer i detalj, se HER. NB! I dette innlegget kaller vi den samme arbeidsmåten for Sokrates-sirkel. 

Kort sagt går arbeidsmåten "Sokrates-seminar" ut på følgende:

Sokrates-seminar er en dialog om ideer, det er å stille spørsmål og sammen lete etter svar - på en systematisk måte. Det finnes ingen definerte roller for elevene, bortsett fra den som gis av plassering indre eller ytre ring. Det som foregår i den indre ringen er ikke en debatt, men en dialog der elevene sammen forsøker å forstå noe, se noe fra flere perspektiver og få en dypere forståelse ave et tema. Elevene i den ytre ringen observerer det som foregår. 

Dette er imidlertid bare et veldig enkelt sammendrag. Før du selv tester ut arbeidsmåten, bør du lese mer om detaljene i lenken ovenfor, for å kunne organisere både forberedelsene og selve seminaret på en tydelig og god måte.



Et konkret eksempel - om miljøgifter

En samtale om temaet miljøgifter kan for eksempel tenkes å gå slik. Dette eksemplet er hentet fra den nye Engasjerende naturfag-boka, og tar utgangspunkt i at elevene har sett på en kort film om miljøgifter i forkant av diskusjonen.

  • Elev 1: "Jeg ble veldig overrasket over at det er så mange miljøgifter i sminke og kremer og sånn."
  • Elev 2: "Ja, det ble jeg også. Og dette er jo helt vanlige produkter som vi bruker hver dag!"
  • Elev 3: "Når jeg har tenkt på miljøgifter før, har jeg liksom tenkt på industri og fabrikkpiper og ting som lukter vondt. Jeg har ikke skjønt at miljøgifter kan finnes i ting som vi kjøper for å bruke på kroppen vår. Eller mat som vi spiser. Jeg ble skikkelig overrasket, og synes det er litt skummelt."
  • Osv.
Husk å lese mer om Sokrates-seminar HER før du prøver selv. Lykke til!


Litteratur om selve arbeidsmåten:

Socratric Circles: fostering critical and creative thinking in middle and high school, av Matt Copeland, Stenhouse Publishers, 2005.

søndag 13. november 2022

"Dialog-spillet" kan bidra til dybdelæring!

Tidligere snakket man mye om undervisning og læring om hverandre. Nå forstår vi at det er læringen som er det sentrale. Og for at læringen skal gi mening, må kunnskapen lagres i varige strukturer i hjernen for at den ikke fort skal gå tapt. Målet i dag er dybdelæring, dvs. læring som varer over tid og som bidrar til forståelse av begreper og sammenhenger i et fag og på tvers av fag. 

Læring og lysten til å lære er tett sammenvevd. Dersom læreren konsentrerer seg om å formidle kunnskap uten å vurdere hvordan aktivisere elevenes mentale prosesser, gir det dårlige betingelser for læring. Er det noen arbeidsmåter som bedre legger til rette for varig læring, altså dybdelæring? Vi mener at arbeidsmåter som bidrar til at elevene selv vurderer og tar stilling til påstander gjør akkurat det.


Her kommer en arbeidsmåte vi ble kjent med på et kurs i en helt annen sammenheng, og som vi har justert slik at den kan brukes i klasserommet i begynnelsen av et tema. Denne arbeidsmåten har vi ikke skrevet om tidligere. 

 


"Dialog-spillet"



Hver gruppe får utdelt tre ulike ark - med tekstene Enig, Delvis enig og Uenig. 


I Dialog-spillet må elevene ta stilling til påstander og snakke sammen om et tema. Arbeidsmåten aktiverer forkunnskap og bidrar til at elevene vil forstå at det er viktig for dem å lære om temaet.  

 

Slik gjør du: 

·        Elevene sitter i grupper på 3-4. Hver gruppe får utdelt et ark med utsagnene Enig, Delvis enig og Ikke enig, se bilde ovenfor. I tillegg får de hver sin «brikke». Det kan være en liten gjenstand de finner i pennalet sitt, en liten stein, eller hva som helst, så lenge det er like mange unike gjenstander som gruppemedlemmer.

 

·         Gruppa får også tildelt 4-5 papirlapper med utsagn som de skal ta stilling til. Dersom man for eksempel skal jobbe med temaet bærekraftig utvikling, kan man gjerne ta noe dagsaktuelt for elevene, som for eksempel: 

 -     Det at strømprisen er så høy, beviser at vi bør satse på andre typer energikilder, som      kjernekraftverk 

-    Strøm produsert i Norge er fra vannkraft. Det er bra, siden det ikke er noen ulemper med vannkraft. 


-     Vi bør ikke ha en strømavtale med andre land. Vi behøver strømmen vi produserer selv. 


- Siden strøm i Norge er produsert ved bruk av en fornybar energikilde (vannkraft), er det ikke viktig å spare på strømbruk. 

 

  • Selve spillingen foregår internt i hver gruppe:

-      En elev i gruppa (den eldste eleven i gruppa, den med lengst hår, eller noe annet) tar et utsagn, leser det opp og forteller gruppa hvorfor hun er enig, delvis enig eller ikke enig i utsagnet. Hun tar sin brikke og plasser den på gruppas Enig-ark, Delvis enig-ark eller Uenig-ark for å vise det hun mener.


-      Eleven til høyre for den første eleven tar samme utsagn for seg og forteller hvordan hun selv tenker - hun kan være enig eller uenig med den første eleven. Her prøver man ikke å komme fram til «riktig» svar, men å ha gode samtaler rundt temaet. Denne eleven plasserer også sin brikke på ett av de tre arkene.


-       Etter en runde hvor man har hørt argumentene til de andre elevene på gruppa, er det lov til å endre mening og vise dette ved å flytte brikken sin til et annet av de tre arkene.


-      Til slutt er alle brikker plassert. Brikkene fjernes, og man går videre til neste papirlapp med et nytt utsagn. Da er det eleven til høyre for den første eleven som tar et nytt utsagn og leser det høyt. Og så videre.

 

Lykke til med å prøve Dialog-spillet!

 

søndag 30. oktober 2022

Har ukonsentrerte elever blitt et større problem enn før? Dagens tips er "Detektiv".

Vårt forrige tips var det velkjente arbeidsmåten Bingo, og denne uka kommer vi med et nytt tips: Detektiv! Flere lærere har fortalt oss at de strever med ukonsentrerte elever for tiden. Elevene strever med å holde oppmerksomheten over tid, og det er krevende å være i det litt tunge og kjedelige. Noen må stadig ta en tur på toalettet, og kommer kanskje heller ikke tilbake til timen. Er det kanskje flere av disse elevene nå enn tidligere, altså før koronaperioden? 

Det har jo vært krevende å være elev disse siste årene, med en lang og uforutsigbare korona-periode, og med en lærerstreik nå i høst, som også rammet en del elever. Det ville ikke være rart om denne perioden har påvirket en del elever.


Vårt tips: Prøv elevaktive arbeidsmåter!

Som alltid er vårt tips å ta i bruk elevaktive arbeidsmåter. Vi tror faktisk på at elevaktive arbeidsmåter kan skape en hel haug av positive effekter når de tas i bruk i klasserommet, for dette har vi erfart selv i mange ulike klasser. Og hvis du har mange elever som har vanskelig for å holde konsentrasjonen, vil vi nettopp foreslå at du har noen elevaktive arbeidsmåter på lur. Når du merker at elevene begynner å gå litt lei eller falle litt ut - DA bryter du av og går over til en av arbeidsmåtene, for eksempel Detektiv som vi har beskrevet nedenfor. Slik vil du skape et skifte i det som skjer, kanskje elevene får arbeide på en annerledes måte. Vår erfaring er at de elevaktive arbeidsmåtene oppleves som engasjerende for elever generelt, og at det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår. Det kan også bli lettere å klare å være i det mer tyngre faglige arbeidet når du vet at du skal gjøre noe helt annet etterpå.

Og så kan du jo følge opp neste time med å hinte om en ny elevaktiv arbeidsmåte, for eksempel slik: "Nå skal vi først bruke første halvparten av timen på temaet x, som jeg vet at dere synes er litt krevende. Men hvis dere jobber bra med dette, skal vi gjøre noe helt annerledes etterpå. Dere skal nemlig få LAGE noe!" Mange elever vil bli inspirert til ny innsats når de vet at de skal gjøre noe helt annet etterpå eller en annen dag.

Dagens tips: Detektiv 

Idag foreslår vi å prøve arbeidsmåten Detektiv, som vi tidligere har beskrevet HER. Elevene får teste seg selv på en uhøytidelig og spill-aktig måte, og vår erfaring er at mange elever elsker dette. Det kan også være godt å komme seg ut av "sitte ved pulten"-rollen. 

Lykke til!


                      Forberedelser til arbeidsmåten Detektiv


søndag 23. oktober 2022

Har ukonsentrerte elever blitt et større problemer enn før? Dagens tips 1

Selv jobber vi ikke i klasserommet lenger, men flere lærere - i ulike fag - har fortalt oss om elever som har vanskelig for å konsentrere seg nå for tiden. Elevene strever med å holde oppmerksomheten over tid, og det er krevende å være i det litt tunge og kjedelige. Noen må stadig ta en tur på toalettet, og kommer kanskje heller ikke tilbake til timen. Er det kanskje flere av disse elevene nå enn tidligere, altså før koronaperioden? 

Det har jo vært krevende å være elev disse siste årene, med en lang og uforutsigbare korona-periode, og med en lærerstreik nå i høst, som også rammet en del elever. Det ville ikke være rart om denne perioden har påvirket en del elever.


Vårt tips: Prøv elevaktive arbeidsmåter!

Vi gjentar oss litt her på bloggen og i bøkene våre, når vi stadig nevner elevaktive arbeidsmåter som en løsning på mange av utfordringene eller målene i skolen: elever som strever med faget, behov for mer variasjon, dybdelæring - prøv elevaktive arbeidsmåter! 

Men vi tror faktisk på at elevaktive arbeidsmåter kan skape en hel haug av positive effekter når de tas i bruk i klasserommet, for dette har vi erfart selv i mange ulike klasser. Og hvis du har mange elever som har vanskelig for å holde konsentrasjonen, vil vi nettopp foreslå at du har noen elevaktive arbeidsmåter på lur. Når du merker at elevene begynner å gå litt lei eller falle litt ut - DA bryter du av og går over til en av arbeidsmåtene, som for eksempel Bingo som vi har beskrevet nedenfor. Slik vil du skape et skifte i det som skjer, kanskje elevene får arbeide på en annerledes måte. Vår erfaring er at de elevaktive arbeidsmåtene oppleves som engasjerende for elever generelt, og at det er vanskelig å melde seg ut av det som foregår. Det kan også bli lettere å klare å være i det mer tyngre faglige arbeidet når du vet at du skal gjøre noe helt annet etterpå.

Og så kan du jo følge opp neste time med å hinte om en ny elevaktiv arbeidsmåte, for eksempel slik: "Nå skal vi først bruke første halvparten av timen på temaet x, som jeg vet at dere synes er litt krevende. Men hvis dere jobber bra med dette, skal vi gjøre noe helt annerledes etterpå. Dere skal nemlig få LAGE noe!" Mange elever vil bli inspirert til ny innsats når de vet at de skal gjøre noe helt annet etterpå.

Dagens tips: Bingo 

Bingo er en kjent arbeidsmåte for mange lærere, og vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Elever synes ofte det er moro å teste seg selv på en uhøytidelig måte, og det kan være fint å ha tryggheten i å være i et par. Og læreren kan fint bruke en bingo fra i fjor, eller en som en annen lærer har laget. Da tar det ikke lang tid å forberede en runde med bingo.

        Bingo!

søndag 16. oktober 2022

Tilpasset opplæring - helt av seg selv!

Tilpasset opplæring i praksis

Dette med "tilpasset opplæring" har alltid vært et mysterium, når vi vet at en lærer i løpet av en uke møter mange ulike elever, kanskje hundre eller flere, hver med sine utfordringer og behov. For hvordan skal det være mulig å "se" enkeltelever slik som det er beskrevet i skolens læreplan? At hver elev skal få arbeide ut fra eget nivå og egne forutsetninger høres unektelig ganske utopisk ut, for en som har erfart skolehverdagen.


Elevaktive arbeidsmåter kan være svaret her også

Det er da vi kan glede oss over at de elevaktive arbeidsmåter sørger for tilpasset opplæring helt av seg selv, altså uten at læreren må gjøre noe ekstra på forhånd eller underveis. I disse arbeidsmåtene er rammene og målene gitt av læreren, mens det er elevene som gjør arbeidet. Elever med ulike ferdigheter og behov kan fint jobbe innenfor de samme rammene, men likevel arbeide på ulike nivåer. Noen elever vil ha lyst til å trå til litt ekstra eller presse seg lenger, mens andre kan ha nok med å gjennomføre, eventuelt med støtten i en eller flere andre elever. Læreren er gjerne frikoblet, kan følge litt med og eventuelt støtte opp under elevers ulike innsats.

Med elevaktive arbeidsmåter kan vi altså ta vare på elever som er på mange ulike faglige nivåer - samtidig. Uten at læreren må gjøre noe ekstra. 


En historie fra virkeligheten

Bildet nedenfor viser et "kreativt produkt", som vi har kalt denne arbeidsmåten i bøkene våre, hvor oppgaven var å lage en modell av en celle. Disse elevene valgte å legge inn ekstra innsats, og overrasket både lærer og medelever da de kom på skolen neste dag med en nystekt "celle-pizza" med alle organeller på plass. Også så stolte som de var over det de hadde fått til!

En celle-pizza, med alle organeller på plass - og for å gjøre resultatet ekstra tydelig, er organellene merket ved hjelp av tannpirkere og fargede papirlapper. 


søndag 9. oktober 2022

"Kan dette fungere for min klasse?"

Vi forfatterne av Engasjerende naturfag-bøkene har mange forslag til elevaktive arbeidsmåter som lærere i alle fag kan bruke med elever i alle aldre i klasserommene sine. Med bakgrunn i vår egen erfaring som lærere har vi forsøkt å være tydelige og praktiske i våre beskrivelser, slik at arbeidsmåtene lett kan tas i bruk. 

Men: Det er likevel den enkelte lærer som må vurdere hva som vil fungere for eget behov eller for den enkelte klasse. For eksempel læreren som ville prøve Steinleken: "Jeg har en litt urolig klasse, og tenkte at dette ville være midt i blinken for dem. Ut i frisk luft og bevege på seg, og med litt tidspress og sånn! Men jeg så også at det kunne bli vanskelig for disse elevene å holde styr på flere ulike hvite ark sånn i farta, og valgte derfor å lage oppgavearkene i ulik farge for hver oppgave. Jeg synes dette fungerte veldig fint!"

Et lurt grep som ikke vi hadde tenkt på. Vi heier på dere lærere som vil prøve en av arbeidsmåtene, men som gjør egne justeringer når dere synes at det trengs!

Dagens tips er nettopp arbeidsmåten Steinleken, for fremdeles er det gode muligheter for en liten tur utenfor skolebygningen, med test-deg-selv og bevegelse. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Du finner den også i den nye Engasjerende naturfag-boka, som kom ut våren 2022

Lykke til!

Fargede arbeidsark hadde vi også tenkt på, men ikke at det kunne være lurt å ha ulike farger på de ulike postene - gult på Oppgave 1, rosa på Oppgave 2, grønt på Oppgave 3, osv.


onsdag 7. september 2022

Hvor ble det av nettstedet til den nye "Engasjerende naturfag"-boka?



Godt spørsmål

"Flott med den nye boka, men hvor er nettstedet med bokas eksempler i utskriftsvennlig format?", var det noen som lurte på. 

Dette var et godt spørsmål, og det viser seg at bokas nettsted dessverre ikke er ferdig enda. Men det skal komme i løpet av høsten. Det er Cappelen Damm som ordner med nettsiden, og de har dessverre ikke hatt kapasitet til å få gjort denne jobben i løpet av sommeren, slik det egentlig var planlagt. 


Her kan du finne de nye arbeidsarkene etter hvert

Nå får vi høre at nye arbeidsark til Engasjerende naturfag (2022) vil bli lagt på det gamle nettstedet etter hvert som de er klare, og inntil nytt nettsted er opp og går. 


Du kan også lage arbeidsark selv, såklart!

Så godt som alle eksemplene i den nye Engasjerende naturfag-boka er helt nye, og alle er tydelig beskrevet i den nye boka. Enn så lenge kan du selv raskt lage egne arbeidsark basert på dette, men det blir selvfølgelig mer praktisk å få det hele servert i fullstendig og utskriftvennlig format.


Lykke til!

lørdag 27. august 2022

Med elevaktive arbeidsmåter skaper vi varierte timer!

Vår erfaring er at elever ønsker å arbeide på forskjellige måter. De ønsker seg variasjon! Mange lærere legger da også stor vekt på å la elevene arbeide på ulike måter. Elevaktive arbeidsmåter passer naturlig inn her, siden elevene får være aktive på mange ulike måter - ved å snakke, lytte, diskutere, lage noe, presentere, organisere fagstoff, bruke musikk eller bilder på ulike måter, og så videre. Her tror vi det også hjelper at de elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer har NAVN. Se for eksempel de tretten navnene på arbeidsmåter i bildet nedenfor. 



Når arbeidsmåtene har navn, bidrar de til å skape en opplevelse av variasjon

Vi tror at navnene på arbeidsmåtene gjør at arbeidsmåtene blir tydelige strukturer som elevene blir godt kjent med i løpet av et skoleår: 
  • "Jeg liker godt å arbeide med Spisebrikke, for da får jeg tegne stoffet, liksom."
  • "Finn en guru er supernyttig i forkant av en vurdering. Jeg føler at jeg får oversikt over temaet."
  • "Lærer, kan vi ikke gjøre Bruk rommet! på dette temaet også?"
  • "Fem på gata var kjempegøy!"
Kanskje hjelper navnene elevene til å se at man har arbeidet på mange ulike måter underveis? 

Dagens tips

Prøv for eksempel arbeidsmåten Bruk rommet!. Vi har tidligere beskrevet denne arbeidsmåten HER. Elevene nå opp av stolene og røre på seg. Gjennom Bruk rommet! får de erfare på en litt annerledes måte at et spørsmål ikke nødvendigvis har ett riktig svar, og at en sak kan sees fra flere sider. 

Lykke til!